Test

ColorMunki, Spyder 2 og 3, Eye-One Display

Kalibrering. Fargestyring. ICC-profiler. Dette er begreper som kan få selv de mest nerdete blant oss til å skjelve i buksene. For de representerer store og til dels svært kompliserte fagområder. De delene av dem som er mest matnyttige for vanlige hobbyfotografer er imidlertid ikke spesielt vanskelige å begripe. Og i denne testen skal vi ta opp den kanskje enkleste delen av praktisk fargestyring - skjermkalibrering, og verktøy for dette. Men hvorfor bry seg med skjermkalibrering? Er ikke skjermen grei som den er? Det korte svaret er: Kanskje ikke. Og skjermkalibrering kan gi bedre farger, bedre utnyttelse av skjermen og lengre levetid (sistnevnte dessverre kun på skjermen). I tilegg kan kalibrering bidra til å beskytte bildene dine mot feilgrep, og gjøre det lettere å oppnå gode utskrifter.

Eksempel på oppsett for kalibrering av skjerm. Kolorimeteret, i dette tilfellet ColorMunki, ligger an mot skjermen, slik at det kan "se" hva skjermen viser.
Eksempel på oppsett for kalibrering av skjerm. Kolorimeteret, i dette tilfellet Eye-One Display 2, ligger an mot skjermen, slik at det kan "se" hva skjermen viser.

Skjermkalibrering er ikke så mystisk som det kanskje låter som. Utgangspunktet, det vil si årsaken til at kalibrering er nødvendig, er at ingen skjermer er absolutt identiske. Ikke en gang skjermer som kommer fra samme produsent og har samme modellnummer.

Mange faktorer spiller inn som årsaker - elektronikken i skjermen, innstillinger brukeren har gjort etter at skjermen ble kjøpt, hvor mye skjermen har stått på, og så videre. I tillegg spiller lyset i rommet en rolle for hvordan skjermbildet oppfattes av brukeren.

I verste fall eksisterer det et betydelig avvik mellom det skjermen burde ha vist, og det den faktisk viser, et fenomen som er særlig utbredt på billige og/eller gamle skjermer. Ved bilderedigering kan dette få alvorlige konsekvenser. Skjermen kan lure brukeren til å tro at bilder har fargestikk som de i realiteten ikke har, eller at bildene er mørkere eller lysere enn de egentlig er. Dermed kan man for eksempel bli forledet til å begynne å redigere bilder som ikke har behov for redigering.

I verste fall kan man sitte og ødelegge bilde etter bilde fordi det ikke er samsvar mellom skjermbildet og bildets egentlige utseende (fargeverdiene i bildet).

Spesielt alvorlig kan det bli når det er oppdrag og penger involvert. Stakkars den grafiske designeren som sender en trykksak som ferdig PDF til trykkeriet uten å ha kompensert tilstrekkelig for den mørkningen som ofte kommer når digitale bilder skal gjøres om til blekkpunkter på papir. I noen tilfeller stepper trykkeriet inn som reddende engel. Andre ganger får designerens skjerm rett og slett katastrofale konsekvenser for kvaliteten på trykksaken.

For å bygge bro mellom forskjellene mellom ulike skjermer (og mellom skjermer og andre typer enheter), og sikre at fargeverdiene i bildefilene på PC-en vises mest mulig riktig på skjermen, må skjermen kalibreres. Ingen vei går utenom, spesielt hvis man jobber med bilderedigering. Og "kalibrering" ved hjelp av øyet er å leke med ilden. Man kan være heldig, og få skjermens utseende bedre enn det var, eller man kan også gjøre feilvurderinger, og gjøre situasjonen enda verre enn den var.

Vil man være sikker, må man gjøre en "ekte" kalibrering av skjermen ved hjelp av et særskilt verktøy, et såkalt kolorimeter. Ved hjelp av dette kan man måle egenskapene til den skjermen man bruker på en nøyaktig og objektiv måte, slik at systemet kan kompensere for disse egenskapene når man jobber.

Kolorimeteret kan utføre slike målinger fordi det er utstyrt med en sensor som kan "se" farger og lysintensiteter, og fordi det kobles til PC-en eller til skjermen, vanligvis ved hjelp av en USB-kabel.

De registrerte egenskapene danner grunnlaget for en såkalt ICC-profil som beskriver oppførselen til akkurat den individuelle skjermen man har kalibrert - kun den, og ingen annen. ICC-profilen lagres så i systemet, og ved hjelp av profilens informasjon kan systemet sikre en så riktig visning av farger som mulig. For når skjermens oppførsel - avviket mellom det den skulle ha vist og det den faktisk viser - er kjent, kan systemet kompensere for dette avviket, slik at skjermen likevel viser riktig.

Eksempel på visuell representasjon av to ulike ICC-profiler. Den ene (Adobe RGB), representerer et større fargerom enn den andre (sRGB). I disse to tilfellene fungerer ICC-profilene som markører som henviser til internasjonale standarder. Når man lager en profil for en skjerm, får man en profil som er spesifikk for én bestemt skjerm. De fleste vanlige skjermer har et fargerom som er mindre enn Adobe RGB i omfang. Dersom et bilde utnytter Adobe RGB fullt ut, er det dermed sannsynlig at skjermen ikke vil kunne vise alle fargene bildet inneholder. Kompaktkameraer lagrer normalt bilder i sRGB.
Eksempel på visuell representasjon av to ulike ICC-profiler. Den ene (Adobe RGB), representerer et større fargerom enn den andre (sRGB). I disse to tilfellene fungerer ICC-profilene som markører som henviser til internasjonale standarder. Når man lager en profil for en skjerm, får man en profil som er spesifikk for én bestemt skjerm. De fleste vanlige skjermer har et fargerom som er mindre enn Adobe RGB i omfang. Dersom et bilde utnytter Adobe RGB fullt ut, er det dermed sannsynlig at skjermen ikke vil kunne vise alle fargene bildet inneholder. Kompaktkameraer lagrer normalt bilder i sRGB.
En visuell sammenlikning av Adobe RGB (den samme profilen som over) med en ICC-profil laget for en skjerm av et kalibreringsverktøy. Vi ser at betydelige deler av Adobe RGB faller utenfor det fargerommet som er definert i skjermprofilen. Av dette kan vi slutte at skjermen har en relativt begrenset evne til å vise farger.
En visuell sammenlikning av Adobe RGB (den samme profilen som over) med en ICC-profil laget for en skjerm av et kalibreringsverktøy. Vi ser at betydelige deler av Adobe RGB faller utenfor det fargerommet som er definert i skjermprofilen. Av dette kan vi slutte at skjermen har en relativt begrenset evne til å vise farger.

Mål og mening

I denne testen skal vi ser nærmere på fire kjente verktøy for skjermkalibrering som alle er beregnet på vanlige forbrukere. Noen av dem kan gjøre mer enn kun skjermkalibrering, men disse mulighetene har vi i denne omgang kun omtalt, ikke testet.

Vi har to hovedmål med denne testen. Det første, og det som er enklest å oppfylle, er å vurdere brukervennlighet sett i forhold til behovene og kunnskapene til målgruppen for disse produktene, som nok først og fremst består av "ivrige amatører". Profesjonelle fotografer og grafiske designere foretrekker nok produkter som har rykte på seg for å være enda mer nøyaktige, og som kan gjøre mer i forhold til for eksempel printing, men vi ser ikke bort ifra at en del profesjonelle finner selv de relativt enkle produktene i denne omtalen interessante.

Det andre målet er å vurdere kvaliteten på hver enkelt kalibrering. Dette kan gjøre både ved hjelp av visuelle hjelpemidler og ved hjelp av målinger av skjermbildet der man ser på avviket mellom det den kalibrerte skjermen viser og det den ideelt sett burde ha vist - altså hvor nær idealtilstanden kalibreringen har maktet å bringe skjermen. Dette avviket kan måles i såkalte Delta E-verdier. En Delta E-verdi på 1 eller mindre regnes for å være så godt som usynlig for det menneskelige øye, og dermed uten praktisk betydning, mens en Delta E-verdi på 2 eller 3 representerer et avvik som er større enn ønskelig. Teknologiske begrensninger gjør imidlertid at man ikke alltid kan forvente å nå Delta E-verdier på 1 eller mindre. Dette gjelder spesielt i forhold til printing, der man beveger seg fra en digital fil til noe som er dramatisk annerledes - blekk på papir.

Eksempel på gråskala til vurdering av kalibreringsresultat. På en skjerm av god kvalitet, som er riktig kalibrert, bør gradienten framstå som helt jevn, uten brå overganger.
Eksempel på gråskala til vurdering av kalibreringsresultat. På en skjerm av god kvalitet, som er riktig kalibrert, bør gradienten framstå som helt jevn, uten brå overganger.

Den visuelle metoden for vurdering har sine begrensninger, og kan lett bli for subjektiv, både fordi ulike mennesker oppfatter lys og farger på ulike måter, og fordi menneskets hjerne har en overraskende stor evne til å "modellere" informasjonen den mottar fra sanseorganene slik at den passer ulike mødfødte og til og med individuelle kriterier. Et klassisk eksempel på dette er hvordan synet vårt "automatisk" kompenserer for fargen til lyset vi er omgitt av, slik at lyset ser relativt nøytralt ut selv når det i realiteten har en varm eller kald tone (lav eller høy fargetemperatur). For å unngå at testen blir for subjektiv, vil vi til slutt i testen måle skjermene etter hver kalibrering, og vurdere betydningen av eventuelle avvik.

Flere typer software

Noen vil si at en test som dette bør gjøres ved at man bruker ett og samme program med alle kolorimeterne. Men de fleste hobbybrukere vil sannsynligvis benytte den programvaren som følger med det kolorimeteret man kjøper. Derfor har vi i denne testen valgt å se på begge deler - først vurderer vi brukervennligheten til den medfølgende programvaren, og hvorvidt kalibrering med denne gir akseptable resultater, deretter kalibrerer vi med de ulike verktøyene ved hjelp av et program som er kompatibelt med dem alle, og som er det anbefalte for vår hovedtestskjerm - Eizo ColorNavigator 5. ColorNavigator vil danne grunnlaget for den mest inngående vurderingen av kalibreringskvalitet, siden bruk av ett og samme program skulle eliminere de forskjeller som kan oppstå som følge av bruk av vidt forskjellige software.

Stasjonær LCD versus laptop

Når det gjelder skjermer, har vi valgt å prøve de ulike produktene på både stasjonær LCD og laptop-LCD, siden sistnevnte har et rykte som vanskelige å kalibrere.

Vi har ikke tatt med CRT, siden det må sies å være en teknologi som er på vei ut, og som i dag er lite interessant for vanlige hobbybrukere.
Vi har ikke tatt med CRT, siden det må sies å være en teknologi som er på vei ut, og som i dag er lite interessant for vanlige hobbybrukere.

Litt om de ulike produktene og produsentene

ColorMunki Photo fra X-Rite

X-Rite – eller GretagMacbeth, som en del av selskapet het før (fusjonerte med X-Rite i 2006) – har lenge tilbudt produktpakker for kalibrering av skjermer og printere i form av produktserien Eye-One, men disse har vært så godt som uaktuelle for vanlige forbrukere og hobbyfotografer på grunn av de høye prisene. Firmaet har også lenge vært en av de få produsentene av verktøy for profesjonell kalibrering av projektorer. Det mest kjente av disse er Eye-One Beamer, som har hatt et meget godt rykte, men som alene har kostet nesten like mye som ColorMunki Photo gjør nå.

Det store spørsmålet er om lille og forholdsvis rimelige ColorMunki er i stand til å utføre de ulike kalibreringsoppgavene tilnærmelsesvis like godt som de dyrere og mer spesialiserte verktøyene. Hvis svaret var ja, ville ColorMunki representere intet mindre enn en revolusjon – og de andre produktene til X-Rite, spesielt de i Eye-One-serien, ville være overflødige.

Målet med denne testen er ikke å gi noe utømmende svar på dette spørsmålet ved å vurdere ColorMunki opp mot mer alle de mer spesialiserte verktøyene beregnet på profesjonelle, men heller å vurdere om ColorMunki vil kunne fungere tilfredsstillende for vanlige hobbyfotografer.

Vi akter imidlertid å teste ColorMunki opp mot rene skjermkalibratorer som for eksempel Eye-One Display 2, og resultatet av disse sammenlikningene bør i hvert fall kunne gi en pekepinn på hvor gode eller dårlige funksjonene til ColorMunki er sett i forhold til de man kan få tilgang til ved å kjøpe de dyrere løsningene.

Spyder 3, versjon Elite fra Datacolor

Dette er en ny utgave av en av de aller mest kjente skjermkalibratorene – Datacolors Spyder. Denne har vært på markedet i flere år, og er for hver nye versjon blitt litt mer raffinert, så dette er et produkt vi har høye forventninger til.

Spyder 2 Pro fra ColorVision

Dette er en eldre versjon av Spyder (ColorVision er nå en del av Datacolor) som fysisk sett har mange likhetspunkter med Spyder 3, men som er betydelig større i størrelse, og framstår som mye mer klumpete – ”blekksprut” hadde kanskje vært et mer passende navn enn ”edderkopp”.

Grunnen til at vi tar med denne eldre utgaven her, er først og fremst at det kan være interessant å se på hvilke forbedringer (eventuelt forverringer) som har skjedd siden Spyder2Pro kom på markedet – hvilket skjedde for om lag fem år siden.

Eye-One Display 2 fra X-Rite

Dette er kanskje den enheten som vekker minst oppmerksomhet visuelt sett. Av utseende minner den nærmest om en vanlig PC-mus. Men man skal som kjent ikke skue hunden på hårene. Eye-One er et av de mest kjente verktøyene for skjermkalibrering, og har lenge hatt et godt renommé.

Eye-One Display 2 er for øvrig en del av en større familie av kalibreringsprodukter der Eye-One er komponenten for skjermkalibrering. I denne Eye-One-familien inngår produkter for kalibrering av både skrivere, skannere og projektorer, og kjøp ved Eye-One gir rett til en rabatt ved kjøp av disse dyrere produktene (i form av pakkeløsninger) senere (innen et halvt år).

Det at et produkt er en del av en større familie av verktøy rettet mot profesjonelle, slik som beskrevet over, gir et visse løfter om kvalitet. Men hvor bra Eye-One egentlig er, gjenstår å se.

Det er forresten ingen vesentlige forskjeller på denne utgaven av Eye-One Display 2 og den noe eldre utgaven som det sto GretagMacbeth på (og som vi har liggende).

Takk

Til slutt vil vi takke Per Arnfinn Persen for verdifull informasjon om produktene som føres av Profildata, og for råd i forbindelse med kalibrering.

 

X-Rite ColorMunki Photo

GretagMacbeth Eye-One Display II

Datacolor Spyder3 Elite

Datacolor Spyder2Pro Studio

X-Rite ColorMunki Photo   Les mer »

GretagMacbeth Eye-One Display II   Les mer »

Datacolor Spyder3 Elite   Les mer »

Datacolor Spyder2Pro Studio   Les mer »

Kommentarer (47)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen