Test

Cowon iAudio D2

Spesifikasjoner

Kapasitet: 2 og 4 GB flashminne
Størrelse: 78 x 55,4 x 16,6 mm
Vekt: 91 gram
Batteri: 52 timer lyd, 10 timer video
Skjerm: 2,5 tommer berørelsessensitiv LCD, QVGA (320x240), viser 16 millioner farger
Filformater: mp3, wma, ogg, flac, wav, ape, mpeg4, wmv, jpg, txt
Overføringsmetode: Standard USB 2.0 kabel
Annet: FM-radio med opptaker, tekstframviser, MMC/SD-kort spor, TV-utgang, diktafon, linje-inn
Pris: 1800 og 2200 kroner for versjonen med henholdsvis 2 og 4 GB

Den lille koreanske iAudio-produsenten, Cowon, har lenge tilført markedet spesielle spillere som har skilt seg ut både med tanke på funksjonalitet og design. Merket har derimot aldri hatt sitt gjennombrudd her til lands, og har minimale markedsandeler. Dette er kanskje mye fordi de stort sett leverer nisjeprodukter.

Men at de kan det å lage gode mp3-spillere er tydelig. Og deres iAudio D2 styrker dette inntrykket. Her får du en egenartet spiller med lassevis av funksjoner. Her snakker vi om både berørelsessensitiv skjerm, videospiller, FM-radio, svært bred formatstøtte og SD/MMC-kort spor, for å nevne noe.

Få knapper
Den stilrene spilleren kommer i en pen innpakning. Framsiden domineres av en innrammet 2,5 tommers berørelsessensitiv skjerm.

Tar du opp D2 finner du en delt tastesperre- og på/av -bryter, volumkontrollere, en menytast samt mikrofonen på toppen. På siden sitter en inngang for hodetelefoner, en tildekket PC og lade -inngang i tillegg til reset-knappen, mens du på undersiden finner minnekortsporet.

Alle tastene ligger diskret på sidene, og bidrar til det rene designet. D2 er ganske kompakt oser av kvalitet. Dette skyldes kanskje tyngden som er på hele 91 gram, noe som til dens klasse å regne, er relativt tungt.

I esken finner du også en datakabel, manual, en liten penn og en programvare-CD. I tillegg er også en reiselader lagt ved, noe som er mangelvare på mange av D2s konkurrenter.

D2 krever ingen drivere, og forstår seg på både Mac, PC og Linux. Kabelen du bruker for å koble spilleren til datamaskinen er standard mini-USB.

Den medfølgende programvaren leverer også over alle forventninger. JetAudio, som det heter, er faktisk nokså intuitivt, og innehar mengder med funksjoner. Det gjør også videokonvertering til en lek.

Spilleren har en særdeles bred formatstøtte; lydfiler i mp3, wma, ogg, flac, wav og ape, avi-video, jpeg-bilder og txt-filer.









Intuitive menyer
Når du slår på D2, møter du straks på menyroten som består av de sju ikonene ”Musikk”, ”Video”, ”Bilde”, ”Tekst”, ”FM-radio”, ”Opptaker” og ”Innstillinger”. For å velge dobbeltklikker du ganske enkelt på det ønskelige ikonet med enten fingertuppen, eller pennen. Undertegnede fant det stort sett enklest å bruke tommelen, ettersom du da kan navigere deg rundt uten å måtte bruke begge hender.

Spilleren reagerer raskt, og navigeringen er i det hele tatt svært behagelig på den romslige skjermen, som er både høyoppløselig og lyssterk. Dessverre fås ikke D2 i norsk språkdrakt, du må klare deg med svenske eller engelske gloser.

Om du ønsker musikkbiblioteket ditt sortert etter ”Artist”, ”Album”, ”Spor” og ”Sjanger”, må du benytte deg av Windows Media Player. Om ikke, kan du selv stå for organiseringen, ved å overføre gjennom dra-og-slipp i utforskeren. Den forstår seg på spillelister, og D2 kan selv også sette sammen din egen ”dynamiske spilleliste”.

Du blar deg enkelt nedover i musikklisten ved å trykke/holde inne opp- eller ned -tasten, og dobbeltklikker på filen du ønsker å lytte til. Volumet kan justeres hvor enn du måtte befinne deg i menyene.

Men selv om navigeringen er enkel, betyr ikke dette at de er lite avanserte; du kan tilpasse og justere det meste du måtte ønske. Skulle du for eksempel foretrekke ett av dine egne bilder som bakgrunn går dette fint.









Briljant lyd
Når det kommer til lydkvaliteten kan vi konstantere at de medfølgende øreproppene ganske enkelt misbruker D2s potensial. Bass er fraværende og i lysere områder i musikken har melodien en tendens til å sprekke. Det er derfor å anbefale en investering i andre hodetelefoner, for dette skaper en klasse over lyden; den låter rett og slett strålende. Muligheten til selv å justere på equalizerbåndene, ved siden av de seks forhåndsinnstilte valgene, er kjekk å ha, og forsterkeren sørger for krystallklar lyd, dette også med svært høyt volum.

D2 skiller seg definitivt også positivt ut med tanke på batterikapasiteten som oppgis til hele 52 timer! Vi klarte imidlertid kun å tyne den for 48 timer, som likevel må sies å være svært godt. Til sammenligning er dette det dobbelte av hva nyeste iPod Nano leverer.

Skurrete radio
Den innebygde FM-radioen er derimot ikke av de beste. Den preges av en noe svak mottaker, som fører til at det raskt begynner å skurre under dårlige signaler. D2 klarer imidlertid de kraftigste signalene godt. Skulle du ønske å ta opp fra en radiosending er også dette mulig.

Innebygd diktafon er på plass, og denne fungerer godt. Her kan du ta opp fra mikrofonen eller ”linje inn”. Opptakskvaliteten er godkjent, men om diktafonfunksjonen er avgjørende for deg, bør du kanskje se deg om etter en annen spiller.









Svært god video
Vi hadde ganske store forventninger til hvor bra D2 klarte å spille av videoklipp og vise bilder, men spilleren skuffet heller ikke på dette feltet. Skjermen er høyoppløst og lyssterk, og viser et bredt spekter farger.

Under bildeframvisning kan du faktisk også zoome deg inn på bildet, og ganske elegant dra deg mot den delen av bildet du ønsker en nærmere kikk på. Bildet er upåklagelig og sylskarpt, og du kan nyte foto mens du lytter til enten radio eller musikk.

Videoen skuffer heller ikke; det er verken problemer med etterslep eller uskarphet. Skjermen kan raskt tiltrekke seg fingeravtrykk, og du bør kanskje pusse den først for å få den beste filmopplevelsen. Imponerende 10 timers avspilling klarer spilleren, noe den skal få honnør for. Men til det å sitte og se lengre filmer er skjermen for liten. Spilleren forstår seg imidlertid ikke på et hvilket som helst format, men trenger en en noe langvarig, men enkel konvertering i den medfølgende programvaren.

Andre ekstra
D2s mulighet til å utvide minnet er positiv; selv om du ikke får kjøpt den med 8 GB minne, kan du selv utvide den til dette – og mer til. Dagens begrensning ligger på 8 GB, men om det skulle komme SD/MMC-kort med høyere kapasitet, er det ikke utenkelig at Cowon skaffer støtte for også disse i en senere programvareoppdateringer.

Tekstframviser finnes også i D2; denne støtter sant nok bare .txt-filer, men det er jo noe det og. Tekstbrytingen er nokså dårlig, men den får pluss for at du selv kan velge tekst/bakgrunn -kontrasten gjennom fargevelging. Du kan også lese tekster mens du lytter til musikk eller FM-radio.









Konklusjon
Alt i alt er D2 er svært vellykket spiller. Med sin store berørelsesfølsomme skjerm skiller den seg ut i forhold til konkurrentene. Den er også blant de mest funksjonsrike spillerne i sin klasse. Dette er kanskje også grunnen til dens tyngde, som, sammen med navigeringen, gjør den til en spiller som ikke er egnet for de mer aktive – det å skifte sang kan ganske enkelt ikke gjøres uten å ta den opp fra lommen.

D2 gir inntrykk av å holde høy kvalitet, og ser absolutt stilig ut. Den gode skjermen, og intuitive navigeringen taler til spillerens fordel. Er derimot radio en funksjon du vil bruke mye, bør du være klar over at radioen i D2 kun virker under gode forhold.

Å lytte musikk på D2 er en drøm; lyden er upåklagelig – med det rette hodesettet. Du kan selv justere lydbildet på equalizer-båndene, og spilleren har en svært bred formatstøtte.

Til bilde- og video –visning fungerer den også godt; bildet er upåklagelig, du kan zoome deg inn i foto, og etterslep ble aldri oppdaget under videoavspilling. Men til en hel spillefilm er skjermen muligens en tanke for liten.

D2s konkurranse er sterk, men den stiller likevel ganske alene, om du er ute etter det store utvalget funksjoner, og det særdeles langvarige batteriet.

Creatives Zen V Plus har mange av de samme funksjonene, men en merkbart mindre og ikke-berørelsessensitiv skjerm. Den er til gjengjeld både mindre og lettere.

Den selvfølgelige iPod Nano må også nevnes. Denne er på alle måter mer funksjonsfattig, men holder på sitt unike design og grensesnitt.

SanDisks E250 er også verdt å ta en titt på. Denne har også mange av funksjonene du finner på D2, men et kanskje mindre intuitivt grensesnitt og noe dårligere lyd.

Til sist bør irivers Clix nevnes, som innehar mange av de samme funksjonene, sammen med et annerledes vis å navigere på.

Ønsker du en D2 må du legge ut ganske mye mer enn du kunne gjort for mange av dens overnevnte konkurrenter. Men du får også en helt spesiell spiller, som definitivt skiller seg ut. Og dette i positiv retning.

+ Godt og intuitivt grensesnitt med den berørelsesfølsomme skjermen
+ Særdeles god batterilevetid
+ Utvidbart minne
+ Alle tenkelige funksjoner
+ Strålende lydkvalitet
+ Bred formatstøtte

- Ikke den beste radiomottakeren
- Nokså tung
- Den berørelsesfølsomme skjermen egner seg dårlig for de mest aktive
- Den høye prisen

COWON iAudio D2 (8GB)   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen