Canon Powershot G10

Introduksjon

 

G-serien er Canons mest avanserte kompaktkameraer, og frem til G6 som kom for fire år siden virket det som Canon la all sin ekspertise i designet av disse kameraene – selvsagt gitt begrensningene prisen gir. Kjennetegn var lyssterk optikk, bra ergonomi, bra byggekvalitet, litt mer vidvinkel enn mange konkurrenter, RAW-støtte, vridbar skjerm og blitssko. Etter G6 tok Canon en pause, og da G7 ble lansert for to år siden var det egentlig bare navnet og blitsskoen som var igjen av fra tidligere modeller. Byggekvalitet var riktignok også bra, men det er den på mange andre modeller også.

I fjor kom G9, og da fikk vi tilbake RAW-støtte og ergonomien var marginalt forbedret. Nå er G10 her og selv om kameraet fortsatt er ganske firkantet, har grepet blitt ytterligere litt forbedret. G10 har også fått bedre vidvinkel, men vridbar skjerm og god lysstyrke mangler fortsatt.


Selv om vi liker å sammenligne dagens G-modeller med G6 og kommentere finessene som er borte, så er det ingen tvil om at G-serien likevel er blant de beste kameraene i klassen. Vi var rimelig fornøyde da vi testet G9 i fjor, og G10 er et enda bedre kamera - i hvert fall på papiret. Bedre vidvinkel er positivt, og G10 har fått et ekstra ratt for eksponeringskompensasjon og en ny versjon av Canons prosessor - Digic IV. Oppløsningen er øket igjen fra G9s 12MP til nesten 15MP på G10 og det er en endring Canon godt kunne spart seg.

Konkurransen har blitt hardere siden G9 kom for et år siden. Panasonic lanserte LX3 i sommer og det oppfatter vi som den viktigste konkurrenten. Nikon er også på banen igjen med P6000 som er deres første kompaktkamera med RAW-støtte på mange år. Andre aktuelle modeller er Ricoh GX200 (og GX100 som fortsatt var i salg i november 2008). Sist, men ikke minst har Olympus og Panasonic lansert Micro FourThirds-formatet. Panasonic G1 var første kamera basert på standarden, men G1 er mer et speilrefleksalternativ enn konkurrent til G10. Olympus har imidlertid vist en prototype som virker mye mer kompakt og når det er i butikkene vil nok både G10 og LX3 få hard konkurranse.

Men denne testen handler altså om Canon G10, og vi skal se på hva endringer i optikk, sensor og elektronikk betyr for bildekvalitet og ytelse.

 

Les hele testen her.

Fysisk

Canon G10 imponerer med bra byggekvalitet, og Canon har forbedret både ergonomi og batterikapasitet siden G9. Objektivet har dessuten fått mer vidvinkel, noe vi ser som en stor fordel selv om det har gått ut over maks tele. G10 er stort og tungt til å være kompaktkamera, og det er en ulempe for de som er på jakt etter et kamera som er lett å ha med overalt.

I bruk

G10 har bra brukergrensesnitt og virker rimelig raskt i de fleste situasjoner. Alt fra full manuell kontroll til programautomatikk, motivprogram og ansiktsgjenkjenning er på plass. Videomodus er litt skuffende med "bare" VGA-kvalitet, mens flere konkurrenter har fått HD-oppløsning. G10 har mulighet for ekstern blits, og Canon lager ekstratutstyr som undervannshus og teleconverter. Canon leverer med en av de beste standard programvarepakkene.

Bildekvalitet

G10 har nesten 15 megapiksler og det gir delt førsteplass i megapikselracet i klassen for kompaktkameraer. Det er en tvilsom ære, men ved laveste ISO-verdier er bildekvaliteten bra med høy oppløsning. Støtte for RAW gir også plusspoeng. På bilder med høy kontrast ser vi ulempen med for mange piksler og begrenset dynamisk omfang. Det er stor fare for utbrente høylys, men problemet er ikke større enn hos konkurrentene. I lite lys er G10 ikke noe førstevalg selv om resultatene er helt OK for denne typen kameraer. Problemet - for G10 - er at Panasonic har gitt sin toppmodell LX3 færre piksler og mer lyssterkt objektiv, en kombinasjon som gir utslag i bedre bildekvalitet i lite lys.

Konklusjon

 

 


  - Skjerm og søker - Bildekvalitet ved høy ISO
  - Bra byggekvalitet - Bare middels lysstyrke
  - Mulighet for ekstern blits - Bare VGA-video
  - Bildestabilisator - Mangler vridbar skjerm
  - RAW-støtte    
         
         

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Fysisk

 

Kamerahus

Vurdering:

Canon G7 og G9 fikk en del negativ kritikk for dårlig ergonomi, og da spesielt at grepet var for lite. Canon har beholdt den klassiske kompaktkameradesignen på G10, men grepet har endelig fått en størrelse som monner litt. Vi skulle gjerne sett at det var enda litt større – når kameraet er i bruk, men vi ser også at et allerede ganske stort og tungt kamera ville blitt enda mindre lommevennlig med et større grep.

Selv om G10 er et stort kompaktkamera er det stor forskjell opp til Panasonics Micro FourThirds-kamera G1, som er det minste systemkameraet som finnes i dag.


Vi bruker et bilde av G9 sammen med Sony W200 og Panasonic FX100 for å illustrere forskjellen i størrelse mellom G-serien og et par mer lommevennlige modeller.

Bildet under viser G9 og G10 side ved side, og selv om slektskapet er ganske tydelig er det også en del forskjeller. Vi har allerede nevnt større grep, men Canon har også endret formen på kamerahuset litt. Canon oppgir målene for G10 til 10.9 x 7.8 x 4.6 cm og vekten inklusiv batteri, minnekort og bærerem var 426 gram. Det er marginalt større enn G9 og vekten har økt med rundt 40 gram.

Canon har erstattet den blanke ringen rundt objektivet på G9 med en svart, men den kan forsatt skrus av for å feste ekstrautstyr. Knappen nede til høyre er utløser for ringen. Den optiske søkeren er rett over objektivet, og lampen ved siden av brukes både for fokushjelp i svakt lys, av antirødeøynefunksjonen og for å vise at selvutløseren er i bruk. Grepet er ikke spesielt stort, men større enn på G9 og det er belagt med et materiale med bra friksjon.

G10 har en tretommers LCD-skjerm og den tar mesteparten av plassen på baksiden. På høyre side er det akkurat plass til fireveiskontroller og et hjul rundt som brukes for å scrolle i menyene. Øvre høyre hjørne har en liten utvekst for å gi bedre feste for tommelen.

Canon har omorganisert toppen av kameraet siden G9. ISO-rattet som satt på venstre side er flyttet til høyre side og plassert som en ring under modusrattet. Eksponeringskompensasjonen har fått plassen som ble ledig. Det hele ser stilig ut og det er flott å få direkte tilgang til kompensasjon, men personlig bruker jeg modusrattet og ISO-rattet mye mer enn kompensasjonsrattet og ville foretrukket en litt annen organisering. Canon har forøvrig byttet ut punktene som markerer innstilt verdi med lysdioder og det ser litt fancy ut, men diodene er ikke plassert slik at de er til noen hjelp for å se valgt innstilling i mørket.


På undersiden er det bare batteriluke og stativfeste. Luken for USB-port og A/V ut sitter på høyre side av kamerahuset. Det er en hengslet luke i plast og den virker litt spinkel, spesielt i siden G10 ellers er laget i metall og virker supersolid.

Alt i alt er byggekvalitet veldig overbevisende, men det koster også en del i form av høy vekt. Størrelsen bidrar også til at G10 aldri kan konkurrere mot modeller som Canons Ixus-serie eller Panasonics FX-modeller hvis man er ute etter et kamera å ha med overalt. I avskrudd tilstand blir imidlertid G10 likevel en relativt kompakt enhet i forhold til en superzoom eller et speilrefleks fordi objektivet trekkes helt inn i kamerahuset. I tabellen under har vi tatt med noen aktuelle konkurrenter og det er først superzoomer som Olympus SP-570UZ og systemkameraet Panasonic G1 som er større og tyngre enn G10. Panasonic LX3 som kanskje er den viktigst konkurrenten veier bare 2/3 av G10.

 

Optikk

Vurdering:

Objektivet er den delen av G10 som er mest endret siden G9. Zoomområdet er redusert fra 6x til 5x, men vi oppfatter det som et helt greit kompromiss for å få bedre vidvinkel. G10 starter på 28mm og har 140mm som lengste tele, begge deler er 35mm ekvivalente brennvidder. Reell brennvidde er 6.1-30.5 mm og største blender varierer fra F2.8 ved vidvinkel til F5.7 ved full tele. Begge deler er litt skuffende, spesielt sammenlignet med Panasonic LX3 som har F2.0 som største blender ved vidvinkel. G9 var også et hakk bedre med F4.8 ved tele, og G10 har litt dårligere lysstyrke enn G9 gjennom store deler av det overlappende zoomområdet.

Minste blender er F8.0, og G10 har et innebygd ND-filter (3 steg) slik at det er mulig å få lengre lukkertider når det trengs. Det er ikke mulig å montere filter eller annet ekstrautstyr direkte, men ringen rundt objektivet kan fjernes og erstattes med en adapter som er beregnet for Canons 1.4x telekonverter. Og liker du ikke utseende på ringen lager Canon (utrolig nok) et sett med tre ringer i alternative farger (Canon RAK-DC2 Ring Accessory Kit).

Mekanisk virker objektivet bra og uten slark og det ligger godt beskyttet inne i kamerahuset når det er skrudd av. Det beskyttes da av innebygde lameller så det er ikke noe objektivdeksel å holde styr på. Objektivet har optisk bildestabilisator slik vi finner på alle de mer avanserte Canon-modellene.

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

 

Skjerm og søker

Vurdering:

Optisk søker blir stadig mer sjeldent på kompaktkameraer, men G-serien har det fortsatt – og får plusspoeng for det. Søkeren er utstyrt med diopterkorreksjon og det sitter to lysdioder ved siden av som gir info om kameraet er klart eller ikke, men det er ingenting som viser hvor det har fokusert. Det er heller ingen markering for senter av bildet, og Canon oppgir at den optiske søkeren viser bare 77% av bildet. Så søkeren er primitiv, men fullt brukbar som nødløsning.

LCD-skjermen er på tre tommer. Det er samme størrelse som på G9, men oppløsningen er fordoblet til 461000 punkter. Skjermen er dermed litt skarpere og en av de beste skjermene vi har brukt. Høy lysstyrke og kontrast gjør den brukbar selv i direkte sollys, men det blir selvfølgelig vanskeligere å se skjermbildet. Det er alltid en avveining om skjermbildet skal se naturlig/korrekt ut eller optimaliseres for å være lett å se. G10 heller mot siste alternativ, men for å vurdere eksponering er det uansett bedre å bruke histogrammet.

Med Displayknappen kan man velge mellom bruk av LCD-skjerm og søker, skjermen har to modi, en nesten ren skjerm og en med tilleggsinfo. Hvor mye tilleggsinformasjon styres i menyen hvor histogram og hjelpelinjer kan skrus på (og av).

Den blå avspillingsknappen over høyre hjørne av skjermen virker også når kameraet er skrudd av slik at det er mulig å komme rett inn i avspillingsmodus uten at objektivet skyves ut.

 

Batteri

Vurdering:

G10 bruker et Canon Li-Ion batteri, men ikke det samme som på G9. En fordel med de nye løsningen er vesentlig bedre kapasitet og G10 er en av de beste i klassen på antall bilder etter CIPA-standarden. CIPA-tallet er med bruk av LCD-skjerm og øker til 1000 ved bruk av kun søker. Batteriet lades utenfor kameraet og lader følger med. Det er ingen mulighet for å bruke standardbatterier som nødløsning. Som bildet til høyre viser er plassen for SD/SDHC-kort plassert rett ved siden av batteriet.

 

 

I bruk

Funksjoner

Vurdering:

Canon har virkelig slått seg løs med knapper og ratt på G10, og ser vi bort fra alle lysdiodene, minner toppen av G10 litt om et helmanuelt kamera fra 70-tallet en gang. Og det er ikke negativt, mekaniske ratt med skikkelige klikk-stopp er både enkelt og raskt å bruke og sparer mange turer inn i menysystemet.

Inni er imidlertid alt elektronisk og Canon har naturligvis puttet alt de har av funksjoner inn i sin toppmodell. Prosessoren er ny og heter Digic IV, og den skal være forbedret på flere områder, blant annet med raskere prosessering, forbedret ansiktsgjenkjenning, bedre støyreduksjon og mulighet for skyggejustering som prøver å kompensere for høy kontrast i bildet. Sensoren er også byttet siden G9. Vi ser ikke noe poeng med oppgraderingen fra 12 til nesten 15 megapiksler, men hva Digic IV og den nye sensoren betyr for bildekvaliteten kommer vi tilbake til på neste side.

En funksjon som finnes på G10 er mulighet for å bruke ansiktsgjenkjenning sammen med selvutløser. Velg denne funksjonen, trykk på utløseren og du kan gå rolig og stille deg opp. G10 tar bildet når det dukker opp et nytt ansikt. Litt unødvendig ja, men det er jo faktisk litt nyttig også. Det som er litt irriterende for stativbrukere er at 2-sekunders selvutløser er borte fra menyen, men den finnes fortsatt. På G10 er det nemlig flere selvutløseralternativ enn det Canon har satt av plass til i menyen, men til gjengjeld er menyen konfigurerbar og det er mulig å bytte ut alternativene i Drive-menyen.

G10 har gode justeringsmuligheter for bildene med mange forhåndsdefinerte innstillinger å velge mellom, samt mulighet for individuell justering av oppskarping, fargemetning og kontrast. Det er flere alternativer for JPG-kompresjon og beste kvalitet ga veldig varierende filstørrelse avhengig av motiv, faktisk over 10MB der det var mye detaljer mens filstørrelser på 6-8MB var mer vanlig. Alternative fargerom som aRGB mangler, men RAW er tilgjengelig og gjør ikke kameraet alt for tregt. Så ønsker man større fargerom enn sRGB så er det veien å gå. G10 har mulighet for RAW + JPG, men kompresjonen kan ikke velges og JPGene blir lagret med midterste kompresjonsnivå.

My Colors tilbyr en rekke alternative innstillinger for fargegjengivelse, og bildene under viser de ferdigdefinerte variantene, mens det siste valget, "Egendefinerte farger", gir muligheten for å justere oppskarping, fargemetning og kontrast individuelt.

Nikon har hatt D-Lighting en stund, så kom Sony med DRO og Panasonics har I.Exposure. Nå har Canon også fått automatisk optimalisering av kontrasten og i-Contrast som funksjonen heter er ny i Digic IV. i-Contrast skrus av og på i menyen og det er to alternativ, Av eller Auto. I følge bruksanvisningen skal den gjøre mørke områder i bildet lysere. Effekten varierer naturlig nok med motivet, men kan være ganske kraftig – som på bildene under.

i-Contrast av
i-Contrast på

Funksjonen er ikke tilgjengelig RAW-modus og det kan vi forstå, men at den er disablet også for RAW + JPG er litt merkelig. i-Contrast er forøvrig også tilgjengelig i avspillingsmodus og det er kanskje vel så greit å bruke den etter at bildet er tatt, for da lagres den manipulerte versjonen som et nytt bilde slik at man får begge varianter.

Vi har allerede nevnt ansiktsgjenkjenning som nå finnes på stort sett alle nye modeller. G10 integrerer ansiktsgjenkjenning med fokus, eksponering og hvitbalanse når funksjonen er i bruk. G10 har alle de vanlige fokuseringsmetodene også, og fokuspunktene kan reduseres i størrelse slik at spotfokus er mulig. Lysmåleren har tilsvarende muligheter med matrise, gjennomsnitt eller spotmåling.

Blits

En av G10s styrker er Canons utvalg av ekstrautstyr. Vi har allerede nevnt teleconverter, men det som flest vil utnytte er nok mulighet for å bruke ekstern blits. Canon har et bra utvalg blitser til speilrefleksene og de passer også i G10s blitssko.

Canon lager mye annet ekstrautstyr også, som undervannshus, fjernutløser, batterieliminator og mye annet småtteri.

Stabilisator

G10 har stabilisator i objektivet. Vi har ikke kjørt noen formell test av denne, men vi har fått mange skarpe bilder på lukkertider som normalt er for lange å håndholde.


Makro

G10 har makromodus og zoomen kan brukes, men nærgrensen øker raskt når brennvidden økes. Beste forstørrelse fikk vi med vidvinkel og Canon oppgir nærgrensen til 1 cm fra frontlinsen. Vi målte fra fronten av objektivet (det er noen millimeter forskjell) og G10 ga fokusbekreftelse til ca 5mm og bildet til venstre er tatt på denne avstanden. Avbildet område er 23 x 31 mm, men det var vanskelig å få bilde uten at objektivet skygget. På bildet til høyre er avstanden økt til 1 cm og det avbildede området blir da 27 x 38 mm – med mye mindre skyggeproblemer.

5mm
10mm

Det er tydelig fortegning på bildene og hjørnene var mindre skarpe enn senter av bildet. Fortegningen reduseres og er nesten helt borte ved full tele, men da blir forstørrelsen også mye dårligere. Minste område G10 ville ta bilde av ved full tele var 91 x 68mm.

Video

G10s videomodus er gjennomsnittelig med VGA-oppløsning og 30 bilder per sekund. Video er begrenset til en time, men stopper før hvis grensen for filstørrelsen (4GB) nås. Det burde uansett holde for de fleste, men det er rart at G10 ikke støtter høyere oppløsning enn 640x480. Den optiske zoomen kan ikke brukes, men digital zoom er mulig.

Bildevisning

G10 har kun utgang for gammel analog TV. Ingen HDTV-format støttes, men man kan velge mellom NTSC og PAL i menyen.

 

Autofokus

Vurdering:

G10 virket rask på fokusering ved vanlig bruk i godt lys og testene våre bekrefter inntrykket. Ved full vidvinkel ga det veldig bra fokuseringstider.

Ved 100mm var hastigheten litt dårligere, men likevel et rimelig bra resultat.

Panasonic LX3 og G1 har ikke tele over 100mm så de har ingen resultat i diagrammet. Igjen scorer G10 OK, marginalt dårligere enn G9.

G10-resultatet er vi fornøyd med selv om det finnes raskere kameraer. Like viktig er nøyaktigheten og G10 ga ingen opplagte feilfokuseringer. I svakt lys øker fokustiden en del og når det blir virkelig mørkt leter ofte autofokusen litt før den greier å fokusere. G10 har mulighet for kontinuerlig fokus og det vil gi enda raskere respons i mange situasjoner.

 

Hurtighet

Vurdering:

Oppstartstiden er forbedret i forhold til G9 og er ganske bra for et kamera som skal skyve ut objektivet ved oppstart.


Utløserforsinkelse med blits var gjennomsnittelig.

Bilde-til-bilde-hastighetene er målt med et 8GB Sandisk Extreme III SD-kort. Fem bilder på ti sekunder er litt dårligere enn for G9. Det er riktignok nesten tre megapiksler mer å behandle og lagre, men prosessoren er ny også. Vi testet flere ganger, men fikk ikke noe bedre resultat. G10 har to seriebildefunksjoner også, en uten autofokus og da greide G10 14 bilder på ti sekunder, men skjermen viser ikke motivet. Det finnes en variant med autofokus for hvert bilde også som er mer brukbar hvis motivet beveger seg, men vi testet ikke hastigheten for denne.


Også med blits var G10 litt tregere enn G9.

Med RAW-format går det ikke så veldig mye tregere enn med JPG. G10 greide like mange RAW-bilder som G9 på ti sekunder, men blir slått av både Panasonic LX3 og G1. G10 tillater seriebilder også med RAW og greide da 8 bilder på ti sekunder. RAW + JPG med middels kompresjon er også tilgjengelig og det gikk nesten like raskt som bare RAW.

Filoverføringshastigheten ga et typisk resultat for kameraer med USB2, og litt saktere enn G9.

G10 scoret jevnt bra på hurtighetstestene, selv om JPG-bilder på ti sekunder uten blits kunne vært bedre. Seriebildefunksjonen vil imidlertid gi et mye bedre resultat i sitasjoner hvor bilde-til-bilde-hastigheten er viktig.

 

Betjening / Brukervennlighet

Vurdering:

Her kommer jo smak og behag inn til en viss grad, men vi synes Canon har gjort en meget bra jobb. G10s størrelse, vekt og følelsen av soliditet er unik for et kompaktkamera, selv i forhold til Panasonic LX3 og Ricoh’s GRD og GX-serie.

Brukergrensesnittet et bra og Canons utstrakte bruk av kontrollhjul og knapper reduserer behovet for å gå inn i menyene. Menyene er forøvrig ikke veldig fancy, men enkle og raske å bruke. Norsk kan velges som menyspråk.

G10 funger raskt i de fleste situasjoner og reagerer på nytt trykk på utløseren selv om forrige bilde ikke er ferdigbehandlet, men nytt bilde tas (naturligvis) ikke før kameraet er klart.

Skjermen har høy lysstyrke og kontrast og er rimelig brukbar selv i sollys, men vi savner muligheten til å vri den slik tidligere G-modeller hadde. Oppløsningen er også god, men ikke enestående på noen måte. Stadig flere modeller får 460000 punkter som er en fordobling i forhold til forrige ”standard”.

Ergonomien er rimelig bra med et middels stort grep på høyre side, men her har Canon enda litt å hente. Kontrollhjulet rundt fireveiskontrolleren er heller ikke vår favoritt. Det fungerer greit, men er litt knotete i forhold til Panasonics joystick, Ricohs kontrollhjul ved utløseren eller Nikons ratt øverst bak på kameraet. Spesielt i vintersesongen med litt frosne fingre eller hansker er det lett å komme borti noen av knappene når hjulet skal brukes.

Canon har lenge hatt en av de mest komplette programvarepakkene og det gjelder fortsatt. RAW-konverteringsprogrammet ga minst like gode resultater med standardinnstillinger som Adobes Camera RAW. Nå er standardinnstillinger neppe det som brukes mest hvis man først velger RAW-format og brukergrensesnittet er ikke på høyde med Adobes.

Bildekvalitet del en

 

Vurdering:

Se bilder i full størrelse i galleriet.

G10 har fått nesten tre megapiksler ekstra i forhold til G9 mens bildebrikkens størrelse er den samme og det er en endring vi ikke er spesielt begeistret for. Panasonic LX3 er en av G10s hovedkonkurrenter og Panasonic har valgt å gi LX3 10MP og bedre ytelse på høy ISO (i følge dem selv), noe vi i utgangspunktet synes er en fornuftig strategi. Hvordan det slår ut i praksis kommer vi tilbake til. Andre sammenligningskameraer er Panasonic G1, Canon G9 og Fujifilms S100fs og F50fd.

Oppløsning

Oppløsningskartet er jo et sært motiv, men beste måte å visuelt sammenligne oppløsningsevne. Og med laveste ISO er det klart at G10 har glede av alle pikslene. Vi har ikke sett noe kompaktkamera som kan konkurrere på dette området, men linjene er litt ujevne på noen punkter, men ikke i like stor grad som på LX3 og G9.

Panasonic LX3
Canon G10
Panasonic G1 - Kit
Canon G9
Fujifilm S100fs

Fuji F50fd

Neste tabell viser oppløsningskartet i RAW-versjon. Samme bilde er konvertert med både Canons egen programvare DPP og Adobe ACR 5.2, begge konverteringer er gjort med default innstillinger. Canons programvare ga et mer oppskarpet resultat, og mindre fargemoire enn ACR. Til gjengjeld er et noen andre artefakter som ikke finnes i ACR-bildet. Begge bildene er gitt en svak oppskarping med USM i Photoshop, men mye mindre på bildet fra DPP. JPG-bildet i midten er ikke samme eksponering siden G10 ikke gir beste JPG-kvalitet og RAW samtidig, men innstillingene er like.

CS4 /ACR, oppskarpet
JPG
Canon DPP, oppskarpet

I neste tabell er alle bildene tatt med ISO 1600. G10 klarer å beholde mer oppløsning enn LX3, men har jo også 50% flere piksler. G1 er vesentlig bedre enn både G10, LX3 og S100fs.

Panasonic LX3
Canon G10
Panasonic G1
Canon G9
Fujifilm S100fs
Fujifilm F50fd

Diffraksjon

G10 setter ny rekord i antall piksler med denne størrelse sensor, og det gjør at diffraksjon påvirker bildene ved enda større blendere enn tidligere og allerede ved F5.6 er det litt dårligere oppløsningsevne.

G10 F4.0
G10 F5.6
G10 F8.0

Imatest

Vi bruker Imatest for å analysere egenskaper med kameraet basert på samme JPG-testbilde som vi har vist utsnitt fra over. Diagrammene viser resultatet for G10 og noen av de nærmeste konkurrentene. G10 scoret rimelig bra og testen er gjort med beste JPG-kvalitet for alle kameraer.

Hovedkort

Med 15MP og lav ISO har G10 et bra detaljnivå, men ikke så mye bedre enn LX3 som 50% flere piksler skulle tilsi. Skarpheten i hjørnene er bedre enn for G9 og helt i toppklasse i forhold til sammenligningskameraene.

Canon G10

Panasonic LX3

Panasonic G1 med 14-45

Fujifilm S100fs

Canon G9

Canon G10 støtter jo RAW og her er et litt større utsnitt fra senter av hovedkortet konvertert fra RAW. Vi tar også med et bilde tatt med Canon 50D som også har 15MP, men på grunn av 3:2-formatet blir utstnittet litt annerledes – til G10s fordel. G10 klarer ikke helt å matche oppløsningsevnen til 50D likevel. G1 ser derimot ut til å gjengi minst like mye detaljer som 50D.

Canon G10 - RAW
Canon 50D - RAW
Panasonic G1 - fra RAW
Panasonic LX3 - fra RAW

 

Rådhuset

Rådhusbilene er samme serie som i G1-testen og Canon-kamerane har valgt en litt annen hvitbalansen enn Panasonic.

Tabellen under viser utnitt i 100% og G1 gir litt mindre oppskarpede bilder enn de to kompaktkameraene. Dette er nærmest ideelle forhold med sol på motivet og det er ikke noe detaljnivå i dette bildet som gjør det lett å skille oppløsningsevnen.

Canon G10
Panasonic G1
Canon G9

Neste bilde av Akershus festning i Oslo, og igjen samme bilder som i G1-testen. Bildevinkelen er litt forskjellig fra kamera til kamera, her lider Canon G10 litt fordi zoomen ikke lot seg stille til samme bildevinkel som G1 og G9. Bildene med G10 ble tatt i RAW-format og er konvertert til JPG med Canons software og standardinnstillinger. Alle andre er tatt med beste JPG-kvalitet ved laveste ISO. Bildene fra G1 er tatt med F8.0, mens bildene fra G9 og G10 er tatt med F4.0. Alle er stilt så nærme 80mm brennvidde som mulig.

I tabellen under viser vi utsnitt i 100 %, og som på Rådhusbildene er det relativt små forskjeller i detaljnivå. I skyggeområdet i den venstre kolonnen er det antydning til støy både på G9 og G10, til tross for at bildene er tatt med Iso 80.

Canon G9
Panasonic G1
Canon G10

Feilbrytning

G10 er ikke helt fritt for feilbrytningsproblemer, men vi ser det ikke som noe stort problem. Bildene under har ganske kraftig kontrast med mørke grener mot lys himmel. Det er to versjoner av bildet, et uten i-Contrast og et med. Vi tok også tilsvarende bilde med Panasonic G1 som en referanse.

Detaljene under viser at G1 fikser disse forholdene bedre enn G10, men det skal mye til å se feilbrytningen på G10 uten å studere bildene i 100% på skjermen eller lage ekstremt store utskrifter.

Canon G10 - uten i-Contrast
Canon G10 - med i-Contrast
Panasonic G1

 

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet del to

 

Bildekvalitet ved høy ISO

Serien i tabellen under viser hvordan bildekvaliteten endrer seg når ISO økes. G10 ser ikke så ille ut på ISO 400, men virker ikke noe bedre enn G9. G1 er mye bedre, og LX3 er litt bedre.

ISO 400
ISO 800
ISO 1600
Canon G10
Panasonic LX3
Panasonic G1
Fujifilm S100fs
Fujifilm F50fd
Ricoh GX100

Å sammenligne bilder med så stor forskjell i antall piksler som LX3 og G10 er vanskelig, så nedenfor har vi brukt Photoshop CS4 og Bicubic Sharper som Adobe anbefaler for nedsampling til å konvertere ISO 800-bildene fra G10, G9 og G1 til 10MP. Merk at dette er gjort for å forenkle sammenligningen og det er mange måter å gjøre en slik skalering på. Alle valg vil påvirke resultatet, og ønsker man å gjøre ytterligere støyfjerning på bildene vil det sannsynligvis være best å gjøre det før nedskaleringen.

Resultatet bekrefter det de vanlige utsnittene viser, nemlig at G1 er best med LX3 på en relativt klar andreplass. Å skille mellom G9 og G10 er verre, men G10 har i hvert fall ikke blitt bedre enn forgjengeren.

Canon G10
Canon G9
Panasonic G1
Panasonic LX3

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest, alle kameraer er testet med standard innstillinger og beste JPG-kvalitet. Kurven til G10 viser jevnt stigende støynivåer hele veien, og det stemmer bra med inntrykket testbildene gir. G10 har mer støy enn både G9, G1 og LX3.

Neste bilde er tatt inne på Oslo S og med Panasonic G1, Canon 450D og Canon G10. Alle kameraene var stilt på 28mm (ekvivalent) vidvinkel og innstilt på blenderprioritet og med matrisemåling. Panasonic G1 med standardzoom, 14mm, blender F8.0 og matrisemåling. Canon 450D med 18-55 standardzoom og F8.0.

Vi starter med noen utsnitt fra laveste ISO, og dette er samme serie som ble vist i G1-testen. 450D har valgt en litt mørkere eksponering enn G1 og G10. Det et gir en fordel i de lyseste områdene inne i kiosken hvor G1 og G10 har vesentlig mer utbrente høylys. I de mørkere områdene er det naturlig nok en ulempe med vel mørke skyggeområder. Hvitbalansen er også forskjellig, og igjen er det 450D som skiller seg ut, men her synes vi G1 og G10 har gjort et bedre valg.

Den siste raden er konvertert fra RAW med ACR 5.2. Highlight recovery er brukt for å se om det var noe å hente i høylysene. 450D-bildet ble noe bedre, mens G1 og G10 bare får grå områder i stedet for det hvite og det er nesten enda verre. Andre innstillinger i ACR stod til default for alle kameraer.

450D – ISO 100, F8.0, 1 sek
G10 – ISO 80, F4.0, 0.8 sek
G1 – ISO 100, F8.0, 1.3 sek

Neste serie er et utsnitt med ulike ISO-innstillinger, og til tross for litt forskjellig eksponering er det klart at spesielt 450D, men også G1 har vesentlig høyere bildekvalitet når ISO økes.

450D
G10
G1
Iso 100
Iso 200
Iso 400
Iso 800
Iso 1600

 

Vi tar med et ISO-eksempel til, denne serien med Canon G9, G10 og Panasonic G1. Bildet er tatt på Karl Johan i Oslo på kvelden. Bildene under er skalert til 560 piksler og viser laveste ISO fra hvert kamera. Hele bilder finnes i de respektive galleriene for G9 , G10 og G1.

Utsnittene under er i 100% og (som forventet) håndterer G1 høy ISO vesentlig bedre enn G9 og G10, og på disse bildene virker også G9 et lite hakk bedre enn G10 fra ISO 400 og oppover. Det er brukt standardinnstillinger og beste JPG-kvalitet på alle kameraene.

G9
G10
G1
 
ISO 80
ISO 100
ISO 200
ISO 400
ISO 800
ISO 1600

 

Eksponering og dynamisk omfang

G10 ligger så vidt under snittet i målingene av dynamisk omfang. Snittkurven representeres ved en del komapktkameraer og Panasonic G1.

 

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest både med manuell og automatisk hvitbalanse. Firkantene i diagrammet representerer et perfekt resultat mens sirklene er målte verdier for kameraet. G10 med manuell hvitbalanse ga bra nøyaktighet på de fleste farger, størst avvik var ved rødlige farger. Automatisk hvitbalanse ga et litt mer blandet resultat.

Oppsummering bildekvalitet

På rene oppløsningstester er det mulig å se at G10s femten megapiksler gir en fordel ved lave ISO-verdier, men på vanlige bilder var det vanskelig å se at detaljgjengivelsen var noe bedre enn konkurrentene med 10-12 megapiksler. Og ved høy ISO synes vi at Panasonic LX3 gir et noe bedre resultat.

Men igjen ser vi at Canon har laget et kamera som gjør det jevnt bra på de fleste områder, bra farger, rimelig bra skarphet helt ut i hjørnene og masse justeringsmuligheter for den som ikke liker standardinnstillingene.

RAW-funksjonen er ikke unik, og Panasonic LX3 er et litt raskere kamera med RAW, men RAW er uansett en funksjon som finnes på svært få kompaktkameraer og er med på å gi G10 større muligheter enn de fleste konkurrentene.

Vi kan ikke si at G10 er bedre enn LX3 på bildekvalitet, men heller ikke motsatt. Begge har fordeler og ulemper, men det er ingen tvil om at Panasonicen har et forsprang i lite lys. Kombinasjonen av en blender bedre lysstyrke og litt bedre ytelse på høy ISO sikrer den seieren.

Oppsummering og Konklusjon

 

 

Kamerahus:

G10 har kamerahus i metall, flott finish og ganske god ergonomi. Vi kjenner ikke til noe bedre kompaktkamera i øyeblikket.

 

Optikk:

Endelig har Canons toppmodell fått brukbar vidvinkel, men største blender skuffer litt i forhold til Panasonic LX3 og tidligere G-modeller. G10 får plusspoeng for stabilisator og objektiv som trekkes helt inn i kamerahuset.

 

Skjerm og søker:

En av de beste LCD-skjermen på et kompaktkamera og optisk søker er positivt selv om den har dårlig dekningsgrad. Vi savner vridbar skjerm på G10.

 

Batteri:

Batterikapasiteten har blitt mye bedre siden G9, men det fortsatt litt igjen til toppkarakter.

 

Funksjoner:

G10 har bare middels videofunksjon, men stort annet fant vi ikke å klage på. Pluss for ND-filter som G-serien til Canon er alene om.

 

Autofokus:

G10 har jevnt bra autofokusytelse uten å være aller raskest. God nøyaktighet.

 

Hurtighet:

G10 slår G9 på oppstartstid, men G9 slår G10 på de andre og til dels viktigere testene. Og konkurransen har blitt hardere siden G9 kom ut, så her taper G10 litt terreng.

 

Betjening / Brukervennlighet:

Vi likte G9 for et år siden og G10 har blitt ett hakk bedre selv om mye er likt.

 

Bildekvalitet:

Hvis bildekvaliteten ble avgjort på laveste ISO ville G10 scoret veldig høyt. Under idelle forhold har G10 veldig høy oppløsning og generelt bra kvalitet. På høyere ISO er Panasonic LX3 bedre.

 

Konklusjon

G10 er Canons beste kompaktkamera siden G6 for fire år siden. Forskjellene til G9 er ikke veldig store, men litt bedre ergonomi, bedre vidvinkel og bedre batterilevetid bidrar til en relativt klar seier. I tillegg er elektronikken forbedret med flere funksjoner, mulighet for automatisk optimalisering av kontrast og under ideelle forhold er oppløsningen litt høyere. Med lite lys er imidlertid G9 minst like bra, og det er synd at Canon har kastet bort forbedret sensor på å øke antall megapiksler i stedet for å forbedre bildkvaliteten. For G9-eiere er det liten grunn til å oppgradere, eneste gode grunn vi kan komme på er hvis kraftigere vidvinkel er veldig viktig.


Selv om Canon G9 fortsatt er tilgjengelig i mange butikker i desember 2008 er det en utgått modell, og hovedkonkurrenten til G10 er først og fremst modeller fra andre merker. Ser vi på størrelse og vekt er det ingen klare alternativ for G10 er et stort kamera. Faktisk er vekt og volum ikke så langt unna flere ultrazoommodeller, og disse har stort sett også muligheter for full manuell kontroll og til dels støtte for RAW-format. Panasonic FZ28 med 18x zoom veier for eksempel 453 gram mot G10s 426 gram. Vi oppfatter imidlertid ikke ultrazoomene som hovedkonkurrentene, til det er kameraene litt for forskjellige.

Ser vi på funksjoner er det kameraer som Panasonic LX3, Nikon P6000 og Ricoh GX200 som ligger nærmest med bra vidvinkel, RAW-støtte, full manuell kontroll, muligheter for ekstern blits og solid konstruksjon. Panasonic G1 er den nærmeste konkurrent med utskiftbar optikk. G1 slår G10 på bildekvalitet, men er også mye større og tyngre.

Vi sjekket priser på kompaktkameraer i midten av desember 2008 og prisene varierte fra omtrent 3500 for Nikon P6000 til 4000 for Canon G10. Ricoh GX200 var det ingen priser på ennå, men forgjengeren GX100 kostet 3000. G10 er altså priset høyt for et kompaktkamera, men forskjellene til de nærmeste konkurrentene er ikke veldig stor. Det finnes speilreflekspakker til omtrent samme pris og de slår G10 på bildekvalitet, men kan ikke konkurrere på størrelse og vekt. Panasonic G1 er vesentlig dyrere enn G10.

G10 er utvilsomt et av de mest avanserte og beste kompaktkameraene i øyeblikket og selv om det ikke slår konkurrentene på alle områder er det jevnt god kvalitet hele veien. Vi har ingen betenkeligheter med å gi G10 en Akam anbefaler utmerkelse.

 

Canon PowerShot G10

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen