TEST: Canon EOS 5D Mark III

Test Canon EOS 5D Mark III

(Bilde: Canon)

Legenden er tilbake

5D Mark III er en 7D med fullformat.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Canons 5D-serie har opnådd en slags legendestatus, etter to modeller som begge var å anse som banebrytende på hvert sitt lille vis. Kan Canon EOS 5D Mark III klare å hoppe etter sine Wirkola-aktige lagkamerater?

På papiret er Canon EOS 5D Mark III forbedret fra forgjengeren i praktisk talt ett og alt, og er på mange måter et uekte barn av 7D og 5D Mark II.

Vi testet Canon EOS 5D Mark III med firmware 1.1.2 og 1.1.3.
Alle vurderinger av bildekvalitet er basert på bilder tatt med Canon EF 85mm f/1.2L USM II.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Canon EOS
5D Mark III
Canon EOS
5D Mark II
Nikon D800
Sony SLT A-77
Oppløsning
22,3
megapiksler
21
megapiksler
36,3
megapiksler
24
megapiksler
Brikketype
CMOS
CMOS
CMOS
CMOS
Brikke-
størrelse
Fullformat
Fullformat
Fullformat
APS-C
Cropfaktor
1x
1x
1x
1.5x
Lukkervarighet
150 000
eksponeringer
150 000
eksponeringer
200 000
eksponeringer
150 000
eksponeringer
Søker
Pentaprisme
100% dekning
Pentaprisme
98% dekning
Pentaprisme
100% dekning
Elektronisk
100% dekning
Batterikapasitet
950 bilder
850 bilder
900 bilder
470 bilder
Bilder per sekund
6
3,9
4
12
Pris per 25/6 2012

Sjekk flere spesifikasjoner på Canon EOS 5D Mark III i prisguiden


Fysisk

Vurdering:

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:


Kamerahus

Canon EOS 5D Mark III er et forholdsvis stort og tungt kamera, sammenlignet med mange andre av typen som ikke har innebygget vertikalgrep, og det har lagt på seg noen gram siden sist. Ikke mange, dog, og det er fremdeles et godt hakk lettere enn Nikons aldrende D700. Er du en av dem som vurderer å oppgradere fra Canon EOS 7D, bør du ha i tankene at 5D Mark III er nesten 100 gram tyngre.

Canon vil som vanlig ikke la oss plukke testkameraet fra hverandre for å se nærmere på oppbygningen, så vi må nøye oss med å vurdere byggekvaliteten basert på følelser, erfaring og informasjon fra Canon. For å ta det første først, så føles absolutt 5D Mark III som solide saker. Ingen ting knirker eller gir etter, og det er ikke noe slark å finne noe sted. Alle luker og åpninger ser og kjennes forholdsvis tillitsvekkende ut, og batteriluken har til og med fått et nytt og forbedret hengsel.

5D Mark III er beregnet på røffere forhold enn forgjengeren var, og har dermed forbedret beskyttelse mot styggedom som vil inn i kameraet ditt og ødelegge det. Spesielt på toppen og der kameraet holdes eller henger fra er beskyttet bedre enn før.

Skjerm

Tilbake til toppen

Det er vanskelig å vesentlig forbedre de eksisterende toppmodellskjermene i dag, og fra 5D Mark II til 5D Mark III er det ikke all verden av fysiske forbedringer å spore når det kommer til skjermen. Joda, oppløsningen er økt fra 920 000 subpiksler til 1 040 000, og størrelsen fra 3 tommer (7,6 cm) til 3,2 (8,1 cm), men dette er ikke noe du hadde lagt merke til i praksis. Der det store forbedringene er å finne, er innen hva som vises på skjermen, og hvordan den brukes. Dette har vi skrevet mer om i seksjonen om funksjoner.

Skjermen er fin den, men kraftig oppgradert kan vi ikke kalle den.
Skjermen er fin den, men kraftig oppgradert kan vi ikke kalle den.

Søker

Tilbake til toppen

En av de store skuffelsene ved 5D Mark II var uten tvil at søkerdekningen ikke var på 100%. Nå var ikke 5D Mark II langt unna med sine 98%, men forskjellen var likevel absolutt tilstede, og plagsom for de som var avhengige av nøyaktig komposisjon langs bildekantene. At kameraet tar med mer enn det ser ut som det gjør i søkeren, kan medføre en betydelig mengde ekstra etterarbeid i form av beskjæring av bilder alene.

Heldigvis var dette noe Canon gjorde noe med i Canon EOS 5D Mark III, og 100% dekning er nå på plass. Det medfører også at 5D Mark IIIs søker oppleves som noe større enn forgjengerens, men ikke med veldig mye. Uansett er søkeren blant de alle beste Canon tilbyr.

Nedenfor kan du se en sammenligning av opplevd søkerstørrelse for en del kameraer. 100% vil her tilsvare et fullformatkamera med 100% dekning og 1.0x søkerforstørrelse.

5D_MarkIII_sokerstorrelse.
Canon EOS 5D Mark III Søkerstørrelse.

Informasjonen i søkeren er også god. Vi skal ikke oppsummere alt her, men nøyer oss i stedet med å si at det ikke er stort vi savner. Unntaket må være at valgt fokusfelt vises i svart og ikke lysende rødt som i 5D Mark II. Det svarte merket i søkeren er til tider svært vanskelig å se under mørke forhold, og vi skjønner ærlig talt ikke helt hva Canon har tenkt her. Dette er imidlertid noe Canon har sagt de jobber med, men at oppgaven er mer kompleks enn man kanskje kunne tro, på grunn av mulig påvirkning av lysmålersystem og så videre.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan kameraet er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Vurdering:

Canon EOS 5D Mark III er først og fremst et verktøy. Det er helt tydelig laget for fotografer som har vært borti speilreflekser før, og det er sådan ikke spesielt pedagogisk i bruk. Med et så avansert kamera som dette må det være lov å ha som utgangspunkt at brukeren vet litt om hvordan det fungerer, eller i det minste er i stand til å sette seg inn i det.

Når det er sagt, er 5D Mark III forholdsvis enkelt å ha med å gjøre, men kan likevel oppleves litt forvirrende i starten. Det har fått mange mye muligheter og innstillinger, og dermed har betjening og menyer også blitt langt mer innfløkte saker enn før, noe man som bruker av dette kameraet bør sette seg godt inn i. Gjør man ikke det risikerer man ikke bare å gå glipp av nye muligheter eller funksjoner som man kunne hatt nytte av, men man kan potensielt komme til å benytte funksjoner man tror man kjenner, på feil måte.



Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Gjenkjenningsfaktoren er absolutt til stede dersom du har oppgradert fra 5D Mark II, men det kameraet 5D Mark III ligner mest på når det gjelder betjening og ergonomi er utvilsomt 7D. Mange av mulighetene er de samme eller videreutviklede versjoner av de fra 7D, og også kameraets mer avrundete utforming viser et tydelig slektskap med 7D.

5D Mark III er solid og har en tillitsvekkende følelse. Balansen er god, men det er et forholdvis tungt kamera, og grepet er kanskje litt for stort til å være komfortabelt å holde i lengre perioder av gangen. Spesielt brukere med små hender vil finne dette vanskelig.

For en gammel 5D-bruker som undertegnede var det ikke veldig vanskelig å bli venn med betjeningsforskjellene mellom 5D Mark II og Mark III, men noen ting tok lenger tid enn andre. Spesielt endringen i zooming på bildevisningen var vanskelig å få inn i fingrene.

For det meste er vi svært fornøyde med 5D Mark IIIs betjening og ergonomi, men det er noen detaljer vi ikke er veldig begeistret for, og som må betraktes som en forandring til det verre fra 5D Mark II. Ofte er disse en følge av at Mark III er mye mer avansert på enkelte områder og dermed har langt flere innstillingsmuligheter som det må tas hensyn til i betjeningen, men langt fra alltid.

I 5D Mark II var det bare å trykke på tommelknappen under bildevisning for å aktivere zoomen, og så bruke pekefingerhjulet for å zoome inn og ut. En enkel og grei enhåndsmåte å gjøre det på. På 5D Mark III har Canon valgt å flytte zoom-knappen over på venstre side av kameraets skjerm, laaaaangt utenfor rekkevidden til de fleste normale tomler. Hvorfor Canon har gjort dette aner vi ikke, og det irriterer litt. Hadde vi hatt en grunn å vise til og vurdere hadde det vært så sin sak, men en tilsynelatende formålsløs endring til det mindre praktiske er vi mindre fornøyde med. Ikke kan man stille kameraet til å oppføre seg som 5D Mark II på dette punktet heller, 5D Mark IIIs mange spesialinnstillinger til tross.

Et annet irritasjonsmoment er av-/på-knappen. Vi har alltid vært mer begeistret for Nikon og Pentax' løsning, med en dreiebryter rundt utløserknappen, men slik Canon gjorde det tidligere funket jo greit det også. Man kunne - med kun et lite skifte av grep - slå kameraet av eller på med høyre tommel. Det er det nå slutt på, og som andre nyere entusiastmodeller har også 5D Mark III fått en bryter til venstre for prismehuset. Hvorfor det? Vi aner ikke, men registrerer at man nå må bruke begge hender for å slå kameraet av eller på.

Heldigvis er det langt flere positive ting å spore enn negetive, når det gjelder betjeningen. Vi er riktignok noe ambivalent til låseknappen på modushjulet på venstre side (du hindres i å gjøre vådeinnstillinger, men det er mer plunder å betjene enn før, spesielt med kalde fingre eller votter på), men vi setter pris på ting som en egen dedikert knapp for å komme inn i hurtiginnstillingene på skjermen, en enkel og god knapp for LiveView og/eller videoopptak, og en forbedret (og -størret) nedblendingsknapp på forsiden.

Noe av det aller viktigste er imidlertid at 5D nå har fått 7Ds mange muligheter for spesialinnstillinger og egendefinering av knapper. Den er ikke så fullstendig som vi helst skulle sett den, som nevnt, men listen over ting man kan endre og stille på som man selv vil er ganske så mye større enn før for oss som kommer fra 5D Mark II.

Av ting som ikke er nye, men som likevel er så positive at de likevel bør nevnes, er muligheten til å lage en egendefinert meny (My Menu), og muligheten til å forhåndslagre tre ulike sett med innstillinger (C1-C3). Med sistnevnte kan man f.eks lagre sine vanlige landskapsinnstillinger på C1, og innstillingene for actionfoto på C2. Dermed kan man raskt veksle fra en type fotografering til en helt annen dersom et midlertidig tilgjengelig motiv brått skulle dukke opp, uten å måtte bruke tid på å endre alle de ulike innstillingene i diverse menyer.

At Canon endelig har fjernet den dedikerte DirectPrint-knappen som tidligere kameraer i 5D-serien har vært befengt med, gir dem en ekstra stjerne i margen. Begge de to som brukte denne får heller bare leve med tapet.

Fokus

Tilbake til toppen

Som mange andre kameraer har også 5D Mark III en innebygget orienteringssensor som forteller kameraet hvilken vei som er opp, slik at bildene kan rettvendes automatisk senere. I senere år har disse sensorene blitt nøyaktige nok til at kameraer kan ha innebygget vater, slik at det blir enklere å holde horisonten rett, stille stativet inn riktig, og så videre. I 5D Mark III er imiddlertid denne sensoren i visse modi koblet til autofokusen, slik at kameraet automatisk vil skifte fokuspunkt når du dreier på kameraet for å skifte fra høydebilder til breddebilder, eller omvendt.

Dette er ikke unikt for 5D Mark III, men det er ikke desto mindre en fin liten finesse. Canon EOS 7D var først ute med denne funksjonen, så vidt vi vet.

5D Mark III har også andre situasjoner der det kan være en fordel at kameraet automatisk velger fokuspunkt for deg. For eksempel som på den lille animasjonen nedenfor:

Her vil kameraet registrere hva som er motivet, og holde det i fokus selv når det forsvinner ut av ett fokuspuynkt og over i et annet. Kameraet vil velge riktig fokuspunkt for å beholde fokus. Avhengig av innstillingene du har valgt, vil kameraet heller ikke la seg forstyrre av at noe kommer mellom kamera og motiv i et kort sekund, men det bringer oss over på neste punkt, nemlig...

De fleste moderne kameraer med autofokus har både kontinuerlig autofokus og enkeltskudds autofokus, avhengig av hva du ønsker, men 5D Mark III har også flere innstillingsmuligheter. Canon har i tillegg utstyrt kameraet med seks ulike sett av spesialinnstillinger - noe Canon kaller "kasus" - som skal optimalisere autofokusen for forskjellige situasjoner:

  • Kasus 1: Allround, skal passe til generell bruk.
  • Kasus 2: Kontinuerlig sporing av objekter, og ignorerer mulige hindringer.
  • Kasus 3: Rask fokus på objekter som plutselig kommer inn blant autofokuspunktene.
  • Kasus 4: For objekter som raskt endrer hastighet eller retning.
  • Kasus 5: For urolige objekter som beveger seg i alle retninger. Fungerer kun med samtlige 61 fokuspunkter aktivert.
  • Kasus 6: For objekter som raskt endrer hastighet eller retning, men med flere fokuspunkter. Fungerer kun med samtlige 61 fokuspunkter aktivert.

Du kan også endre disse innstillingene for hvert kasus etter dine egne preferanser med kameraets innebygde konfigureringsverktøy. Der kan du stille inn hvor sensitiv autofokusens objektsporing skal være, hvordan kameraet skal holde følge med motiver som endrer hastighet, og hvor lett kameraet skal kunne skifte over til andre fokuspunkter. I tillegg kan du på 5D Mark IIIs nye autofokus-meny selv bestemme om kameraet på første bilde i en serie skal prioritere nøyaktig fokus, eller det å få tatt et bilde. På bildene deretter i samme serie kan du velge mellom prioritet på opptakshastighet eller fokus, eller midt i mellom.

Andre, mer "vanlige" muligheter for å finjustere autofokus er også på plass, og mikrojusteringen kan man f.eks velge å la gjelde alle objektiver, alle objektiver av samme type, eller ett spesifikt objektiv. Sistnevnte registreres da med serienummer i kameraet.

Diagram over 5D Mark IIIs fokuspunkter.
Diagram over 5D Mark IIIs fokuspunkter.

Alt tatt i betraktning er autofokusen i 5D Mark III milevis bedre enn den 5D Mark II er utstyrt med, som for øvrig var den samme som blant annet 30D hadde. I nyeste versjon av 5D finner vi langt flere innstillingsmuligheter, flere fokusfelter, bedre sensitivitet og ikke minst raskere og mer nøyaktig autofokus. Vi stressestet kameraet på et par dager på Runde, og opplevde en del situasjoner hvor 5D Mark III klarte å låse fokus på et motiv mens 1D Mark IV ikke klarte det. Imponerende, selv om vi også hadde en del bomskudd med oss i bagasjen, slik som det du ser utsnitt av nedenfor. Her har kameraet valgt å fokusere på sjøen bak fuglen, heller enn selve fjørfeet.

Les også: Guide: Med fjær i siktet

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Med 5D Mark III gjorde Canon noe med ett av de store ankepunktene mot 5D Mark II, nemlig opptakshastigheten. Mange mente at Mark II var for tregt med en maksimal opptakshastighet på 3,9 bilder per sekund, og ga høylytt uttrykk for det. Mark III har derfor fått en høyeste opptakshastighet på 6 bilder per sekund, og i følge våre målinger klarer det også den hastigheten helt fint, båede i JPG, RAW og RAW+JPG.

Det som er problemet er dermed ikke selve hastigheten, men kondisjonen. I følge spesifikasjonene skal 5D Mark III klare ikke mindre enn 16 270 JPG-bilder i full hastighet før det går tom for damp, med et minnekort av UDMA7-typen. Problemet er at det ennå ikke er mange slike på markedet, og de som finner er alt annet enn billige.

Vi testet først med et SanDisk Extreme Pro SDHC UHS-I 8 GB 95 MB/s-kort, som skal ha en skrivehastighet på 90 MB/s. Med dette gikk opptakshastigheten ned fra 6 bilder per sekund til smått ustadige to etter de første fire sekundene. Rundt 25 bilder i rask rekkefølge er dermed det meste du kan gjøre regning med, selv med noe av det raskeste som er å få av SD-kort.

5D_MarkIII_tempo_jpgPNG.
Antall bilder på 10 sek, JPG, SDHC-kort

Når det gjelder RAW er 5D Mark III spesifisert til 18 bilder i full fart etter hverandre, mens vårt testeksemplar klarte 12-13, dvs omtrent to sekunder med fullt tempo før farten gikk ned til ca 0,7 bilder per sekund. Tar vi RAW og JPG samtidig går kameraet tomt for fart etter bare ett sekund, eller 6-7 bilder. Deretter er tempoet godt under 0,3 bilder per sekund inntil kameraet får tatt seg inn igjen en smule.

5D_MarkIII_tempo_raw.
Antall bilder på 10 sek, RAW, SDHC-kort

5D Mark III har også et stillemodus. Som navnet tilsier går støyen drastisk ned, men det gjør også hastigheten. Maksfarten blir i stillemodus satt til 3 bilder per sekund, altså en halvering, men støynivået synes for våre tonedøve ører å bli redusert med langt mer enn det halve. Faktisk er det utrolig hvor stille og unnseelig 5D Mark III kan bli, selv med et tempo på 3 bilder per sekund. Bravo til Canon for denne!

Maksfarten i stillemodus er som nevnt 3 bilder per sekund, og skyter man RAW+JPG klarte 5D Mark III med vårt minnekort (som for øvrig ble formatert mellom hver test) å opprettholde farten i omtrent to og et halvt sekund, eller 7-8 bilder. Deretter gitt farten ned til omtrent 0,5 bilder per sekund. I RAW holdt det i ca 11-12 bilder før farten gikk ned til ett bilde annet hvert sekund, mens i JPG klarte 5D Mark III å holde farten oppe så lenge vi hadde knappen nede.

5D_MarkIII_tempo_cf_jpgPNG.
Antall bilder på 10 sek, JPG, UDMA 6 CF-kort

Alt dette med et SanDisk Extreme Pro SDHC UHS-I 8 GB 95 MB/s-kort, men vi testet også med et SanDisk Compact Flash Extreme Pro 16GB, som er et UDMA6-kort og har på papiret samme skrivehastighet som SDHC-kortet, dvs 90 MB/s. Maksfarten var med dette kortet den samme, men fordi kameraet kunne lagre mer underveis, ble det totale antall bilder betydelig bedre. I JPG klarte nå 5D Mark III å mer eller mindre holde farten på 6 bilder per sekund i ti sekunder (57 bilder på 10 sek), mens det i RAW klarte 13-14 bilder på fullt tempo før farten gikk ned til litt i overkant av 2 bilder per sekund. Best forbedring var det med RAW+JPG, hvor vi nå fikk 20 bilder på 10 sekunder - dobbelt så mange som med SD-kortet. Her klarte 5D Mark III full fart i nesten halvannet sekund, før farten falt ned til noe over ett bilde per sekund. Det var ingen vesentlige forskjeller i hastighet eller varighet dersom vi satte kameraet til å lagre RAW til CF-kortet og JPG til SDHC-kortet.

I stillemodus med SanDisk Compact Flash Extreme Pro 16GB klarte kameraet 3 bilder i sekundet i ti sekunder, uansett filtype.

5D_MarkIII_tempo_cf_raw.
Antall bilder på 10 sek, RAW, UDMA 6 CF-kort

Alt tatt i betraktning er dette temmelig bra, men langt fra klasseledende. Tempoet er en av de viktigste og største forbedringene fra 5D Mark II, men er opptakshastighet absolutt det viktigste ved et kamera for deg, er det andre modeller å se på, som i teorien kan klare det dobbelte av 5D Mark IIIs toppfart.

OPPDATERING:
Etter at vi testet hastigheten og skrev avsnittene ovenfor, ble det klart at 5D Mark III syntes å ikke utnytte hastigheten som et SD-kort av UHS-I-typen kan gi, og i tillegg har andre uønskerde effekter på opptakshastigheten.

Etter å ha sjekket med hovedkontoret i London kunne Canon Norge overfor Akam bekrefte at "...5D MkIII ikke støtter UHS-I SD-kort i dag og vil heller ikke gjøre det med ny firmware".

Det ser dermed ut til at maksimal hastighet man vil få ut av et SD-kort i 5D Mark III vil være tilsvarende 133x, uansett hva selve kortet er spesifisert til. I tillegg vil kameraet redusere hastigheten til et raskere CF-kort til det samme som SD-kortet, dersom begge er i bruk samtidig.

Dette er ikke et problem man ikke kan arbeide seg rundt, siden et UHS-I-kort vil fungere - bare ikke på høyere hastighet enn 133x - men det er likevel svært skuffende av Canon at de ikke har tenkt lengre enn dette da 5D Mark III ble satt sammen.

Les også: Canon bekrefter minnekorttrøbbel for 5D Mark III

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet på 5D Mark III ett av de få områdene vi ved første øyekast syntes utviklingen har gått tilbake heller enn fremover, siden 5D Mark IIs dager. I stor grad er nok dette en vanesak, men samtidig er det faktisk selve kameraet som er årsaken til at menyene oppleves som mer kompliserte og uoversiktelige på mark III enn Mark II. Kameraet er nemlig utstyrt med så enormt mange flere innstillingsmuligheter og funksjoner enn forgjengeren, at utfordringen med å organisere det hele på en intuitiv måte er betydelig større enn tidligere.

Kameraet har et utall undermenyer, men disse skal vi ikke gå nærmere inn på her. Hovedmenyen, derimot, er delvis strukturert som før, med overordnede kategorier som er merket med ikoner og forskjellige farger. Dette er velkjent, og i utgangspunktet akkurat som før, med unntak av at 5D Mark III i tillegg har fått en egen autofokus-meny. Denne er merket med AF, og du ser den på bildet til høyre.

I tillegg har hver av disse menykategoriene nå fått et antall sider, som angis med de små firkantene du ser oppe til venstre. AF-menyen har som du ser til sammen fem sider, og på bildeeksempelet vårt er vi på den første av dem.

Hovedkategoriene er SHOOT (4 sider), AF (5 sider), PLAY (3 sider), SET UP (4 sider), C.Func (4 sider) og MY MENU. Sistnevnte er bare på en enkelt side, men du kan som med mange andre kameraer selv velge hva den skal inneholde. Navigasjonen rundt i menyene foregår med tre ulike brytere eller hjul. Med hjulet på toppen av kameraet, ved utløseerknappen, flytter man seg fra side til side og fra en menykategori til en annen. Vil du hoppe mellom de ulike menykategoriene uten å være innom hver eneste side i hver av dem, gjør du det med Q-knappen på kameraets bakside, like ved hjulet som man bruker for å velge mellom de ulike tingene på hver side. Alternativt kan man benytte styrespaken til å gjøre det samme som begge hjulene, men dette fant vi ganske fiklete og upresist. Hjulene er etter vår mening langt enklere i bruk til menynavigasjon, men det tar litt tid til å bli vant til å bruke dem og Q-knappen sammen på mest mulig effektivt vis.

Batteri

Tilbake til toppen

5D Mark III bruker samme batteri som 5D Mark II, 7D og 60D, og klarer å skvise 950 bilder ut av det etter CIPA-standarden, hele 100 mer enn forgjengeren. CIPA-standarden for batteritesting sier at halvparten av bildene tas med blits og halvparten uten, men dette gjelder selvsagt ikke om kameraet ikke HAR innebygget blits. Det er dermed mest rettferdig å sammenligne dette tallet med tilsvarende fra andre kameraer som ikke har blits innebygget. En økning på 100 bilder per batteri, fra 850 til 950, er dermed temmelig imponerende.

5D_MarkIII_CIPA.

For ordens skyld kan vi si at 60D, som ikke er med på diagrammet ovenfor, er oppført med et CIPA-tall på 1100 bilder per lading, til tross for at det er et kamera med innebygget blits.

I praksis viser det seg for øvrig at CIPA-tallet er svært konservativt, men av sammenligningsgrunner er det likevel et nyttig tall å ta med. I praksis vil man kunne ta to til tre ganger så mange bilder per batterilading, avhengig av bruksmønster og batteriets alder.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Et kamera som 5D Mark III er naturlig nok fullstappet av funksjoner, og det er vanskelig - for ikke å si umulig - å teste dem alle sammen. Noen skal vi imidlertid se nærmere på.

Med 5D Mark II var det mulig å zoome inn på et bilde, for så å vurdere det mot et annet bilde ved å veksle mellom dem, men med Canon EOS 5D Mark III er dette gjort enda enklere og bedre. Nå kan du vise to ulike bilder ved siden av hverandre, og zoome inn på samme område i begge to samtidig.

Funksjonen har flere ulike fordeler og muligheter, og du kan velge å vise forskjellige former for sammenligning, alt etter hva du trenger. Du kan se bildeinformasjon for begge bildene, sammenligne komposisjon, fokus, eller hvitbalanse og histogram. Du kan velge å ikke zoome inn i det hele tatt, zoome inn på samme punkt i begge bildene, eller zoome inn på samme fokuspunkt, om du ønsker det. Om du skulle ha behov for det trenger du ikke å se på to ulike bilder heller. Du kan like gjerne se på to ulike steder på det samme bildet, eller zoome inn på bildet i halve skjermen og se hele bildet i den andre halvdelen.

Foruten visning har denne funksjonen en del andre interessante sider ved seg også. Underveis i visningen av bilder kan du vurdere dem og gi dem en poengsum for hvor bra du synes de er. Du kan gi et bilde fra null til fem stjerner, men for å gjøre gjennomgangen enklere og mer effektiv kan du også velge en enklere metode. Du vil da få tre kattegorier å velge mellom: Dårlig bilde (ingen stjerner, ingen trykk på knappen), godt bilde (en stjerne, ett trykk på knappen), eller kjempegodt bilde (fem stjerner, to trykk på knappen).

Foretrekker du i stedet å gjennomgå bildene og slette ett for ett kan du også gjøre det mer effektivt enn før, ved å slå av behovet for å bekrefte sletting av hver fil.

En annen av funksjonene 5D Mark III har fått er muligheten til å lage HDR-bilder direkte i kameraet. Det vil si, dette er egentlig ikke HDR-bilder som sådan, men en funksjon som simulerer det, kanskje bedre kjent som tone-mapping. I korthet går det ut på at kameraet tar tre bilder; ett normalt eksponert, ett undereksponert og ett overeksponert, for så å sette dem sammen til ett bilde hvor de forskjellige mørke og lyse problemområdene er riktitg eksponert. Problemet er bare at dette ofte resulterer i fryktelig stygge bilder. Som oftes er effekten kraftig overdrevet og gir dermed nærmest parodiske bilder. Setter man kameraet til "natural" får man bilder som det nedenfor, hvor det ferdige resultatet ikke er vesentlig bedre enn et normalt eksponert bilde i utgangspunktet.

Øverst fra venstre: Normal eksponering, undereksponering og overeksponering
Nederst: Ferdig sammensatt bilde

Kort fortalt skjønner vi ikke helt hvorfor Canon har valgt å implementere en funksjon som er så klart rettet mot amatører, i et kamera i denne klassen. I den grad den typiske 5D-bruker benytter denne teknikken eller effekten, så vil vi tro det i hovedsak skjer i etterbehandlingen og med nøye vurderte justeringer - ikke med full automatikk i kameraet.

5D Mark III har også fått mulighet for multieksponering i kameraet, og kan spleise disse sammen på flere ulike måter, som du ser på illustrasjonen nedenfor. Øverst til venstre har du metode nr en, hvor bildene ganske enkelt legges oppå mhverandre uten at eksponeruingen justeres. Til høyre er eksponeringen tatt med i betraktningen, slik at kun de overlappende områdene av månen er korrekt eksponert, og de delene som ikke overlapper har halvparten av korrekt eksponering og derfor er mørkere. Nederst til venstre er de lyse områdene i bildet prioritert, og er dermed korrekt eksponert uansett om de overlapper eller ikke, mens nederst til høyre er prioriteten på de mørke områdene. Det vil si at kun de overlappende delene av månen er eksponert korrekt, mens resten ikke vises.

Mye av dette kan synes å være av temmelig begrenset verdi, men foruten å lage småtacky 80-tallsillustrasjoner kan dette faktisk brukes til noe fornuftig. En rekke fotografer med erfaring fra filmtiden vil nå sikkert nikke gjenkjennende.

Her er et eksempel: Ved å bruke å fotografere et motiv fra samme vinklel men med ulik plasserings av lyskildene, kan man effektivt fjerne stygge slagskygger ved å bruke multieksponering med prioritet på lyse områder, slik:

Tilsvarende kan funksjonen - men da med prioritet på mørke områder - brukes for å fjerne refleksjoner i glass og lignende.

Multieksponeringsfunksjonen kan arbeide med fra to til ni bilder samtidig, og har to ulike modi for opptak av bildene. Du kan enten ta dem nøyaktig og rolig, ett for ett, ved hjelp av LiveView, som lar deg komponere og posisjonere nøyaktig ved hjelp av et halvgjennomsiktlig bilde som på skjermen legges oppå søkerbildet. Eller, om motivet krever det, kan du skyte på fullt tempo som i en hvilken som helst annen bildeserie. Om du ønsker det kan et RAW-bilde du har tatt tidligere brukes som første bilde i serien, og kameraet vil lagre hvert bilde i serien som et enkeltbilde, og sette dem sammen til et bilde som lagres som en egen bildefil.

Fullstappet av funksjonalitet som 5D Mark III er, så er det fremdeles en del ting vi savner. Nikon D800 har for eksempel innebygget intervallometer, som er en funksjon som hadde vært umåtelig kjekk og ha også i 5D Mark III. Spesielt hadde timelapse-entusiastene blant oss vært glade for det, spesielt dersom man hadde samme mulighet som i Magic Lantern, hvor man kan plukke bilder fra feeden til skjermen, og dermed ta tusenvis av bilder til timelapse-bruk uten å belaste lukkeren så enormt som man ellers må.

Selv om det sies at Magic Lantern vil fungere også på 5D Mark III, er det ikke ferdig utviklet ennå, og ikke noe vi vil anbefale å ta i bruk for den jevne bruker riktig ennå. Canon bør imidlertid bruke Magic Lantern som en indikasjon på hva de bør gi sine entusiastmodeller av funksjonalitet. Dette er nemlig å betrekte som en ønskeliste fra brukerne, og det er FULLT av praktiske små funksjoner og muligheter som kameraet burde hatt som standard.

Vi nevner i fleng: Innebygget intervallometer, bedre verktøy for styring og kontroll av lys på videoopptak, verktøy for bedre manuell fokusering og eksponering, fokusprioritert utløsning av kameraet (slik at det tar bilder når noe er i fokus), bevegelsesdetektering, spesieltilpassede markeringer for beskjæring, og så videre.

Video

Tilbake til toppen

Vi er av ressurshensyn dessverre ikke i stand til å teste videoopptak på en vitenskaplig og empirisk riktig måte, men det er samtidig liten tvil om at dette er et aspekt ved de fleste nyere systemkameraer som kan være viktig for mange brukere. En gjennomgang av muligheter og nyheter i kameraet er derfor på sin plass.

5D Mark II var det første speilreflekskameraet med mulighet for videoopptak i FullHD, og bare det andre med videoopptak overhodet. Det sier seg nærmest selv at det ikke akkurat var snakk om noen moden funksjon ved lansering, og Canons folk skulle vise seg å bli tatt fullstendig på sengen av hvor populær denne funksjonen skulle vise seg å bli, og mye tid og krefter ble i årene som fulgte lagt ned i å forbedre og finslipe funksjonen på dette kameraet.

Dermed ble lista lagt langt høyere for 5D Mark III, som fikk en del interessante forbedringer på dette området. For det første genererte 5D Mark II et signal i FullHD ut fra bildebrikken ved å hoppe over et antall linjer med jevne mellomrom, slik at videobildet fikk riktig størrelse. Dette kunne føre til problemer med moiré, og er derfor endret i 5D Mark III. Nå har kameraet fått nok prosesseringskraft til å ta hele bildet fra brikken og nedskalere det, i stedet. Resultetet er en effekt som i følge Canon reduserer moiré i stedet for å forsterke den.

Alle forbedringene på videoopptaket er imidlertid ikke så teknisk avanserte som det. En ganske enkel en er at 5D Mark III nå har fått separate plugger for ekstern mikrofon og hodetelefoner, slik at begge kan benyttes samtidig. En annen er at videoopptaket nå kan vare opptil 29 minutter og 59 sekunder. Tidligere var maksimal opptakstid begrenset av den maksimale filstørrelsen på 4 GB, men nå vil kameraet ganske enkelt sømløst begynne på en ny fil dersom den grensen overskrides.

Andre fine videofinesser er også å finne, som for eksempel at man nå kan inkludere tidsstempling i videofilene. Veldig greit dersom man filmer samme hendelse med flere ulike kameraer og skal klippe det hele sammen senere. Underveis i opptaket kan man for øvrig også justere både eksponering og lydnivå, noe man ikke kunne før, og man kan dessuten også velge mellom flere forskjellige komprimeringstyper for videoopptakene. I tillegg til de vanlige H.264 og MPEG-4 AVC er både All i-frame og IPB tilgjengelig.

Bildekvalitet

Vurdering:

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW


Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde
Nedenfor ser du utsnitt fra vårt sinekart. Tallene viser antall hundre linjer per bildehøyde, slik at 20 tilsvarer 2000 linjer per bildehøyde, etc.

Her skårer 5D Mark III svært bra, i alle fall når det gjelder RAW. Dette er helt på grensen til å sprenge skalaen, og vi har ikke sett noe lignende siden vi testet Pentax 645D. Forsiktig kan vi si et 5D Mark III på RAW er helt på høyden med gamle storheter som Nikon D3x, men det er ennå et stykke fra å hamle opp med 645Ds mellomformatbrikke med 39 megapiksler. Dessverre finnes det i skrivende stund ikke slike plansjer som dette som går lenger enn til 4000 linjer tilgjengelig.

Både på hoverkortutsnittet og sinekartet ser vi imidlertid at JPG på standardinnstillinger ikke er helt på høyden. Generelt vil kameraer har bløtere JPG-filer jo mer avanserte brukere de er ment for, siden bløtere JPG-filer ofte gir bedre rom for avansert etterbehandling. Man kan spørre seg hva som er vitsen når kameraet allerede har mulighet for opptak i RAW, noe som uansett vil være bedre, men slik er nå engang trenden.

Canon EOS 5D Mark III kommer med et utvalg bildestiler innebygget, og disse har ulike parametre for kontrast, oppskarping, fargemetning og fargetone. Alle disse kan justeres og spesialtilpasses av brukeren, men nedenfor har vi tatt noen sammenlignbare utsnitt med de ulike bildestilenes standardinnstillinger. Før muspilen over navnet på bildestilen for å se det tilhørende bildet. Bildet som vises i utgangspunktet er et tilsvarende RAW-bilde med standardinnstillinger.

Hver bildestil kan som sagt justeres, og når det gjelder oppskarping har man totalt 8 ulike trinn, med 0 som svært lite (i praksis ingen) oppskarping, og 7 er svært kraftig oppskarping. Det er imidlertid ikke så enkelt at man kan sette maksimal oppskarping som standard og forvente å få optimale resultater av det. Ulike motiver krever og kan "tåle" ulike grader av oppskarping, og bruker man for kraftig oppskarping på et bilde vil effekten potensielt kunne ødelegge det. Nedenfor ser du standardutsnittet vår med alle de ulike gradene av oppskarping.

Bildestilenes fargegjengivelse skal vi se nærmere på senere.


s=0 / s=1 / s=2 / s=3 / s=4 / s=5 / s=6 / s=7

Vurdering av detaljgjengivelse
5D Mark III har i RAW en detaljgjengivelse som er helt i toppklassen, men noe annet hadde heller ikke vært å vente.

JPG-filene er med standard oppskarping en del bløtere enn vi helst vil ha dem, men dette er nok gjort med vilje fra Canons side, og kan uansett tilpasses etter behov. Er maksimal detaljgjengivelse det viktigste for deg, anbefaler vi at du bruker RAW og nøye etterbehandling fremfor JPG rett ut fra kameraet.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Nedenfor ser du eksempler på bildestøy i rødt, grønt og blått, samt svart (dvs kanten rundt) fra 5D Mark IIIs råfiler, på ulike ISO-verdier. Før muspilen over de ulike tallene på toppen for å se bilde fra tilhørende ISO-verdi. Utgangsbildet er fra ISO 25600.


50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 25600 / 51200 / 102400

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier


Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 50

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II

ISO 100

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77

ISO 200

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 400

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 800

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 1600

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 3200

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Fujifilm X-Pro1

ISO 6400

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Fujifilm X-Pro1

ISO 12800

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77

ISO 25600

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II

ISO 51200

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)

ISO 102400

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)

Vurdering av bildestøy
På lavere ISO-verdier er det vanskelig å se forskjell på støynivået fra 5D Mark II og Mark III. De to kameraene er så like i oppløsninge og bildekvalitet på dette området at forskjellene knapt er signifikante. Begge to er imidlertid betydelig bedre enn Sony A77, selv på lav ISO, og eneste av sammenligningskameraene som holder følge er Leica M9-P, som for øvrig gir seg mens leken er god på 1600 ISO.

På 3200 ISO ser vi at 5D Mark III er i ferd med å dra fra sin betydelig eldre forgjenger, og Sony A77 er nå fullstendig distansert. Fujifilm X-Pro 1 likeså.

Sony A77 gir seg på ISO 12800, og gjør det på tap. Bildekvaliteten er på ingen måte sammenlignbar med 5D Mark III på denne ISO-verdien.

På 25600 er det bare 5D Mark II som fortsatt er med av sammenligningskameraene, og her ser vi tydelig at alderen tynger. Bildekvaliteten er ikke høy fra noe kamera på denne ISO-verdien, men den er merkbart mindre ille fra 5D Mark III enn fra forgjeengeren.

ISO 51200 og 102400 ser direkte grisete ut, og vi anbefaler ikke at man bruker disse med mindre man er desperat, er ute etter en bestemt effekt, eller skal gjengi bildene i liten størrelse og/eller med dårlig trykk.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Canon EOS 5D Mark III har gjennomgående svært god hvitbalanse. På alle ordinære ISO-verdier var hvitbalansefeilen liten nok til å knapt være merkbar i praksis, og det var kun på 51200 og 102400 feilen i hvitbalanse ble et problem. Disse ISO-verdiene er imidlertid så ekstreme, og har så ekstreme effekter på andre aspekter av bildekvaliteten, at hvitbalansefeil vil være det minste av dine problemer. Disse ISO-verdiene bør kun brukes unntaksvis, og helst i RAW dersom du skal kunne få mest mulig ut av bildene dine.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se mer om fargegjengivelsen med de ulike bildestilene.

Fargegjengivelse - bildestiler


Som nevnt har Canon EOS 5D Mark III ulike bildestiler. Nedenfor ser du fargegjengivelsen fra disse med standardinnstillinger, i sRBG. Sammenligningsbildet som vises i utgangspunktet er fra en RAW-fil med standardinnstillinger.

Nedenfor ser du våre målinger av fargegjengivelsen med de samme innstillingene. Dette viser fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Vi vil kort beskrive de ulike bildestilenes fargegjengivelse slik:

  • Standard: Forholdsvis nøytral fargegjengivelse, med kraftig blåfarge og en guloransje som er trukket i retning gul. Nøytrale og presise hudtoner, og gråtoner som er ørlite granne vektet mot grønt.
  • Portrait: gråtoner som er trukket enda mer mot grønt (men fremdeles lite), sammen med de oransje tonene. Grønne toner er strukket mot gult, mens blåfargene er kraftigere enn vanlig. Gode hudtoner.
  • Landscape: Grønt er vektet mot gult, men blågrønt og blått er enda kraftigere mettet enn ellers. Hudtonene er fremdeles gode, men ikke fullt så nøyaktige som på portrett. Gråtonene heller noe mot blågrønt.
  • Neutral: Stort sett presise farger, men noe nedtonet og undermettet.
  • Faithful: Enda mer presise farger, og enda mer nedtonet og undermettet. Svært gode hudtoner, men undermetningen gjør utnyttelsen av fargerommet i sin helhet noe begrenset.
  • Monochrome: Alle farger er undermettet til gråpunktet. Gråtoner (dvs alle toner) er imidlertid svært presise.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte, målt fra RAW-filer konvertert i AdobeRGB. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 25600 / 51200 / 102400

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger



Hvitt til svart (19-24)
Gråtonene viser ørsmå tegn til å skli litt ut på ISO 50 og 25600, men er gjennomgående svært bra. Takket være mye bildestøy på ekstreme ISO-verdier er svart ikke helt optimalt gjengitt på ISO 51200 og 102400, men dette er så ekstreme verdier at det i høyeste grad er tilgivelig.


Hudtoner (1-2)
Hudtoner gjengis generelt meget godt over hele fjøla, men mørke hudtoner sklir litt ut på ISO 51200 og 102400 takket være bildestøy.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Disse fargene gjengis godt over det hele, men kameraets utnyttelse av fargerommet plasserer dem et stykke fra idealen. Er 100% nøyaktig fargegjengivelse kritisk viktig for deg bør du derfor ha god fargestyring gjennom hele arbeidsflyten.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Disse fargene gjengis godt over det hele, men kameraets utnyttelse av fargerommet plasserer spesielt gult et stykke fra idealen. Er 100% nøyaktig fargegjengivelse kritisk viktig for deg bør du derfor ha god fargestyring gjennom hele arbeidsflyten.

Vurdering av fargegjengivelse
Canon EOS 5D Mark III har generalt sett god fargegjengivelse, og utnytter fargerommet godt. Bildestøy forstyrrer den noe på de ekstreme ISO-verdiene, nærmere bestemt 512000 og 102400, men til og med på 25600 er fargegjengivelsen godt under kontroll.

Dette kameraet er i proffklassen og stiller krav deretter. Mange av fargene er tydeligvis kalibrert med tanke på å gi best mulig rom for etterbehandling, og skal man drive med det bør man vite hva man gjør.

Dynamikkomfang

Tilbake til toppen

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang
Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene. Nedenfor ser du måleplansjen fotografert med 5D Mark III på ulike ISO-verdier.

Vurdering av dynamikkomfang
Med Canon EOS 5D Mark III var nettopp dynamikkomfanget noe av det Canon lovet skulle være drastisk forbedret fra 5D Mark II, som allerede var svært god på dette området. Denne forbedringen ser vi imidlertid lite eller ingenting til. I praktisk subjektiv vurdering av bildekvalitet ser vi noen tegn til en svak forbedring, men i våre målinger ser vi en motsatt trend, og flere av våre målinger tyder på at Mark III faktisk har dårligere dynamikkomfang enn Mark II.

Dette må imidlertid tas med en klype salt, siden slike målinger er svært tett koblet til støy og støyfjerning, og lett kan la seg lure av sistnevnte.

Det eneste vi kan konkludere med når det gjelder dette er derfor at mangelen på forbedring av dynamikkomfanget er skuffende, men ikke av kritisk viktighet. Bildekvaliteten 5D Mark III stiller med er på dette området fremdeles svært god, om enn ikke like god som mange hadde håp om.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Det er vanskelig å si at bildekvaliteten til 5D Mark III er noe annet enn god, men den er likevel litt skuffende. Vi hadde håpet på så mye mer. 5D var revolusjonerende da det kom, og kunne tilby en nesten uovertruffen bildekvalitet. Da det ble erstattet av 5D Mark II var det med et ekstremt hopp oppover i bildekvalitet, og potensielle kjøpere var fra seg av begeistring. Der 5D var en storm og 5D Mark II en stiv kuling av bildekvalitet, er 5D Mark IIIs økning i bildekvalitet en småflau bris.

Kort og godt er 5D Mark III i stand til å levere fantastisk bildekvalitet, men på godt over tre år er ikke Canons beste bildekvalitet forbedret nok til at det ene og alene er god nok grunn til å kjøpe 5D Mark III i stedet for Mark II, til halve prisen.

Konklusjon

La det være helt klart: Canon EOS 5D Mark III er et fantastisk godt kamera. Her er det få store feil, og mange store fordeler, men vi er likevel en smule ambivalente til det hele. Mange aspekter av bildekvaliteten er nemlig ikke vesentlig forbedret siden 5D Mark II, mens ting som opptakshastighet, funksjoner, innstillingsmuligheter og autofokus, bare for å nevne noe, har fått seg en kraftig og hardt tiltrengt oppgradering.

Canon EOS 5D Mark III.
Canon EOS 5D Mark III.

Canon EOS 5D Mark III er kanskje bedre beskrevet som en 7D med fullformat, enn som en oppfølger til 5D Mark II, og det er nok flere 7D-brukere som vil vurdere å oppgradere ene og alene på grunn av bildekvaliteten enn 5D Mark II-brukere som vil gjøre det samme.

Bildekvaliteten alene er nemlig etter vår mening egentlig ikke grunn god nok til å kjøpe 5D Mark III fremfor 5D Mark II, med mindre man da har et spesielt behov for den moderate forbedringen i bildestøy eller den minimale økningen i detaljgjengivelse som 5D Mark III kan by på. Har du derimot irritert deg over ting som for eksempel 5D Mark IIs nærmest forhistoriske autofokus, noe trege opptakshastighet, eller praktisk talt verdiløse auto-ISO, så er det meget mulig at Canon EOS 5D Mark III er kameraet for deg.

Problemet er uansett prisen. I alle fall på papiret fremstår hovedkonkurrenten, Nikon D800, som et mer spennende kamera for mange brukere. 36 megapiksler er - nyttig eller ikke - et større skrytetall enn Canon kan påberope seg, og D800 har også en del andre funksjoner enn 5D Mark III, mange av dem tilsynelatende mer sexy. Og D800 er i tillegg billigere, faktisk nærmere 20% billigere i skrivende stund.

Likevel er det klart at Canon EOS 5D Mark III får en anbefaling. Det er rett og slett for bra til noe annet, nesten uansett pris. Her får man en arbeidshest av et kamera som yter godt i nesten alle tenkelige situasjoner, og som gir fortreffelig bildekvalitet som man kun for få år siden bare kunne drømme om. 5D Mark III er et fabelaktig allrounderkamera, men like revolusjonerende som 5D og 5D Mark II i sin tid var i forhold til sine konkurrenter er det dessverre ikke.

Canon EOS 5D Mark III.
Canon EOS 5D Mark III.

Fysisk:


Praktisk bruk:


Bildekvalitet:


Valuta for pengene

Enn så lenge er Canon EOS 5D Mark III for dyrt. Canon har en tendens til å gå alt for høyt ut med sine veiledende priser, for så å redusere prisen drastisk i løpet av de neste årene. 5D Mark II gikk for eksempel i sin levetid ned i pris med over 50%, og gikk for ikke lenge siden for 11 999 kroner per stykk. Man får altså to eksemplarer av Mark II for prisen av ett Mark III. Har du tid til å vente et år eller to, kan det altså svare seg å utsette innkjøpet av 5D Mark III. I mellomtiden kan du kanskje klare deg med den eldre vanianten? Hvis ikke er svaret enkelt: Kjøp 5D Mark III og du har et fotoverktøy for de fleste situasjoner i lang tid fremover.


Styrker og svakheter

 
  Svært god detaljgjengivelse
  Bildekvaliteten er i store trekk ikke vesentlig bedre enn 5D Mark II
 
  Alt i alt svært god bildekvalitet
  Litt mer plundrete betjening enn før
 
  Stor og klar søker med 100% dekning
  Støtter ikke UHS-I
 
  Mange og gode funksjoner
  Mer innfløkte menyer enn tidligere
 
  Kraftig forbedret autofokus
  Noe bløte JPG-filer som standard
 
  Betydelig forbedret opptakshastighet
  For høy pris
 
  Bildestøy er under god kontroll
  
 
  Kraftig forbedret videofunksjon
  
 
  Yter godt i nesten alle situasjoner
  

Passer for:

  • Brukere som trenger fullformatkamera som yter godt i alle situasjoner.
  • Brukere som har 7D men savner fullformat.
  • Brukere som har 5D Mark II men savner raskere opptakshastighet, bedre autofokus, og/eller flere og bedre funksjoner.

Passer ikke for:

  • Brukere som ikke har hatt speilrefleks tidligere.
  • Brukere som setter bildekvalitet høyest og har begrenset budsjett.
  • Brukere som ikke bruker RAW og kun fotograferer i JPG.

Canon EOS 5D Mark III.
Canon EOS 5D Mark III.

Alternativer

Det finnes ikke veldig mange alternativer til et kamera i denne klassen, men vi har funnet frem noen du bør se på før du kjøper Canon EOS 5D Mark III:

  • Canon EOS 5D Mark II: Forgjengeren, med nesten like god bildekvalitet men betydelig eldre og følgelig dårligere på det meste annet, spesielt opptakshastighet og autofokus. Prisen er imidlertid under det halve, og trenger man ikke endringene fra 5D Mark II til Mark III er dette et sjeldent godt kjøp.
  • Canon EOS-1D X: En slags proffversjon av 5D Mark III. Samme fokussystem, noe lavere oppløsning, men bedre opptakshastighet og videofunksjonalitet, bare for å nevne noe. Koster rundt regnet det dobbelte av 5D Mark III og kan være vanskelig å få fatt i, siden det har vært svært forsinket til marked.
  • Canon EOS 1D Mark IV: Utgående modell, men fremdeles bra og ikke svært mye dyrere enn 5D Mark III. Ikke fullformat men likevel god bildekvalitet, men med noe eldre fokussystem enn 5D Mark III. Opptakstempoet er imidlertid betydelig høyere, og den lille prisforskjellen tatt i betraktning kan det være verdt å vurdere.
  • Nikon D800: Nikons direkte konkurrent til 5D Mark III er utstyrt med hele 36 megapiksler mot 5Ds 22. I tillegg er D800 noen tusen rimeligere og har en del interessante funksjoner som 5D Mark III mangler, som for eksempel innebygget intervallometer. Fokussystem, videofunksjonalitet og byggekvalitet er sammenlignbar med 5D Mark III, men selvsagt ikke helt identisk. D800 er imidlertid begrenset til 4 bilder per sekund i full oppløsning.
  • Canon EOS 7D: Mange ser 5D Mark III som en fullformatsversjon av 7D, og det er nok ikke mye feil i det. Slektskapet er tydelig, og kameraet koster mindre enn halvparten. Klarer du deg med den noe dårligere bildekvaliteten, er dette et kamera du bør vurdere.
  • Olympus OM-D E-M5: Olympus sitt nye flaggskip som har imponert over hele linjen. Koster under det halve av 5D Mark III, og veier tilsvarende lite. Bildekvaliteten er nok ikke i samme klasse, men er likevel god nok til at dette bør vurderes. Fremragende autofokus og byggekvalitet har det også.
  • Sony SLT-A77: Sonys toppmodell kam heller ikke tilby samme bildekvalitet som 5D Mark III, men du får tre stykker for prisen av ett 5D. Tempoet er også betydelig høyere enn 5Ds, så er det viktig for deg bør du sjekke ut Sony A77.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen