Canon EOS 50D

Detaljgjengivelse

Alle bildene er tatt med 50mm f1.4, med 1/5 sek på blender f5.6 og 100 ISO, noe som skulle tilsi best mulig bildekvalitet.

Bildekvalitet

Vurdering:

Det første som slo oss da vi først så på bilder fra dette kameraet var den hvor mye trøkk og dybde det var i bildene. Selv bildene av hovedkortet ble nesten spennende.

Ser vi på detaljgjengivelsen, er den bedre enn på kameraer vi normalt sammenlikner med. Unntaket er Nikon D300 som ligger ganske likt, til tross for lavere oppløsning.

Faktisk bør vi sammenlikne med fullformatkameraer som Nikon D700 og Canon EOS 5D, som begge har lavere oppløsning, men som er av en helt annen prisklasse.

Canon EOS 50D - RAW Canon EOS 40D - RAW
Nikon D300 - RAW Nikon D700 - RAW
Olympus E3 - RAW Canon EOS 5D - RAW

Det er tydelig at det er en stor forbedring fra EOS 40D. Nå er det selvfølgelig ikke annet å vente, med 50% flere piksler og ny prosessor, men det er lenge siden vi har sett en så stor forbedring av bildekvaliteten fra en modell til den neste.

D300 gjør det kanskje litt bedre pr. piksel, men hvis man ikke justerer for det, er det klart mer detaljer i bildet fra EOS 50D. Sammenliknet med D700, gjør 50D det også svært bra. Den høyere oppløsningen gir flere detaljer, men vi ser på signalbanene som ligger mellom det hvite og brune sporet på hovedkortbildet, at den større brikkestørrelsen har en funksjon. Der gjengir D700 dette klart bedre. D300 er heller ikke dårligere enn 50D akkurat der.

Den gamle kongen EOS 5D gir resultater ganske like D300, mens Olympus E3 faller havner et stykke bak.

Dette viser også at brikkestørrelse har noe å si, men akkurat på detaljgjengivelse er det oppløsning som er viktigst.

Canon EOS 50D - RAW Canon EOS 40D - RAW

For sammenlikningens skyld har vi også tatt med jpg-bilder fra 50D og 40D, for her er forbedringen kanskje enda større. Vi kritiserte EOS 40D for å gi for lite skarpe bilder i jpg. Det har Canon tydeligvis lyttet til, for 50D gir kanskje den beste jpg-konverteringen vi har sett.

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 8 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 9 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

<i>Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 120 linjer per tomme.</i>
Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 120 linjer per tomme.

50Ds oppløsningsevne er slettes ikke verst, og det er en klar forbedring fra 40D. MTF-tallene følger oppløsningen på kameraet ganske tett, og det kameraet i grafen under, som kommer nærmest, er Pentax K20D med 14 megapiksler. Dette er et svært anstendig resultat.

Skarpheten viser samme tendens, og 50D legger seg helt i tetsjiktet sammen med K20D og Nikon D300. D300s høye resultat kan forklare at et gjenga enkelte detaljer på hovedkortbildet like godt som 50D

Stemmer så tallene overens med hva vi faktisk kan se på testbildene? Nedenfor kan du se utsnitt(100%) av linjediagrammet på vår testplansje, fotografert med ulike kameraer. Før musen over for å forstørre bildet til 200%.


Canon EOS 5D Canon EOS 50D Nikon D300
Pentax K20D Canon EOS 40D Nikon D700

Ved visuell inspeksjon av linjediagrammet, ser vi en forbedring fra 40D, men ikke så mye som økningen i oppløsning skulle tilsi. Den skårer hårfint bedre enn D300, men er ikke i nærheten av Pentax K20D som har sammenliknbar oppløsning. EOS 5D, som riktignok er fullformat, men er tre år gammel og har lavere oppløsning overgår også 50D med klar margin. Dette er litt skuffende. Vi hadde forventet at 50D skulle klart å gjøre det bedre enn dette.


Bildestøy

Når man øker antall megapiksler på en sensor av samme størrelse som før, er økt bildestøy en typisk effekt. Likevel, slike ting som signalbehandling og varmeutvikling påvirker også dette. Ny prosessor kan gjøre mye for støynivået, og Canon er tradisjonelt flinke til å holde støynivået nede, så før vi ser på testresultatene er det vanskelig å si noe.

1600 ISO:

Canon EOS 5D Canon EOS 50D Canon EOS 40D
Sony A700 Pentax K20D Nikon D300

På 1600 ISO er støyen tydelig, men forholdsvis jevnt fordelt og ikke så skjemmende som den kunne vært, noe som gjør sitt til at bildet absolutt er brukbart. Det er sammeliknbart med K20D og D300, men bedre enn EOS 5D. Vi må huske at det er viktig å se på mer enn bare støyen. Man må også se på hvor mye detaljer som er i bildet. Støy kan man alltid fjerne, men ikke så lett uten å også fjerne detaljer.

3200 ISO:

Canon EOS 5D Canon EOS 50D Canon EOS 40D
Sony A700 Pentax K20D Nikon D300

På ISO 3200 er bildet nesten fritt for støy, men det har gått hard utover detaljene. Skriften til høyre på bildet har blitt utydelig, og det har de fleste andre detaljer også. De fleste kameraene vi sammenlikner med her har mer støy og også mer detaljer. Det er ikke så lett å si hva som er best – det kommer litt an på hva bildet skal brukes til, men har du både støy og detaljer, kan du selv håndtere støyen slik du selv ønsker. Har du mistet detaljene, kan du ikke få dem tilbake.

Sammenliknet med forgjengeren, har du mer detaljer igjen, men det er tydelig at Canons iver etter å øke oppløsningen til nye høyder har gjort at de har mistet muligheten til å redusere støyen. Personlig ville jeg foretrukket litt lavere oppløsning og litt mindre støy, men det er jo en individuell vurdering.

Sony A700, 6400 ISO Canon EOS 50D, 6400 ISO Nikon D300, 6400 ISO
Pentax K20D, 6400 ISO Nikon D700, 12800 ISO Nikon D700, 25600 ISO

Nei, Canon. Dette er vel ikke så mye vits? På 40D hadde dere skam nok i livet til å stoppe på ISO 3200. På 50D, men 50% flere piksler, skal dere presse dette to trinn lengre, til ISO 12800. Når vi ser hvordan 6400 ser ut her, kan vi ikke helt forstå hva vi skal bruke 12 800 til. 6400 er sammenliknbart med Nikon D700 på ISO 25 600 – to trinn høyere.

For moroskyld kan vi jo ta med ISO 12 800 også, som du ser til høyre. Her er det nesten ingen detaljer igjen. Da vi forminsket bildet til vår spaltebredde, var det fortsatt mye støy å se. Med andre ord ubrukelig.

Bildene over er tatt rett fra RAW og konvertert med standardinnstillingene i Adobe Camera RAW. Ingen etterbehandling er gjort. Hvis man i stedet bruker JPG-filene fra de samme bildene, forsvinner mye av støyen, men Canon har klart å beholde en god del av informasjonen. Nedenfor ser du ISO 3200, 6400 og 12800 fra JPG.

Canon EOS 50D, 3200 ISO Canon EOS 50D, 6400 ISO Canon EOS 50D, 12800 ISO

Det ble straks litt mer brukbart på ISO 6400. 3200 var bedre fra RAW-fila, og 12800 er fortsatt ubrukelig. I galleriet finner dere noen eksempler på bilder tatt på høye ISO-verdier. Til skjermbruk fungerer det greit på en del motiver. Skal du beskjære eller forstørre opp mye, blir det for dårlig.

Riktignok er vi glade i høye ISO-verdier, for det gir oss muligheten til å ta bilder som før ikke var mulige, men med dette resultatet, så spørs det vel om vi kommer til å bruke det annet enn i ytterste nødsfall

Skal vi si noe generelt, så kan vi anbefale ISO-verdier til og med 1600. Over det blir det for lite detaljer, for mye støy eller begge deler. Høyere verdier bør kun brukes i nødsfall, og da men kjennskap til begrensningene.

Nedenfor ser du grafer som forteller om støynivået på de ulike kameraene. Her må vi huske at støyen kan se litt ulik ut, og det vi har merket det siste året, er at støynivået ikke nødvendigvis har blitt lavere, men at det ikke er så sjenerende. Akkurat det oppfatter naturligvis ikke testprogrammet vårt, og nedenstående grafer kan derfor være litt misvisende.

Som vanlig kan du se de forskjellige testbildene ved å føre muspilen over merkelappene over bildet. Du kan også klikke på dem for å åpne hvert bilde i et nytt vindu eller ark.


Her ser vi at EOS 50D ligger langt opp på støy. På ISO 3200 er den lavere enn på 40D, men ellers er den høyere enn de fleste andre. Men som nevnt tidligere, spiller både kvaliteten på støyen inn, og ikke minst hvor mye detaljer som er bevart.

Canon EOS 50D

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen