Test

Cusack sliter

Vi har alle hørt om Irak-krigens soldater som med sin død etterlater koner og barn. I "Grace Is Gone" spiller John Cusack en etterlatt ektemann. Hvordan skal nyheten formidles til døtrene?

En helt spesiell kjøretur

De to unge døtrene til Stanley Philipps aner så vidt at det er noe som er gale, når deres far helt impulsivt foreslår en kjøretur og ber dem glemme skolen for noen dager. Han sier at alt er i orden, men det han ikke makter å fortelle døtrene sine er at deres mor nylig har omkommet i Irak. Stanley selv har bare visst det i noen timer, og kjemper tappert for å holde seg så normal som mulig. En kjøretur til fornøyelsesparken "Enchanted Gardens" skaper et lite pusterom for Stanley, men han vet at nyheten ikke kan utsettes for lenge.

Stanley har dårlig nytt for sine døtre.
Stanley har dårlig nytt for sine døtre.

Cusack bærer filmen

Dermed er det duket for en gravalvorlig film som våger å konfrontere mange av de vanskelige emosjonelle øyeblikkene, som når nyheten først mottas av Stanley. Da avhenger alt av Cusack og hans skuespillerevner, og filmen står i fare for å falle gjennom. Men Cusack gjør jobben sin svært bra, og "Grace Is Gone" er reddet.

Filmen kan oppsummeres i én eneste setning, varer i 80 minutter, og inneholder en mann som kanskje eller kanskje ikke skal gråte i løpet av de 10 neste sekundene. Dersom man skal være svært streng, finnes det grunnlag for å si at "Grace Is Gone" er i tynneste laget. Likevel føles det egentlig helt riktig å gjøre det slik. Handlingen er kuttet helt til beinet, og er hele tiden rett på sak.

Enkelte vil kanskje savne mer dybde i Cusacks rollefigur, kanskje for mye er kuttet ned? Mer psykologisering, mer følelsesmessige utbrudd, kanskje en scene hvor Cusack sier rett ut hva han tenker? I denne filmen har man uansett valgt å bare observere Cusack, og det passer meget bra.

Dårlige nyheter kan vente.
Dårlige nyheter kan vente.

Ingen tåreperse

Selv om alvoret ligger på overflaten hele tiden, og filmen helt åpenbart appellerer til tårene hos seeren, er det aldri overdrevet eller oversentimentalt. Underspill kan være et tegn på usikkerhet rundt skuespillerne, men uansett hva som er årsaken tjener filmen på det.

Den har da også sine genuint rørende scener, som når Stanley ringer hjem til telefonsvareren og later som om beskjeden han legger igjen kan høres av sin kone: «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre». Det er så enkelt og effektivt, og slike scener hever nivået på filmen betraktelig.

Musikk av Clint Eastwood

Selveste Clint Eastwood har laget musikken, og dermed er det konstant gitartafsing i bakgrunnen, akkurat som i Eastwoods egne filmer. Dette har ofte en tendens til å bli noe irriterende, men i "Grace Is Gone" er den ikke så lett å merke. Da er det rimelig å anta at musikken bygger naturlig rundt handlingen, og den er akkurat like lite pompøs og påtrengende som filmen i seg selv.

Konklusjon

"Grace Is Gone" er en film med svært lettfattelig opplegg, og er over på 80 minutter. Den føles i større grad som en film som bør sees på TV, og ikke kjøpes, og det spørs om gjensynsverdien er altfor høy. Men den ene gangen mange kommer til å se den er "Grace Is Gone" utvilsomt en god investering av tiden. John Cusack bærer på flere måter filmen helt alene, dette gjør han forbilledlig.

DVD-utgivelsen har intet ekstramateriale.

Grace Is Gone   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen