Den første standardiserte båndmaskinen, IBM 726. Bilde: IBM

Databåndet fyller 60 år

Forløperen til harddisken har bursdag, og brukes fortsatt den dag i dag.

De siste årene har de toppmoderne SSD-ene vært den store snakkisen på lagringsmarkedet. Der er utrolig raske, robuste og lydløse, men prisen gjør at harddisken fortsatt er å foretrekke for lagring av store filer, for folk flest.

Selv i dagens form er harddisken en relativt moderne sak, men det finnes også en tredje form for lagring som fortsatt er populær. Du har sikkert sett de store hjulene som spinner bak glassdører på store og runge maskiner i eldre filmer.

Vi snakker om databåndet, som denne måneden fyller 60 år. Og tross alderen er det neppe på vei ut med det første.

IBM satt standarden

De første databåndene ble tatt i bruk allerede i 1951, men det var først når IBM kom på banen året etter med sin teknologi at selve standarden ble satt. Den første lagringsmaskinen het IBM 726, og var i sin tid en imponerende maskin som kunne lagre opp til hele 2,3 MB med data.

Arkiveringsrobot fra 1995. Bilde: IBM
Arkiveringsrobot fra 1995. Bilde: IBM

Utviklingen fortsatte og i 1984 ble de store hjulene med bånd ble skrotet og erstattet av formatet som i dag brukes – kassetter. Da ble det langt enklere å jobbe med databåndene, som i sin tur ledet til at man på nittitallet laget et automatisk arkiveringssystem. Her var det roboter som hentet ut kassettene fra maskiner før de ble sortert og satt vekk for lagring.

I 1995 økte kapasiteten på databåndet, og med introduksjonen av IBMs Magstar 3590 ble det mulig å lagre 60 GB med data på én kassett. Det var mer enn ti ganger mer enn løsningene som frem til da hadde eksistert. Ved tusenårsskiftet rundet man den magiske 100 GB-grensen.

Teknologien lever videre

Du skulle kanskje tro at et lagringsmedium basert på kassetter og magnetiske lagringsbånd ville være utfaset nå i 2012, men de er fortsatt i bruk. Skal du lagre spinnville mengder data, gjerne der det eneste formålet er sikkerhetskopiering og arkivering, er databånd en god teknologi.

Forskere jobber fortsatt med å forbedre både ytelsen og kapasiteten til båndene, og IBM selv sier at de nå jobber med å få klemt inn 100 milliarder bit på hver kvadrattomme bånd. Det er et godt hopp opp rekorden som ble satt i 2010, i underkant av 30 milliarder bit.

IBM har faktisk en avtale med DOME-prosjektet gående, verdens største radioteleskop. Når det blir operativt i 2024 er det det forventet at det vil hope seg opp mellom 300 og 1500 petabyte med data årlig – data som skal lagres på databånd.

Sitter du med noen databånd i hjemmet, eller bruker du det på jobb? Del dine tanker og historier i forumtråden under!

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen