Hva skjer egentlig hvis alt går skeis, moderne teknologi forsvinner og du blir stående helt alene? Hvordan hadde du klart deg?
Hva skjer egentlig hvis alt går skeis, moderne teknologi forsvinner og du blir stående helt alene? Hvordan hadde du klart deg? (Bilde: Montasje: Shutterstock/Tek.no)

De er ikke akkurat speidere, men de er alltid beredt

Møt prepperne; de som overlever når du dør.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Han eller hun er kanskje naboen din. En vennlig fyr som hilser og smiler når dere møtes. Men han har en hemmelighet. Han er prepper; av engelske prepared – forberedt. Survivalist er en annen betegnelse som benyttes. I kjelleren hans er det lagret tusenvis av liter med ferskvann, hermetikk og annen mat til mer enn ett år, drivstoff til bil og strømaggregat, våpen og radiokommunikasjon. Han har gjort noe du ikke har gjort: Lagt til rette for å overleve de katastrofescenarioene han mener kan komme. Og ikke forvent at han vil hjelpe deg dersom katastrofen kommer. For da vil alle være seg selv nærmest. Og prepperne er de som overlever.

Konstant katastrofe

Vi lever stadig lengre. Matproduksjonen per hode har i etterkrigstiden økt praktisk talt hvert eneste år, og flere sykdommer som gjorde store innhogg i menneskeheten er i dag bortimot utryddet. Summa summarum: Vi har aldri hatt det bedre. I Norge kan du forvente å leve i 80 år dersom du er mann, og i 84 dersom du er kvinne.

Survivalist
n: noen som prøver å sikre deres personlige overlevelse eller overlevelse av deres gruppe eller nasjon”

Fra w3dictionary.org

Men slik er det ikke overalt. Bor du for eksempel i Zambia eller i Angola, blir ting fort annerledes: I hele 15 afrikanske land har du mer enn gjennomsnittlig flaks om du får feiret 50-årsdagen din. Av de 40 landene nederst på levealder-lista ligger 39 i Afrika. Rundt 200 år med kolonisering, utbygging og påfølgende selvstendighet og nødhjelp ser altså ikke ut til å ha hatt noen positiv effekt. 

Årsakene til dette er naturligvis mange: Tilgang til mat og vann, vern mot sykdommer og skader, religiøs ekstremisme, diktaturer, terror og terrorstater. En eller flere av disse faktorene leder også gjerne til en spiral av generell idioti som gjør det umulig å drive et fungerende samfunn med rettsvesen, transport og generell infrastruktur og grunnleggende statlige tjenester. Det er også mulig å kjøre en velfungerende stat i grøfta bare man legger inn tilstrekkelig med innsats. Zimbabwe gikk i løpet av under 20 år fra å være det sørlige Afrikas kornkammer til å bli et land med hyperinflasjon, sult og kriminalitet.

Men i Norge er vi trygge, ikke sant? Samfunnet vårt er like stabilt som grunnfjellet det er bygd på, og nordmenn er sindige folk som ikke lar seg vippe av pinnen så lett.

Ikke alle er enige i det.

Vil overleve 

Det er mulig at hendelser gjør at du må forflytte deg til fots. Derfor er mange preppere innbarkede friluftsfolk.
Det er mulig at hendelser gjør at du må forflytte deg til fots. Derfor er mange preppere innbarkede friluftsfolk. Foto: Shutterstock

Et godt stykke inn i den tjukkeste granskauen på Hedmark bor ”Oddvar”. Han er en sosial og hyggelig fyr på drøyt 50 år, og med sunne hobbyer. Han har bakgrunn som fallskjermjeger, og er ivrig jeger og fisker. Og prepper på sin hals. Hver måned setter han av 10 % av lønna til prepping. Det har han gjort i 25 år. 

– I Norge blir vi ennå sett på som særinger, sier Oddvar. – Men jeg har til dels arvet denne holdningen fra min far og farfar. De opplevde nytten av dette under krigen, da farfar hadde hageflekk i en hageby, kaniner og høns i bakgården og så videre. De led ingen nød, og han hadde også vannfiltreringssystemer, og våpen til jakt og selvforsvar. Så dette har jeg fått inn med morsmelka, forteller han.

I dag har han tatt dette noen steg lengre. Hans gruppe har tilgang til bunkere (tidligere mobiliseringslagre fra Forsvaret), og har samlet opp medisiner og alskens utstyr. De ser også både på gammel og ny matteknologi som alger, manna og spirer av alle slag. De tar sikte på å kunne forsyne samtlige i lokalsamfunnet sitt i tilfelle krise, uansett om de er preppere eller ikke. 

– Gruppen vår vil, som de fleste andre i miljøet, være anonyme. Det er mange gode grunner til det, sier ”Oddvar”. – Folk skal blant annet ikke vite om lagrene våre, siden det øker faren for at vi blir robbet dersom noe skjer. 

”Oddvar” opplever også at mange er skeptiske til tankegangen til preppere.

Førstehjelpsutstyr, papirkart og magnetisk kompass er enkelt og viktig utstyr – om da ikke polene bytter plass….
Førstehjelpsutstyr, papirkart og magnetisk kompass er enkelt og viktig utstyr – om da ikke polene bytter plass…. Foto: Shutterstock

– Mange tror at alt vil ordne seg dersom noe skulle skje. De stoler blindt på at storsamfunnet tar vare på dem, nær sagt uansett. Derfor er de ikke lengre selvforsynte, slik vi var tidligere. Så det er to ting vi ikke liker: Robbing og mobbing, konstaterer ”Oddvar”.

Ville Vesten

I USA er prepping mye mer vanlig enn i Europa. Det skyldes i hovedsak at de hadde et tettere forhold til den kalde krigen, men også at folk i USA generelt har en annen mentalitet enn i Europa. Vi har primært skytevåpen, feller og snarer for jakt. Våpentettheten i Norge står ikke tilbake for den i USA, men antall drepte av vådeskudd og overlagt skyting er langt lavere hos oss.

Sannsynligvis vil en krisesituasjon være atskillig mer prosaisk og kjedelig enn selv den dårligste Hollywood-filmen om emnet. Om du da ikke bor i USA, og er litt mer paranoid enn gjennomsnittet.
Sannsynligvis vil en krisesituasjon være atskillig mer prosaisk og kjedelig enn selv den dårligste Hollywood-filmen om emnet. Om du da ikke bor i USA, og er litt mer paranoid enn gjennomsnittet. Foto: Shutterstock

Det logiske tankespranget fra å ha en Colt i beltet til selvforsvar, til det å bygge en bunker eller et fort med nødproviant er ikke spesielt langt. Derfor er den generelle USA-prepperen gjerne mer opptatt av å forsvare seg mot andre med våpen enn å bruke geværene til jakt.

En annen prepper, ”Roger”, var for rundt ti år siden mer aktiv i miljøet enn han er i dag. Nå har han senket skuldrene litt, men er fremdeles forberedt på mange eventualiteter.

– Min personlige prepping går ut på å ha et lager av hermetikk og tørrvarer, våpen og ammunisjon i ulike kalibre til ulike formål, vannkanner og vannrenseutstyr i beredskap, forteller han. – Jeg bruker ikke mye tid på dette lenger, men tenker at jeg ved enkle grep har sørget for at jeg og min familie kan være en ressurs for naboer og samfunnet rundt meg, heller enn en som må hjelpes i en krisesituasjon. Det er egentlig det viktigste, uavhengig av hva slags scenario man måtte bekymre seg for. Folk som på død og liv vil holde forberedelsene hemmelig og i en krise sitte og vokte sitt personlige lager mens naboene foregår omkring dem har jeg lite sans for. No man is an island, mener ”Roger”. 

"Oddvar" er egentlig enig, bortsett fra at han vil holde lagrene hemmelige. – Vi må hjelpe hverandre best mulig, og holde samfunnet i gang så vi overlever en krise så lenge som nødvendig, sier han. 

”Roger” tror at det er mange preppere som har gjennomgått samme prosess som ham selv. Mange har kanskje begynt å preppe med utgangspunkt i en bestemt bekymring for et spesifikt scenario, og så har de senket skuldrene etterhvert, men opprettholdt en generell beredskap.  

Her er verktøyene

Listene over hva du trenger kan nesten være uendelige. Årsaken er at vi har stadig flere hjelpemidler som vi mener er ”uunnværlige”.
Listene over hva du trenger kan nesten være uendelige. Årsaken er at vi har stadig flere hjelpemidler som vi mener er ”uunnværlige”. Foto: Shutterstock

Det er ikke småtteri som ”Oddvar” og andre preppere er utstyrt med for å takle en kommende krise. Men når du tenker deg om, er det heller ikke småtteri vi har gjort oss avhengige av i vårt moderne samfunn. 

  • Får du ikke ren luft, vil du dø veldig raskt. Derfor har mange preppere montert luftfiltre med pumper i tette rom.
  • Vanntilførselen er også ekstremt viktig. Mange har derfor vannreservoarer, og ikke minst renseutstyr som også kan brukes under forflytning. Dette omfatter rense-sugerør som gjør at du kan suge vann fra sølepytter.
  • Maten er gjerne frysetørkede produkter og hermetikk (lang holdbarhet), men også egenproduserte varer.
  • Bytting av varer og tjenester er svært viktig for preppere. Alle har sin spesialitet: Birøkting, hjemmebrenning, ølbrygging, bytte av kompetanse, tjenester og utstyr. Det er også viktig at alle får opplæring i å bruke utstyr.
  • Drivstoff til kjøretøy og aggregater, samt oppvarming (ved) er essensielt.
  • Våpen til jakt og selvforsvar.
  • Fysisk form er en del av forberedelsene. Kanskje du må forflytte deg på kort varsel. Da må du også ha:
  • Ferdig pakket ryggsekk med ”bugout-kit” med kniv, våpen, klær og tre dagers forbruk av mat og vann. Gode sko og klær hører med, samt gassmaske og kanskje en sykkel.
  • Medisiner og førstehjelpsutstyr. En geigerteller måler ioniserende (radioaktiv) stråling, og jodtabletter reduserer farene av strålingen. Antibiotika kjøper du reseptfritt i akvariebutikker (fiskeantibiotika).
  • Kommunikasjonsutstyr som vanlig radio, VHF-sender og annet elektronisk utstyr og reservedeler oppbevares i et faradaybur som skjermer mot elektromagnetisk puls (EMP).
  • Bilen din bør være av eldre modell, uten mikrochips, for slike svis i filler av en EMP.
  • Rullerende logistikk for mat når du mener at du har nok. Du kan gjerne ha mat for ett år.
  • Våpen til jakt og selvforsvar.
  • Bunker/forsterkede rom som beskyttelse og barrikade.
  • Egen jordflekk til dyrking av mat og husdyrhold.
  • Gull eller verdisaker som bytte- og betalingsmidler. Noen mener at dette ikke vi ha noen verdi i mange krisesituasjoner. Men likevel…

Ulike reaksjoner

Jens Stoltenberg sa følgende til VG Nett 2. november 2012 i forbindelse med Fukushima-utslippene i Japan: ”Alle må være forberedt på å klare seg selv i en naturkatastrofe, fordi det kan ta tid før myndighetene kan tilby hjelp. Lærdommen fra naturkatastrofer er at man kanskje må greie seg noe lengre selv, inntil hjelpen kommer fram”.

Stoltenberg var i Tokyo og besøkte det store katastrofesenteret. Her kunne vanlige japanere komme og lære hvordan de skal overleve i opptil 72 timer på egen hånd, dersom katastrofen rammer. 

En tredje prepper, ”Jon”, har filosofert litt omkring hvordan folk i ulike land reagerer på katastrofetilstander.

– I Japan reagerer de fleste behersket og disiplinert. Det har vi sett både i Hiroshima og Nagasaki, og sist under tsunamien. I Vesten har vi nok litt mindre disiplin, og andre steder ser vi at folk reagerer med gråt, sinne, skrik og skrål. Reaksjonsmønstrene er åpenbart forskjellige fra kultur til kultur, mener han.

Stoltenberg sa at mye av kunnskapen fra Japan er overførbar til Norge, men han ville ikke sette en lignende tidsgrense for hvor lenge man må klare seg selv. ”Det er helt avgjørende at alle er forberedt på at de kanskje må greie seg på egenhånd en periode før myndighetene når fram med hjelp. Vi må se på hva folk kan gjøre selv for å øke katastrofeberedskapen. Dette er et av mange store og små tiltak som vi har til vurdering, sa han. 

Mange tjente penger på Y2K-feberen før årtusenskiftet, blant annet ved å skrive bøker om fenomenet. Lite skjedde, men alt ståket gjorde at flere fokuserte mer på hvor sårbare vi har blitt som følge av digitaliseringen av samfunnet. Så resultatet ble til noe nyttig.
Mange tjente penger på Y2K-feberen før årtusenskiftet, blant annet ved å skrive bøker om fenomenet. Lite skjedde, men alt ståket gjorde at flere fokuserte mer på hvor sårbare vi har blitt som følge av digitaliseringen av samfunnet. Så resultatet ble til noe nyttig. Foto: Skjermdump

Y2K-panikk

Hva er risikoen? 

Fare defineres ofte som et produkt av risiko og konsekvens, og blant annet Det Norske Veritas bruker denne formelen flittig under sine beregninger. Enkelt sagt innebærer den at dersom du skal hoppe over en kløft, og den er dyp, blir konsekvensene store dersom du ikke klarer hoppet. Men dersom kløften er veldig smal, er risikoen for å falle ned minimal = liten fare. Og tilsvarende dersom den er veldig bred, men bare er en halvmeter dyp. 

Så hva er risikoen for at en katastrofe skal ramme oss? Noen steder på Jorden er katastrofetilstand en del av hverdagen, til tross for alt som har blitt gjort for å forhindre det.

”Oddvar” har utarbeidet en slags liste over potensielle scenarier i Norge:

– Det er vrient å spå, og spesielt om fremtiden, sier han med et smil. – Men noen hendelser er mer sannsynlige enn andre, og sammenlagt representerer de en risiko som jeg mener vi må ta på alvor. For det er ikke bare frykten for krig vi skal fokusere på, men risikoen for andre katastrofer, mener han.

– Dette er ingen matematisk liste, og sannsynligheten for at hendelser inntreffer – og konsekvensen av dem – har uendelige variabler. Men dette gir i det minste en skisse over aktuelle problemstillinger.

Lista går fra mindre alvorlige til mer katastrofale hendelser – stort sett:

Nederst kan vi tenke oss hendelser med forsynings- eller transportkollaps grunnet strømbrudd, drivstoffmangel eller økonomiske kriser. Kjølelagre og frysebokser slutter å fungere, og maten blir ødelagt.

Generell økonomisk kollaps kan også føre til kriser; i hvert fall midlertidig.

 Vi kan også forestille oss at hacker-virksomhet og/eller cyber-krigføring kan føre til store skader på samfunnsstrukturen. – Blant annet blir Forsvaret utsatt for flere hundre data-angrep hver eneste dag, sier ”Oddvar”. – I dag blir kraftverk fjernstyrt via Internett og GSM-telefoner. Kommer uønskede folk inn på disse linjene, kan veldig mange bli strømløse veldig fort.

Videre har flyktningsstrømmer og store folkevandringer som kan overvelde hele samfunnsmaskineriet, samt tradisjonelle terrorangrep, for eksempel med ”skitne bomber” og radioaktivt nedfall, og naturligvis en krig med eller uten kjernevåpen. 

På siden av dette finner vi utbrudd av ulike epidemier, og geologiske hendelser som polskifte (et tenkt scenario der nord- og sørpol bytter plass), klimaendringer og utbrudd fra supervulkaner. Det finnes flere slik på kloden, blant annet én i Yellowstone nasjonalpark i USA, og én enda større i New Zealand.

Elektromagnetiske pulser fra verdensrommet – primært fra Sola – vil kunne ødelegge enorme mengder elektronikk, og kunne ta ut såkalte ”hjørnemaster” som er essensielle for både strømlevering og kommunikasjon. 

Mange preppere er også opptatt av klimaendringene og ekstremvær, og noen av dem mener til og med at jordkloden allerede ødelagt, og at alt håp er ute. 

– Verdenskrig med kjernevåpen og supervulkaner er nok noen av de verste hendelsene, mener ”Oddvar”. – En atomvinter etter noe slikt, kan vare i over ti år. Men uansett hendelse vil kaoset etterpå først og fremst ramme store byer og der det finnes store folkemengder.

Der får du også selvforsterkende effekter, med panikk og hysteri.

Det er ikke fritt for at prepperne blir gjort narr av, og noen ganger er det kanskje som fortjent.

I 1999 mente flere oppegående folk at verden ville kollapse 1. januar 2000 fordi mange datamaskiner ikke ville takle overgangen til et nytt årtusen. Dette klarte mange å tjene penger på. Det ble solgt Y2K-gullmynter av flere overlevelsesfirmaer. De kunne brukes når verden gikk under, men hva de skulle brukes til var litt uklart. Som kjent gikk ikke verden under, men det hindret ikke mange å ta ekstreme forholdsregler. En dyktig ingeniør solgte alt han eide, og forskanset seg i ei hytte høyt oppe i de sveitsiske alpene. Flere gjorde tilsvarende ting, og det ble solgt ”overlevelses-sett” med alle mulige og umulige remedier. Det ble utgitt flere bøker om emnet, og ekspertene var veldig uenige om hva som ville hende under det spesielle årtusensskiftet.

Veldig lite skjedde. Noen få datasystemer fikk hikke, men verden var ganske raskt i gjenge igjen. Ingeniøren dro ned fra fjellet sitt og pustet lettet ut i likhet med mange andre. Men de aller fleste ga blaffen, da som nå.

– Prepping i tilfelle økonomisk kollaps er jo et interessant tema, sier ”Roger”. Å eie fysisk gull kan ha noe for seg, men de fleste er enige om at det viktigste er å redusere risiko for personlige økonomiske problemer ved å nedbetale gjeld (sikre seg mot sterk renteoppgang), skaffe seg trygge jobber og eie egen bolig. Når dette er på plass, kan man sikre seg mot ulike kriser ved å investere i aktiva som enkelt kan omsettes dersom økonomien kollapser. Mange preppere regner med at hermetikk, ammunisjon, medisiner, alkohol, batterier og andre forbruksvarer som såpe, deodorant og dopapir er minst like lurt å ha i bakhånd som betalingsmiddel som gull og sølv, forteller han. 

Råd fra myndighetene

Når du ser på hva som trengs for å kunne ”overleve” de fleste situasjoner, får du også et innblikk i hvor komplisert vår verden har blitt. Mange av tingene som du ser på som en selvfølge må du finne nye løsninger på. Er strøm og vann borte over tid, vil mange få alvorlige problemer. Folk kan fryse i hjel i hus uten vedfyring, og det er forbløffende hvor hjelpeløs man blir uten vann. Mange ville foretrekke å ha vann i stedet for strøm hvis de fikk velge. 

Tore Drtina er seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som også leder Sivilforsvaret.

– Før 2. verdenskrig hadde vi mer selvberging, opplyser han. – Krigen ble et veiskille, og viste oss også hvor viktig det var å kunne klare seg selv. Etter krigen var forsyningslinjene sårbare og ustabile, og upålitelig strømforsyning gjorde at bønder og andre som hadde behov for el-forsyning anskaffet aggregater. Og blant annet på grunn av den kalde krigen oppfordret myndighetene folk til å ha et kriselager med holdbar mat. 

I disse dager er kriselagrene i stor grad flyttet til hytta eller båten, men de offisielle anbefalingene fra Sivilforsvaret er stort sett de samme som under den kalde krigen.

– Det dreier seg om å dekke basisbehovene – mat, lys og varme, slik at vi overlever, sier han.

– Og Y2K-bekymringene førte til noe bra, nemlig at vi fikk mange nyttige risiko- og sårbarhetsanalyser. I det hele tatt har det blitt mer fokus på disse viktige tingene de siste 15 årene.

DSB har egne nettsider for privatpersoner, sikkerhverdag.no, hvor du også får råd om hvordan du kan være bedre rustet mot mer hverdagslige hendelser. Sidene er ikke helt på prepper-nivå, men kan vel snarere sies å summere et minstemål av tiltak du bør gjennomføre som en ansvarlig borger.

Men det betyr ikke at DSB tar lett på jobben sin. De har nettsider som redegjør for det nasjonale risikobildet, og her kan du dykke dypt ned i risikoer som DSB har analysert. 

Psyko-preppere?

Det finnes flere filmer og romaner som beskriver preppere som mer eller mindre gale bygdetullinger. Hvor rettferdig og riktig dette er under andre himmelstrøk er ikke godt å si, men jeg har ennå til gode å treffe en norsk prepper som ikke spiller med alle kortene i stokken, for å si det slik.

Det er også vanskelig å argumentere imot scenarioene og mottiltakene: Noen av hendelsene kan virke søkte, og andre er ting man kanskje ikke ønsker å overleve. Men alle de andre tingene, som kanskje ikke er særlige sannsynlige hendelser hver for seg, kan – kan – til sammen utgjøre noe man burde beskytte seg mot. Kanskje. 

– Jeg er litt bekymret for en del av dagens barn og ungdom, sier ”Oddvar” mens han smiler og rister på hodet. – De vet jo knapt hvordan en fisk ser ut, og de kan i hvert fall ikke bløgge den. Jeg var borti en tenåring som sluttet å spise fisk fordi hun plutselig fant ut at den hadde hode og øyne. Slike mennesker vil få problemer dersom velstandssamfunnet rakner rundt dem. 

Dersom man skal ha seg en hobby, er prepping kanskje ikke det verste man kan drive med. Likevel har de fleste nordmenn et avslappet forhold til disse tingene, og ser litt skrått på de med vannbasseng i kjelleren og et halvt tonn tørkede bønner på låven. Og sier kanskje det samme som jeg hørte her om dagen:

”Er du bekymret for at du ikke får tak i en liter melk i morgen, kjøper du bare to liter i dag.

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen