Test

CSI:Bloodbox

På slutten av 90-tallet tok stjerneprodusent Jerry Bruckheimer kontakt med manusforfatter Anthony Zuiker for å høre om han hadde noen idéer som kunne bli en bra tv-serie. Zuiker svarte nei, men fikk like etter tips fra sin kone om en serie på Discovery Channel der åstedsgranskere brukte avansert teknologi for å løse vanskelige saker. Både Zuiker og Bruckheimer tente med en gang på ideen om en fiksjonsserie basert på det samme konseptet, og like etter millenniumsskiftet så "CSI" dagens lys.

Serien ble med en gang svært populær, og var i 2002-2003-sesongen det mest sette programmet på amerikansk fjernsyn. Det tok ikke lang tid før det kom spin-off-serier: først i form av "CSI: Miami" og siden "CSI: New York". Nå har den også fått sin første mixtape i DVD-format med "CSI:Bloodbox"; en samling blodige episoder fra de tre seriene. DVD-samlingen består av i alt 12 episoder, fire fra hver av de ulike seriene, fordelt på hver sin DVD.

Las Vegas

William Petersen som Gil Grissom.
William Petersen som Gil Grissom.

Fra den originale utgaven finner vi episodene "Blood Drops", "Snuff", "Compulsion" og "Gum Drops", og denne samlingen er noe sterkere enn de fra Miami og New York. Dette kan ha noe å gjøre med at de i originalutgaven har langt flere sesonger å velge fra, men det har nok også en sammenheng med at persongalleriet i originalen er langt sterkere enn i de to andre. For der Grissom (William Petersen) og resten av Las Vegas-crewet er engasjerende som karakterer, så blir spesielt aktørene i New York-versjonen lite interessante.

Alle fire episodene fra Las Vegas er verdt å få med seg, men spesielt "Gum Drops" byr på en spennende mordgåte av høy kvalitet. Åpningsscenen fra denne episoden, der kameraet glir gjennom et stille, blodfylt hus, akkompagnert av stemningsskapende musikk og en liten pikes "voice-over", er samtidig et lite studium i cinematografisk filmkunst. Det er ikke uten grunn at TV-serier ikke lenger blitt sett ned på av Hollywood, slik de ofte ble på 90-tallet.

Miami

Solen går opp over den amerikanske sørøstkysten. Kameraet fanger opp Horatio Caine (David Caruso) som ser opp fra et lik som ligger i sanden. Han myser mot solen, tar på seg solbrillene og sier:

– This man is dead.

Omtrent slik starter hver eneste "CSI: Miami" episode, og det er nettopp Horatio-karakteren som er et av de største problemene med denne serien. Hans kunstpauser og mysing ut i luften er så krampeaktig at han nesten blir en parodi på seg selv.

Men selv om David Carusos rollefigur ikke helt fungerer, er det fortsatt mye bra i serien. I "CSI: Bloodbox" finner vi "Slaughterhouse", "Hard Time", "MIA/NYC Nonstop" og "Hell Night"; en god samling episoder uten store nedturer. Høydepunktet her er "Hell Night"; en klassisk krimhistorie i høyteknologisk innpakning. En mordtiltalt mann blir drept og det kommer frem at et av medlemmene i juryen må ha gjort det. På systematisk vis leter åstedsgranskerne seg fram til svaret, som viser seg å være langt mer komplisert enn de hadde forventet.

New York

Mac Taylors (Gary Sinise) team står for den store skuffelsen i "CSI: Bloodbox". Selv om man ikke har mye til overs for Horatio i Miami, så har i det minste hans team spennende saker å bryne seg på. I den mer grålige New York-utgaven går det lang tid mellom hver gang en blir engasjert, og til tider minner seeropplevelsen nesten om ordentlig politiarbeid, nemlig kjedelig observasjon.

Gary Sinise engasjerer ikke i sin rolle som Mac Taylor.
Gary Sinise engasjerer ikke i sin rolle som Mac Taylor.

Episodene fra New York er "Outside Man", "Night Mother", "Zoo York" og "Necrophilia Americana", og ingen av de klarer å leve opp til sine motstykker i de to andre byene.

Metall og blodpose

Som bonusmateriale følger det med kommentatorspor på enkelte av episodene, og et eget lite kurs til hvordan en på egenhånd kan oppklare blodige mordgåter. Disse videoleksjonene er selvsagt ikke særlig grundige, men det er greit å få et lite innblikk i det teoretiske grunnlaget som ligger bak serien.

Det som derimot kan betraktes som det virkelige bonusmaterialet på "CSI: Bloodbox" er det herlige coveret som følger med. De tre DVD-platene er pakket inn i en solid metallbeholder med en blodpose festet på fremsiden.

Konklusjon

Innholdet i "CSI:Bloodbox" gir en fin introduksjon til de tre seriene for nye seere. Om en kjenner til seriene fra før vil jeg heller anbefale å kjøpe de første sesongene av den originale "CSI", da en i "CSI: Bloodbox" går glipp av historiene som på sikt blir fortalt om karakterene i serien. Denne samlingen vil se fin ut i bokhyllen, men er innholdsmessig strengt tatt ikke nødvendig å eie.

CSI: Bloodbox   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen