Test

Counting Crows ? Saturday Nights & Sunday Mornings

Etter seks års stillhet strekker Counting Crows atter igjen på loppebefengte vinger, men det er lite å bruse med fjærene for. ”Saturday Nights & Sunday Mornings” tar både musikalsk og tematisk utgangspunkt i forhenværende utgivelser, og det kakles umiskjennelig som før - til glede for den ukritiske fan og til forargelse for alle andre. Således bringer femte utgivelse lite nytt til middagsbordet. Husets spesialitet er fremdeles slapp kyllingsuppe av lettbent postgrunge, følelsesladet og sentimental bluesrock med ditto forstemmende sytetekster.

Dette har vi hørt mye bedre, mange ganger før.
Dette har vi hørt mye bedre, mange ganger før.

Jo flere kråker, dess verre søl

Siden bandets fødsel og enorme vekst på begynnelsen av nittitallet, og spesielt da med tanke på debuten fra 1993 ”August and Everything After” som solgte i hele syv millioner eksemplarer, har septetten med sin radiovennlige rock sjarmert seg inn i folks bevissthet. Om dette konseptalbumet klarer å gjenta salgsbedriften gjenstår å se. Den todelte platen inviterer til rock, fest - men slettes ikke moro på ”Saturday Nights”, hvorpå de påfølgende tunge søndagsmorgenene med tilhørende andakt, syndsforlatelse og refleksjon finnes i andre del av utgivelsen, altså ”Sunday Mornings”. Her er det meningen at akustisk/country-baserte låter skal massere slitne trommehinner og fungere som mental aromaterapi.

På stedet hvil

Like fullt er poesien som den pleier. Tematisk berører den introverte vokalisten Adam Duritz, hvis eksistensielle angst rir ham som en mare, grensene mellom gretten nedstemthet og enerverende sårbarhet i pessimistisk lyrikk omkring maskulinitet, forfengelighet, kjendisstatus, tro/tvil og søken etter en mening. Presentable temaer, bevares, men når ordene emballeres inn i det forsmedelige musikalske draperi som faktisk foreligger, ender man etterhvert som tilhører opp med å befinne seg i langt dystrere sinnsstemning enn foreleser, her representert ved Dr. Duritz. Et suicidalt utfall kan være skremmende nærliggende.

Zzzz... Zzzz

Counting Crows er intet annet enn et litt over gjennomsnittlig pubrockband som har hatt betydelig svinehell (gjennombruddssingelen "Mr. Jones") og som har klart å klore seg fast på salgslistene, især i hjemlandet USA. Her møtes man av en jevn strøm, om ikke direkte ulyd, så tendensiøst, monotont, kjedelig, intetsigende møl. Musikken er en salig velling av Hootie and the Blowfish, R.E.M. og Toad the Wet Sprocket. Idéer Bruce Springsteen forkastet. Drøvtygde gitarriff, forgnålte klisjéer og ymse banaliteter brer om seg for liksom å utrydde alt som heter særpreg. Dessverre, Counting Crows, dette er rett fra samlebåndet.

Ingen smak av storfugl

Deprimerende.
Deprimerende.

Selve fremføringen og håndverket er kurant nok, men det blir som en bok uten innhold. Plundersam og riktig så kinkig er det å måtte finne høydepunkter blant de fjorten kapitlene. Som høyst tvilsomme og matte glansnummer kan vel Insignificant og Anyone But You dras frem i lyset. Førstnevnte høres ut som en hybrid av Tom Petty og Pearl Jam, hvorimot neste kan minne om mangt og meget. Kanskje R.E.M? Forøvrig ett band som gjør dette atskillig bedre, sammen med cirka 7 350 000 andre band. On A Tuesday In Amsterdam Long Ago er en pianoballade som gir ordet "sutring" en ny dimensjon og får James Blunt til å fremstå som satanrocker, mens Los Angeles høres ut som en av disse hersens Aerosmith-balladene. Det burde være advarsel tilstrekkelig.

Bandets jevnt stabile popularitet kan delvis relateres til amerikanske dramaserier og filmer med ungdommelig tilsnitt og appell, hvor fordums ”slagere” med jevne mellomrom har en tendens til å dukke opp. Kan man bedømme et band etter kvaliteten på disse showene/filmene, sier vel dette det meste: ”Clueless”, ”Mr. Deeds”, ”Dawson’s Creek” og ”Laguna Beach”.

Konklusjon

Kråker har tradisjonelt blitt forbundet med død og fordervelse gjennom mytologi og folklore, og et fastere bevis enn dette skal man lete lenge etter. Dette er et totalt uvesentlig album. Jeg har prøvd. Jeg fikk det ikke til. Ikke om jeg fortsatte til solen gikk ned. Kråkene flyr igjen, finn frem fugleskremselet.

Counting Crows Saturday Nights & Sunday Mornings   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen