Canon EOS 50D

Vi har med stor spenning testet Canons siste mellomklassekamera, EOS 50D. Her er det funksjoner og megapiksler i fleng.

Bare ett år etter at EOS 40D ble lansert, kommer oppfølgeren 50D. Dette er et brudd med Canons normale 18-månederssyklus. Årsaken er helt sikkert konkurransen fra andre, samtidig som de nå var klare med ny teknologi på bildebrikken og en ny, forbedret prosessor.

Men å forbedre teknologien internt på en måte som er vanskelig å markedsføre, er ikke nok for en ny kameramodell i dag. Derfor har Canon gjort mer en det. Den endringen flest legger merke til er en 50% økning i oppløsningen. Men det har også kommet mange andre små og store endringer som vi skal se nærmere på.

På denne siden finner du en oppsummering av testen. Dersom du ønsker å lese mer kan du enten lese hele testen eller hoppe til de forskjellige delene ved å klikke på overskriftene. Du kan også se galleribilder vi har tatt med kameraet ved å klikke her.


Fysisk

Kamerahuset er solid bygd i magnesium, og med værtettinger på alle strategiske steder. Designen er lite endret fra forrige modell, og er funksjonell og god. Batterikapasiteten er noe lavere enn forventet, men ikke dårlig. Et nytt, kraftigere batteri kunne gjort seg.

Søkeren er ikke den største på markedet, men all informasjon du trenger er tilgjengelig, og det er viktig. LCD-skjermen er nå glimrende med svært høy oppløsning og mye informasjon. 7,6cm og VGA-oppløsning er en svært god match til dette kameraet.

Canons nyeste entusiastmodell
Canons nyeste entusiastmodell

I bruk

Det er en lang rekke funksjoner på EOS 50D, deriblant en rekke nyheter – både for nybegynnere og de nærmest profesjonelle. Ny kreativ auto-modus, som hjelper deg opp fra nybegynnernivået kan være spennende, men kanskje litt malplassert på et kamera i denne klassen. Skyggejustering og kompensasjon for lysavfall mot hjørnene av bildet er også svært nyttig.

Kameraet er raskt på alle områder, men på grunn av den høye oppløsningen, er det tregere enn forgjengeren på noen felt. Du vil ikke oppleve dette som et problem. Trenger du noe som er raskere enn EOS 50D, har du antakelig profesjonelle behov.

EOS-kameraene er generelt relativt lette å betjene, og klassen som 50D tilhører er kanskje blant de enkleste. Selv om det er små ting vi gjerne skulle ha forbedret, er det i det store og hele lite å sette fingeren på hva gjelder brukervennlighet. Du må likevel ha i bakhodet at dette er et svært avansert verktøy, og at det nødvendig vis er mer komplisert å betjene enn en gjennomsnittlig brødrister.


Bildekvalitet

Bildekvaliteten er generelt svært høy, med utmerket detaljgjengivelse. Det er litt mer støy enn ønsket på høye ISO-verdier. Til gjengjeld er farger og detaljer i skyggepartier utmerket på dette området. På lave ISO-verdier er farger og detaljer i skyggepartier ganske ordinært.

Bildene kommer ut av kameraet med svært høy kvalitet, enten du fotograferer i RAW eller JPG, og de har et behagelig utseende som vil tiltale mange. I det daglige betyr det mer enn små begrensninger på andre områder.

Vi tror likevel at mange entusiaster ville ønsket seg mindre støy og bedre detaljer i skyggepartier på lave ISO-verdier i bytte mot noen megapiksler.


Oppsummering

 
  Generelt høy bildekvalitet
  Litt mye støy på høye ISO-verdier
 
  Solid bygd med værtettinger
  Litt lavt dynamisk omfang
 
  Skarp skjerm med høy oppløsing
  Svakere batterikapsitet enn før
 
  Meget høy detaljgjengivelse
  Mindre søker enn f.eks. Nikon D80
 
  Godt dynamisk omfang og gode   farger på høye ISO-verdier
  Litt pussige valg og begrensinger   på enkelte funksjoner
 
  Mange nye, nyttige funksjoner      
 
  Svært godt bygget og beskyttet      

Konklusjon

I det store og hele er dette en viktig oppgradering fra EOS 40D. Canon har gjort mye riktig, men på bildekvaliteten var det er par ting som overrasket oss. Vi vil ikke på noen måte si at kvaliteten var dårlig, men sammenliknet med andre nye kameraer, har Canon pleid å gjøre det bedre enn denne gangen. Er du ute etter et entusiastkamera i denne prisklassen, har jeg ingen motforestillinger mot å anbefale Canon EOS 50D.

Klikk her for å lese hele testen.


Bildegalleri

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Fysisk

Canons digitale kameraer i denne klassen er bygd i en magnesiumlegering som er svært solid. Detter kameraet i bakken, kan du få riper, evt til og med en liten bulk, men det skal godt gjøres at kameraet går i stykker. Dette er solide saker, men ikke test om denne påstanden stemmer.

Kamerahus

Vurdering:

Dette kameraet er solid bygd i magnesiumlegering, og skal være mer solid og bedre værtettet enn EOS 40D. De aller fleste delene gir dette solide inntrykket, med unntak av batteriluka som nå likner mer på Nikon sin, og er i plast, med plasthengsler, noe vi synes er et skritt ned fra den metallhengslete luka de brukte fram til EOS 30D.

Kamerahus i magnesiumlegering.
Kamerahus i magnesiumlegering.

Med mindre du har små hender, ligger kameraet svært godt i neven. Det er liten forskjell fra 40D både hva gjelder grep, vekt layout og design, så kjenner du 40D, kjenner du også 50D.

Små forskjeller på EOS 50D (tv.) og 40D.
Små forskjeller på EOS 50D (tv.) og 40D.

Vekten er marginalt lavere enn på EOS 40D, og vi målte den til 874g, inkludert batteri, minnekort og skulderstropp, men uten objektiv. Det er denne vekten de fleste kameraer i klassen ligger på.

Kameraet har det samme antall knapper, og den samme plasseringen av disse som på 40D. De eneste forskjellene er at Canon har tatt bort ”info”-knappen under skjermen til fordel for en ”Func”-knapp som du kan velge funksjon på. I tillegg har ”Direkte-utskrift”-knappen også blitt til ”Live view”-knapp, slik at den faktisk kan brukes til noe.

Ellers har programhjulet til venstre for blitsskoen skiftet farge fra svart til sølv – ren kosmetikk


Batteri

Vurdering:

Batteriet i EOS 50D er det samme som i de tidligere modellene. Fordelen er at du kan bruke gamle batterier, dersom du har det. Ulempen er at de kanskje kunne trenge litt mer kraft etter hvert. Det er ikke noe i veien for å lage et kompatibelt batteri med mer kraft. Tredjepartsprodusenter gjør det, og Canon gjorde det selv da de slapp EOS 20D.

Tidligere har vi skrytt mye av batterikapasiteten på kameraet, så grunnen til at vi bringer dette spørsmålet på banen nå, er nettopp at batterikapasiteten har gått ned, faktisk med hele 20% i forhold til EOS 40D. Fra 800 til 640 bilder på en lading. Kanskje er ikke 640 bilder dårlig, men konkurrentene har blitt bedre, og teknologien åpner for bedre batterier, så hvorfor ikke gjøre noe med det?

Årsaken til den lavere kapasiteten er nok en mer strømkrevende skjerm og høyere oppløsning som gjør at mer data skal prosesseres hele tiden.

Skjerm og søker

Vurdering:

En av de store oppgraderingene i forhold til 40D er skjermen. Den har nå fått en oppløsning på 921 000 punkter (640x480 piksler), og er dermed mye skarpere enn tidligere versjoner. Dette er en trend vi ser hos stadig flere produsenter, og er svært kjærkomment – særlig nå som man har live view. Skjermen har også fått bedre refleksbehandling enn 40D, og er nå mye bedre å bruke i sterkt sollys.

Med VGA-oppløsning på skjermen ser man ikke lenger enkeltpiksler.
Med VGA-oppløsning på skjermen ser man ikke lenger enkeltpiksler.

Søkeren er, så vidt vi kan se, identisk med søkeren på 40D. Det vil si at den er helt grei i størrelse, men ikke noe voldsomt. Søkeren på Nikon D80, som nå er flere år gammel, og i utgangspunktet en rimeligere modell har større søker. Søkeren dekker 95% av bildet, og har en forstørrelsesgrad på 0,95x.

Samme søker som i EOS 40D
Samme søker som i EOS 40D

I søkeren finner man det meste av det man trenger av informasjon, som fokusindikator, lysmålemetode, lukkertid, blender, over-/undereksponering, eksponeringskompensasjon, ISO-verdi og estimat av antall bilder det er plass til på minnekortet. Om man skulle ha behov for det kan man også finne denne informasjonen, og mere til, på LCD-skjermen på toppen av kameraet, samt på hovedskjermen ved å trykke på info-knappen.

I bruk


Funksjoner

Vurdering:

For hver kameragenerasjon som går, blir det flere og flere funksjoner. Noen er svært nyttige andre lurer du noen ganger på hvorfor er der. Noen kommer i tillegg til alt annet mens andre tar plassen til en annen funksjon.

På EOS 50D er det litt av alt dette. En av de velkomne funksjonene er at kameraet kan kompensere for vignettering. All optikk er dårligere i hjørnene enn på midten, og slipper mindre lys inn. Det gjør at bildene kan bli mørkere i hjørnene. Ofte er ikke dette synlig, men i noen tilfeller kan det være ganske sjenerende. I EOS 50D er det en database som vet hvor mye de ulike Canon-objektivene vignetterer på ulike brennvidder og blenderåpninger, og kan kompensere for det. Dette gjelder kun for Canon-objektiver, og kun de nyere objektivene. Du kan velge å slå av funksjonen hvis du ikke ønsker den.

En ny funksjon vi har litt ambivalent forhold til er mikrojustering av fokus. Dersom du har et objektiv som fokuserer litt feil, kan du justere for dette i kameraet. Det gjelder også hvis kameraet i seg selv fokuserer feil. Det første eksemplaret vi fikk in her i redaksjonen fokuserte feil, og vi jobbet en stund med å korrigere det i kameraet. Men den jobben er så vanskelig å gjøre korrekt og nøyaktig nok, at få personer vil være i stand til å gjøre det godt nok. Hvis du har utstyret til å gjøre det er det sannsynlig at du også er i nærheten av sivilisasjonen, og kan få byttet eller reparert kameraet i stedet. Derfor er bruken av denne funksjonen relativt begrenset.

Ikke helt enkel oversikt for nybegynnere i
Ikke helt enkel oversikt for nybegynnere i "Creative Auto".

For de med lite forkunnskaper, men ønske om å lære, har Canon lagt inn en funksjon, eller rettere sagt et program kalt ”Creative Auto”. Dette er en form for automatikk, men den gir deg mulighet til å justere enkelte ting selv. Hovedskjermen blir full av informasjon, og du kan endre en del innstillinger på kameraet direkte på skjermen. Dersom du skal endre blender, har du en skala som illustrerer dybdeskarphet, der du kan velge mer eller mindre skarp bakgrunn. Tilsvarende for lukkertid, så har du en skala som illustrerer lysere eller mørkere bilder. Problemet er at dette ikke kobles mot begrepene blender, lukkertid eller eksponering. Brukeren får med andre ord ingen informasjon om at det er dette som faktisk skjer. Det er med andre ord mulig å gjøre noen innstillinger for å få bildet slik man ønsker, men man lærer egentlig ingenting av det, siden man ikke får vite hvilke innstillinger man egentlig endrer. Her gjør Nikon det bedre med D40 og tilsvarende kameraer, der de framstiller blenderen grafisk på skjermen, og du kan se at den blir mindre.

Creative Auto-programmet har kommet inn på bekostning av en custom-innstilling. 50D har to slike, C1 og C2, som kan settes til kamerainnstillinger du bruker ofte. 40D hadde tre slike, og vi savner den tredje. Ikke alle vil trenge tre stykker, men det må da være nyttigere en to ulike auto-innstillinger for nybegynnere. Dette er tross alt ikke et nybegynnerkamera. Alternativt kunne Canon gitt oss muligheten til å omdefinere motivprogrammene så de fungerte slik vi selv ønsket.

Programhjulet på EOS 50D (tv.) og EOS 40.
Programhjulet på EOS 50D (tv.) og EOS 40.

I likhet med mange andre produsenters kameraer, har Canon EOS 50D nå fått skyggejustering. Det vil si at dersom bildet har områder som er svært mørke, mens andre områder er lyset og fine, kan kameraet automatisk gjøre de mørkeste områdene lysere, slik at bildet blir mer i tråd med det øyet oppfatter. Du kan velge hvor kraftig denne effekten skal være. Det er en svært nyttig funksjon dersom du fotograferer i jpg.

Live view-funkjsonen fungerer bra, og du kan fokusere mens speilet er oppe. Kameraet har også en stillemodus, der du kan ta bilder med live view, uten at speilet lukkes og åpnes. Da får du nærmest lydløs eksponering.

Savner vi noen funksjoner? Dette begynner å bli et ganske komplett kamera. Hvis det skulle være noe er det muligheten til selv å bestemme hvilket område auto-iso skal bruke. På 50D er det låst til området mellom ISO 100 og 1600, som er ganske fornuftig, men en mulighet for å utvide eller begrense dette ville vært fint.

Kameraet kan automatisk rense bildebrikken ved å riste av støv med høyfrekvente vibrasjoner. Dette er en operasjon som tar noen sekunder, så det er ikke sikkert at du ønsker at kameraet gjør det hver gang du slår det på og av. Dessverre kan man ikke velge å bare gjøre det når man slår av kameraet. Det er enten både når du slår det av og på, eller ikke i det hele tatt. Hadde den gjort det når man slo av kameraet hadde man fått renset bildebrikken ofte, men ikke brukt kanskje dyrebar tid når du slo kameraet på.

Enkelte nye kameraer i dag har mulighet for å ta opp video. Mange ville nok ha ønsket seg det i 50D også, selv om dette ikke egentlig er en funksjon vi kan forvente i et stillbildekamera.

 

Autofokus

Vurdering:

Fra den spede begynnelse på 80-tallet, har autofokus speilreflekskameraer blitt bedre for hver generasjon. Men nå ser det ut som det ikke er de store framskrittene lenger. Det er tilsynelatende den samme autofokusen i 50D som i 40D. Den er helt utmerket, men ikke like god som på proff-modellene. Det er mest sannsynlig gjort for og skille dem fra hverandre, og det kan også være et spørsmål om kostnad.

AF-sensoren i EOS 50D.
AF-sensoren i EOS 50D.

Antallet fokuspunkter er heller ikke endret, og vi ser ikke noe problem med det. Jo flere punkter, jo større sjanse for at fokusen ikke treffer der du ønsker. Selv bruker jeg nesten utelukkende det midterste fokuspunktet, for å selv ha kontrollen med hvor kameraet fokuserer. Mitt siste analoge kamera hadde 45 fokuspunkter, og jeg savner det ikke.

Det vi kanskje kunne tenkt oss, var øyestyrt fokus. På de siste analoge kameraene som fungerte dette såpass bra at det ville vært et nyttig verktøy for mange også på digitale kameraer.

Hurtighet

Vurdering:

Er EOS 50D raskt? Ja, det er det. Men hvor raskt? Faktisk ikke så raskt som EOS 40D. Seriebildehastigheten (6,3 bilder pr. sekund) er noe lavere enn på EOS 40D (6,5). Men tatt den økte oppløsningen i betraktning (15 megapiksler mot tidligere 10), er dette ganske imponerende, og med mindre du har svært spesielle behov, bør dette være nok.

Hvis du tar bilder i JPEG, og bruker et raskt minnekort, kan du få ta svært lange serier i denne hastigheten. Vi klarte fra 75 bilder og oppover, avhengig av motiv og ISO-verdi, med et Lexar UDMA-kort. Hvis du skal ta bilder i RAW, blir lengden på seriene dramatisk redusert. Vi fikk 15-16 bilder, og det er bare nok til 2,5 sekunder. Skal du ha RAW+JPEG, er vi nede i 10 bilder. Vi ønsker oss selvfølgelig mulighet for lengre serier i RAW og RAW+JPEG, men det krever større buffer.

Riktignok klarte 40D enda lengre serier i JPEG, men datamengden tatt i betraktning, er dette svært gode tall.

Hvis vi skrur av seriebildefunksjonen klarer vi 30 bilder på 10 sekunder i JPEG. Det er slått av 40D og D300. Grunnen til at tallet blir såpass mye lavere, er at kameraet fokuserer mellom hvert bilde.

Velger vi å ta bildene i RAW, klarer vi hele 27 bilder, altså nesten det samme som med JPEG. Det tyder på en stor buffer og høy skrivehastighet. 27 er helt i toppen blant alle kameraene vi har målt.

Oppstartstiden for kameraet er i utgangspunktet ganske lang, for rensefunksjonen for bildebrikken er skrudd på. Denne kan slås av, og da går oppstarten å raskt at det aldri vil være noe problem for noen. Da vi slo på kameraet og tok et bilde så raskt vi kunne, stoppet klokka på 0,25 sekunder.

En stor forbedring er på filoverføringshastigheten som er nesten tredoblet til 9,2MB/s. Dette er det beste resultatet vi har målt, med unntak av Sony-modellene som regjerer på dette området.

Betjening/brukervennlighet

Vurdering:

Canon gjør ikke noe revolusjonerende med brukergrensesnittet. Faktisk er det så likt 40D at man må lete etter endringene. De er som vanlig små, men som vanlig gjør det også ting litt bedre. Noen knapper har byttet plass eller fått en ekstra funksjon. Men i det store og hele fungerer det bra, så det er ikke så stor grunn til å gjøre voldsomme endringer. Det vi kanskje kunne ønsket oss var litt færre funksjoner på enkelte knapper. De knappene man bruker mest, har to funksjoner hver, og du endrer den ene funksjonen med pekefingerhjulet, og den andre med tommelhjulet – litt forvirrende noen ganger. Med seks vesentlige funksjoner på disse tre knappene tar det tid å lære seg å endre riktig funksjon mens øyet er i søkeren.

Samtidig bør Canon berømmes for ikke å overstrø kameraet med så mange knapper at man går seg vill, gjerne plassert på så mange rare steder at man ikke vet hvor man skal lete. Det er oversiktelig og ryddig.

Ny Func-knapp som du kan velge funksjon på.
Ny Func-knapp som du kan velge funksjon på.

Da vi testet 40D, savnet vi knapper med programmerbar funksjon. Canon har lyttet til oss, og gitt oss en func-knapp som kan tilordnes en gitt funksjon. Dessverre har du bare 5 ulike funksjoner å velge mellom. Det samme gjelder for Set-knappen i midten av tommelhjulet.

En egen ”My menu” gjør at du kan tilgjengeliggjøre en del funksjoner som du bruker ofte, og som ellers er gjemt langt ned i menyene. Hvorfor Canon ikke har gitt oss mulighet til å få opp denne fra Func- eller Set-knappen lurer vi litt på. Men på My meny har du mulighet til å legge alle funksjoner du finner i kameraet. Vi ønsker oss den samme muligheten for Set og Func.

Detaljgjengivelse

Alle bildene er tatt med 50mm f1.4, med 1/5 sek på blender f5.6 og 100 ISO, noe som skulle tilsi best mulig bildekvalitet.

Bildekvalitet

Vurdering:

Det første som slo oss da vi først så på bilder fra dette kameraet var den hvor mye trøkk og dybde det var i bildene. Selv bildene av hovedkortet ble nesten spennende.

Ser vi på detaljgjengivelsen, er den bedre enn på kameraer vi normalt sammenlikner med. Unntaket er Nikon D300 som ligger ganske likt, til tross for lavere oppløsning.

Faktisk bør vi sammenlikne med fullformatkameraer som Nikon D700 og Canon EOS 5D, som begge har lavere oppløsning, men som er av en helt annen prisklasse.

Canon EOS 50D - RAW Canon EOS 40D - RAW
Nikon D300 - RAW Nikon D700 - RAW
Olympus E3 - RAW Canon EOS 5D - RAW

Det er tydelig at det er en stor forbedring fra EOS 40D. Nå er det selvfølgelig ikke annet å vente, med 50% flere piksler og ny prosessor, men det er lenge siden vi har sett en så stor forbedring av bildekvaliteten fra en modell til den neste.

D300 gjør det kanskje litt bedre pr. piksel, men hvis man ikke justerer for det, er det klart mer detaljer i bildet fra EOS 50D. Sammenliknet med D700, gjør 50D det også svært bra. Den høyere oppløsningen gir flere detaljer, men vi ser på signalbanene som ligger mellom det hvite og brune sporet på hovedkortbildet, at den større brikkestørrelsen har en funksjon. Der gjengir D700 dette klart bedre. D300 er heller ikke dårligere enn 50D akkurat der.

Den gamle kongen EOS 5D gir resultater ganske like D300, mens Olympus E3 faller havner et stykke bak.

Dette viser også at brikkestørrelse har noe å si, men akkurat på detaljgjengivelse er det oppløsning som er viktigst.

Canon EOS 50D - RAW Canon EOS 40D - RAW

For sammenlikningens skyld har vi også tatt med jpg-bilder fra 50D og 40D, for her er forbedringen kanskje enda større. Vi kritiserte EOS 40D for å gi for lite skarpe bilder i jpg. Det har Canon tydeligvis lyttet til, for 50D gir kanskje den beste jpg-konverteringen vi har sett.

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 8 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 9 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

<i>Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 120 linjer per tomme.</i>
Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 120 linjer per tomme.

50Ds oppløsningsevne er slettes ikke verst, og det er en klar forbedring fra 40D. MTF-tallene følger oppløsningen på kameraet ganske tett, og det kameraet i grafen under, som kommer nærmest, er Pentax K20D med 14 megapiksler. Dette er et svært anstendig resultat.

Skarpheten viser samme tendens, og 50D legger seg helt i tetsjiktet sammen med K20D og Nikon D300. D300s høye resultat kan forklare at et gjenga enkelte detaljer på hovedkortbildet like godt som 50D

Stemmer så tallene overens med hva vi faktisk kan se på testbildene? Nedenfor kan du se utsnitt(100%) av linjediagrammet på vår testplansje, fotografert med ulike kameraer. Før musen over for å forstørre bildet til 200%.


Canon EOS 5D Canon EOS 50D Nikon D300
Pentax K20D Canon EOS 40D Nikon D700

Ved visuell inspeksjon av linjediagrammet, ser vi en forbedring fra 40D, men ikke så mye som økningen i oppløsning skulle tilsi. Den skårer hårfint bedre enn D300, men er ikke i nærheten av Pentax K20D som har sammenliknbar oppløsning. EOS 5D, som riktignok er fullformat, men er tre år gammel og har lavere oppløsning overgår også 50D med klar margin. Dette er litt skuffende. Vi hadde forventet at 50D skulle klart å gjøre det bedre enn dette.


Bildestøy

Når man øker antall megapiksler på en sensor av samme størrelse som før, er økt bildestøy en typisk effekt. Likevel, slike ting som signalbehandling og varmeutvikling påvirker også dette. Ny prosessor kan gjøre mye for støynivået, og Canon er tradisjonelt flinke til å holde støynivået nede, så før vi ser på testresultatene er det vanskelig å si noe.

1600 ISO:

Canon EOS 5D Canon EOS 50D Canon EOS 40D
Sony A700 Pentax K20D Nikon D300

På 1600 ISO er støyen tydelig, men forholdsvis jevnt fordelt og ikke så skjemmende som den kunne vært, noe som gjør sitt til at bildet absolutt er brukbart. Det er sammeliknbart med K20D og D300, men bedre enn EOS 5D. Vi må huske at det er viktig å se på mer enn bare støyen. Man må også se på hvor mye detaljer som er i bildet. Støy kan man alltid fjerne, men ikke så lett uten å også fjerne detaljer.

3200 ISO:

Canon EOS 5D Canon EOS 50D Canon EOS 40D
Sony A700 Pentax K20D Nikon D300

På ISO 3200 er bildet nesten fritt for støy, men det har gått hard utover detaljene. Skriften til høyre på bildet har blitt utydelig, og det har de fleste andre detaljer også. De fleste kameraene vi sammenlikner med her har mer støy og også mer detaljer. Det er ikke så lett å si hva som er best – det kommer litt an på hva bildet skal brukes til, men har du både støy og detaljer, kan du selv håndtere støyen slik du selv ønsker. Har du mistet detaljene, kan du ikke få dem tilbake.

Sammenliknet med forgjengeren, har du mer detaljer igjen, men det er tydelig at Canons iver etter å øke oppløsningen til nye høyder har gjort at de har mistet muligheten til å redusere støyen. Personlig ville jeg foretrukket litt lavere oppløsning og litt mindre støy, men det er jo en individuell vurdering.

Sony A700, 6400 ISO Canon EOS 50D, 6400 ISO Nikon D300, 6400 ISO
Pentax K20D, 6400 ISO Nikon D700, 12800 ISO Nikon D700, 25600 ISO

Nei, Canon. Dette er vel ikke så mye vits? På 40D hadde dere skam nok i livet til å stoppe på ISO 3200. På 50D, men 50% flere piksler, skal dere presse dette to trinn lengre, til ISO 12800. Når vi ser hvordan 6400 ser ut her, kan vi ikke helt forstå hva vi skal bruke 12 800 til. 6400 er sammenliknbart med Nikon D700 på ISO 25 600 – to trinn høyere.

For moroskyld kan vi jo ta med ISO 12 800 også, som du ser til høyre. Her er det nesten ingen detaljer igjen. Da vi forminsket bildet til vår spaltebredde, var det fortsatt mye støy å se. Med andre ord ubrukelig.

Bildene over er tatt rett fra RAW og konvertert med standardinnstillingene i Adobe Camera RAW. Ingen etterbehandling er gjort. Hvis man i stedet bruker JPG-filene fra de samme bildene, forsvinner mye av støyen, men Canon har klart å beholde en god del av informasjonen. Nedenfor ser du ISO 3200, 6400 og 12800 fra JPG.

Canon EOS 50D, 3200 ISO Canon EOS 50D, 6400 ISO Canon EOS 50D, 12800 ISO

Det ble straks litt mer brukbart på ISO 6400. 3200 var bedre fra RAW-fila, og 12800 er fortsatt ubrukelig. I galleriet finner dere noen eksempler på bilder tatt på høye ISO-verdier. Til skjermbruk fungerer det greit på en del motiver. Skal du beskjære eller forstørre opp mye, blir det for dårlig.

Riktignok er vi glade i høye ISO-verdier, for det gir oss muligheten til å ta bilder som før ikke var mulige, men med dette resultatet, så spørs det vel om vi kommer til å bruke det annet enn i ytterste nødsfall

Skal vi si noe generelt, så kan vi anbefale ISO-verdier til og med 1600. Over det blir det for lite detaljer, for mye støy eller begge deler. Høyere verdier bør kun brukes i nødsfall, og da men kjennskap til begrensningene.

Nedenfor ser du grafer som forteller om støynivået på de ulike kameraene. Her må vi huske at støyen kan se litt ulik ut, og det vi har merket det siste året, er at støynivået ikke nødvendigvis har blitt lavere, men at det ikke er så sjenerende. Akkurat det oppfatter naturligvis ikke testprogrammet vårt, og nedenstående grafer kan derfor være litt misvisende.

Som vanlig kan du se de forskjellige testbildene ved å føre muspilen over merkelappene over bildet. Du kan også klikke på dem for å åpne hvert bilde i et nytt vindu eller ark.


Her ser vi at EOS 50D ligger langt opp på støy. På ISO 3200 er den lavere enn på 40D, men ellers er den høyere enn de fleste andre. Men som nevnt tidligere, spiller både kvaliteten på støyen inn, og ikke minst hvor mye detaljer som er bevart.

Hvitbalanse

Illustrasjon av hvitbalansefeil i EOS 50D.
Illustrasjon av hvitbalansefeil i EOS 50D.

Vi tester hvitbalansen ved å bruke dagslyslamper og stille hvitbalansen manuelt. Dette viser seg å ikke skape problemer for noen kameraer. Hvis vi derimot gjør det litt vanskelig for kameraet, ved å sette på mange ulike lyskilder i rommet samtidig, og så tar bilder på autohvitbalanse, får vi et inntrykk av hvor god autohvitbalansen er.

Uansett hva enkelte produsenter påstår, så er det ingen kameraer vi har testet som klarer denne testen godt. Testprogrammet vårt vet hvordan testplansjen ser ut. Når vi så presenterer det for bildet tatt under disse krevende lysforholdene, kan det si noe om hvor mye hvert kamera bommer.

På dette området er EOS 50Ds resultater helt ordinære. Det har en kraftig hvitbalansefeil under svært vanskelige forhold, men ikke vesentlig mer enn andre kameraer, og under normale forhold er det ingen ting å si på kameraets hvitbalanse. Hvis du er usikker på kameraets hvitbalanse, så ta bilder i RAW, for da kan du sette dette i ettertid.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til Canon EOS 50Di forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

ISO 100:     Canon 50D / Pentax K20D / Sony A700 / Canon 40D
ISO 200:     Canon 50D / Pentax K20D / Sony A700 / Canon 40D
ISO 400:     Canon 50D / Pentax K20D / Sony A700 / Canon 40D
ISO 800:     Canon 50D / Pentax K20D / Sony A700 / Canon 40D
ISO 1600:   Canon 50D / Pentax K20D / Sony A700 / Canon 40D
ISO 3200:   Canon 50D / Pentax K20D / Sony A700 / Canon 40D
ISO 6400:   Canon 50D / Pentax K20D / Sony A700 /

Ved lave ISO-verdier er fargegjengivelsen fra EOS 50D helt ordinær og ingen ting å rope hurra for. Den er heller ikke spesielt dårlig, for den saks skyld, men der kameraet utmerker seg ved høye ISO-verdier. De fleste andre kameraer vil spore mer og mer av fargemessig, jo høyere ISO-verdiene blir, mens 50D holder seg imponerende bra. Den treffer aldri helt, men du har et ganske så stort spenn av farger å jobbe med, også når ISO-verdiene blir ekstreme.

Fargene er på den blå siden av det de burde vært, i dette eksemplet, og det kunne utnyttet fargerommet bedre. men vi må huske at dette er under svært spesielle forhold. Under normale forhold spres fargene jevnt utover omtrent der de skal være. men det er fortsatt en svak tendens mot blått, også på manuell hvitbalanse.


Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet, og hvor mye detaljer du vil se i de svært mørke og svært lyse områdene. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Opp til ISO 400 skårer EOS 50D helt gjennomsnittlig. Her er det ikke noe spesielt å skrive hjem om. Det er relativt naturlig, den høye oppløsningen tatt i betraktning. Men det skårer likevel høyere enn Pentax K20D, som er det kameraet som kommer nærmest i antall megapiksler. Når vi kommer høyere enn ISO 800, utmerker derimot 50D seg. Her er den høyere enn alle sammenlikningskameraene. På ISO 6400 og 12800 er den til og med bedre enn Nikon D700 (som ikke mer med i sammenlikningen), men som ellers ligger himmelhøyt over alle andre.

Dette er et ganske spesielt resultat, men gjør bildene på høye ISO-verdier langt mer brukbare. I kombinasjon med de relativt gode fargeresultatene på høye ISO-verdier, gjør dette at støyen er det eneste problemet man står igjen med når du må skru ISO-verdiene høyt opp.

Ser vi på lav støytoleranse så er det den samme tendensen, men her utmerker EOS 50D seg allerede ved ISO 800, og slår Nikon D700 allerede ved ISO 1600. Dette er svært imponerende. Vi skulle bare ønsket at Canon hadde klart å holdet dette nivået også på de lavere ISO-verdiene. Likevel er det ikke bekymringsfult lavt, men helt midt på treet.

Ved vanlig inspeksjon av bildene, vil vi hevde at de har litt mer trøkk enn bildene fra EOS 40D. Det er selvfølgelig helt subjektivt, men dette har også en del å si for opplevelsen av bildene.

Skal vi oppsummere bildekvaliteten må vi si oss stort sett svært fornøyd. Kameraet gjør det bra på detaljgjengivelse, men vi hadde ønsket oss noe bedre resultater under avsnittet om skarphet. Det betyr ikke at bildene er uskarpe. Det er de ikke, men mer kunne vært oppnådd.

Støynivået er over det vi hadde ønsket oss, men det er ikke overraskende. Men det vi ser er at Nikon nå har overtatt som ledende innen dette området. Det er et område Canon har regjert alene i mange år. Om det er Nikon som sitter på den beste teknologien, eller bare Canons behov for å putte inn enda flere megapiksler er litt vanskelig å si.

Fargene er generelt bra, og særlig på høye ISO-verdier. Det samme gjelder dynamisk omfang, som er til dels eksepsjonelt bra på høye ISO-verdier. Siden de fleste bilder tas på lave ISO-verdier, hadde vi likevel ønsket oss et noe bedre resultat der.

Oppsummering og konklusjon


Kamerahus:

Solid bygd og med værtettinger uten at det blir for stort og tungt. Det ligger godt i hånden. Kjent layout på knapper for eksisterende Canon-brukere.


Batteri:

Lavere batterikapasitet enn forgjengeren, men høyere oppløsning krever sitt. Canon kunne satt inn et kraftigere batteri nå. Batteriet skal klare 640 bilder på en lading.


Skjerm og søker:

Stor og skarp skjerm med høy oppløsning. God refleksbehandling og gjør alt den skal gjøre. Søkeren er ikke blant de største på markedet, men informasjonen i søkeren er god.

Funksjoner:

Alt du trenger og mere til. Noen av funksjonene virker litt malplasserte på dette kameraet, men i det store og det hele er det fokusert på nytte, og det har Canon lykkes med.

Autofokus:

Ikke lynrask autofokus, men mer enn rask nok for de fleste, og i tillegg svært presis. Jakter sjelden etter fokus. Vi savner øyestyrt fokus slik det var på noen av de analoge kameraene til Canon.

Hurtighet:

Ikke fullt så raskt som 40D på seriebildefunksjonen, men likevel ikke akkurat en sinke. Meget raskt ved fotografering i RAW. Overføringshastigheten til PC er dramatisk økt.


Betjening/brukervennlighet:

Lite å trekke for her. Ting fungerer bra, og kamerahuset er oversiktlig og fint. Tre knapper på toppen med to funksjoner hver, tar litt tid å lære seg.


Bildekvalitet:

Bildekvaliteten er i all hovedsak god. Men den høye oppløsning har gått på bekostning av dynamisk omfang på lavere ISO-verdier og støynivå generelt. Hvitbalansen er ikke den beste under vanskelige lysforhold. Til gjengjeld er detaljnivået imponerende og dynamisk omfang på høye ISO-verdier slår alt annet vi har målt. JPG-kvaliteten rett ut av kameraet er glimrende. Subjektivt synes vi det er en egenskap ved bildene som gjør dem pene og behagelige å se på. Det er vanskelig å sette fingeren på, men rett ut av kameraet er det noen av de finere bildene vi har sett.

Konklusjon:

Det er vanskelig å skrive konklusjon om EOS 50D. Det har noen områder som er helt supre, og noen områder som faktisk er dårligere enn på forrige modell. Men det det koker ned til er to punkter: Hvor god mulighet gir kameraet deg til å ta de bildene du ønsker, og hvor god tenknisk kvalitet er det på de bildene du tar.

På det første punktet vil jeg si at dette er et svært godt verktøy. Hvis du er amatør skal du ha meget spesielle behov før du trenger noe EOS 50D ikke kan gi deg.

Bildene du får ut av kameraet er av svært høy kvalitet. På noen områder kunne vi ønsket oss mer, og vi ser på resultatene fra konkurrenter at det går an å få ut mer. Men det betyr ikke at det er dårlig. Det betyr ikke engang at du vil se forskjell, selv om forskjellene er der. Det kommer an på i hvilken grad du skal tyne det absolutt maksimale ut av bildene dine.

Bildene kommer ut skarpe, med masse detaljer. Kombinert med et høyt pikselantall gir deg deg gode muligheter til beskjæring eller forstørrelser.

Med et behagelig utseende på bildene tror vi at du vil bli veldig fornøyd med kameraet totalt sett. Men Canon, det betyr ikke at dere ikke kan gjøre det bedre neste gang. Vi venter i spenning.

 

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Canon EOS 50D

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen