TEST: Canon EOS 5D Mark III

Test Canon EOS 5D Mark III

(Bilde: Canon)

Legenden er tilbake

5D Mark III er en 7D med fullformat.

Bildekvalitet

Vurdering:

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW


Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde
Nedenfor ser du utsnitt fra vårt sinekart. Tallene viser antall hundre linjer per bildehøyde, slik at 20 tilsvarer 2000 linjer per bildehøyde, etc.

Her skårer 5D Mark III svært bra, i alle fall når det gjelder RAW. Dette er helt på grensen til å sprenge skalaen, og vi har ikke sett noe lignende siden vi testet Pentax 645D. Forsiktig kan vi si et 5D Mark III på RAW er helt på høyden med gamle storheter som Nikon D3x, men det er ennå et stykke fra å hamle opp med 645Ds mellomformatbrikke med 39 megapiksler. Dessverre finnes det i skrivende stund ikke slike plansjer som dette som går lenger enn til 4000 linjer tilgjengelig.

Både på hoverkortutsnittet og sinekartet ser vi imidlertid at JPG på standardinnstillinger ikke er helt på høyden. Generelt vil kameraer har bløtere JPG-filer jo mer avanserte brukere de er ment for, siden bløtere JPG-filer ofte gir bedre rom for avansert etterbehandling. Man kan spørre seg hva som er vitsen når kameraet allerede har mulighet for opptak i RAW, noe som uansett vil være bedre, men slik er nå engang trenden.

Canon EOS 5D Mark III kommer med et utvalg bildestiler innebygget, og disse har ulike parametre for kontrast, oppskarping, fargemetning og fargetone. Alle disse kan justeres og spesialtilpasses av brukeren, men nedenfor har vi tatt noen sammenlignbare utsnitt med de ulike bildestilenes standardinnstillinger. Før muspilen over navnet på bildestilen for å se det tilhørende bildet. Bildet som vises i utgangspunktet er et tilsvarende RAW-bilde med standardinnstillinger.

Hver bildestil kan som sagt justeres, og når det gjelder oppskarping har man totalt 8 ulike trinn, med 0 som svært lite (i praksis ingen) oppskarping, og 7 er svært kraftig oppskarping. Det er imidlertid ikke så enkelt at man kan sette maksimal oppskarping som standard og forvente å få optimale resultater av det. Ulike motiver krever og kan "tåle" ulike grader av oppskarping, og bruker man for kraftig oppskarping på et bilde vil effekten potensielt kunne ødelegge det. Nedenfor ser du standardutsnittet vår med alle de ulike gradene av oppskarping.

Bildestilenes fargegjengivelse skal vi se nærmere på senere.


s=0 / s=1 / s=2 / s=3 / s=4 / s=5 / s=6 / s=7

Vurdering av detaljgjengivelse
5D Mark III har i RAW en detaljgjengivelse som er helt i toppklassen, men noe annet hadde heller ikke vært å vente.

JPG-filene er med standard oppskarping en del bløtere enn vi helst vil ha dem, men dette er nok gjort med vilje fra Canons side, og kan uansett tilpasses etter behov. Er maksimal detaljgjengivelse det viktigste for deg, anbefaler vi at du bruker RAW og nøye etterbehandling fremfor JPG rett ut fra kameraet.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Nedenfor ser du eksempler på bildestøy i rødt, grønt og blått, samt svart (dvs kanten rundt) fra 5D Mark IIIs råfiler, på ulike ISO-verdier. Før muspilen over de ulike tallene på toppen for å se bilde fra tilhørende ISO-verdi. Utgangsbildet er fra ISO 25600.


50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 25600 / 51200 / 102400

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier


Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 50

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II

ISO 100

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77

ISO 200

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 400

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 800

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 1600

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Leica M9-P
- Fujifilm X-Pro1

ISO 3200

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Fujifilm X-Pro1

ISO 6400

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77
- Fujifilm X-Pro1

ISO 12800

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II
- Sony SLT-A77

ISO 25600

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)
- Canon EOS 5D Mark II

ISO 51200

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)

ISO 102400

- Canon EOS 5D Mark III (JPG)

Vurdering av bildestøy
På lavere ISO-verdier er det vanskelig å se forskjell på støynivået fra 5D Mark II og Mark III. De to kameraene er så like i oppløsninge og bildekvalitet på dette området at forskjellene knapt er signifikante. Begge to er imidlertid betydelig bedre enn Sony A77, selv på lav ISO, og eneste av sammenligningskameraene som holder følge er Leica M9-P, som for øvrig gir seg mens leken er god på 1600 ISO.

På 3200 ISO ser vi at 5D Mark III er i ferd med å dra fra sin betydelig eldre forgjenger, og Sony A77 er nå fullstendig distansert. Fujifilm X-Pro 1 likeså.

Sony A77 gir seg på ISO 12800, og gjør det på tap. Bildekvaliteten er på ingen måte sammenlignbar med 5D Mark III på denne ISO-verdien.

På 25600 er det bare 5D Mark II som fortsatt er med av sammenligningskameraene, og her ser vi tydelig at alderen tynger. Bildekvaliteten er ikke høy fra noe kamera på denne ISO-verdien, men den er merkbart mindre ille fra 5D Mark III enn fra forgjeengeren.

ISO 51200 og 102400 ser direkte grisete ut, og vi anbefaler ikke at man bruker disse med mindre man er desperat, er ute etter en bestemt effekt, eller skal gjengi bildene i liten størrelse og/eller med dårlig trykk.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Canon EOS 5D Mark III har gjennomgående svært god hvitbalanse. På alle ordinære ISO-verdier var hvitbalansefeilen liten nok til å knapt være merkbar i praksis, og det var kun på 51200 og 102400 feilen i hvitbalanse ble et problem. Disse ISO-verdiene er imidlertid så ekstreme, og har så ekstreme effekter på andre aspekter av bildekvaliteten, at hvitbalansefeil vil være det minste av dine problemer. Disse ISO-verdiene bør kun brukes unntaksvis, og helst i RAW dersom du skal kunne få mest mulig ut av bildene dine.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se mer om fargegjengivelsen med de ulike bildestilene.

Fargegjengivelse - bildestiler


Som nevnt har Canon EOS 5D Mark III ulike bildestiler. Nedenfor ser du fargegjengivelsen fra disse med standardinnstillinger, i sRBG. Sammenligningsbildet som vises i utgangspunktet er fra en RAW-fil med standardinnstillinger.

Nedenfor ser du våre målinger av fargegjengivelsen med de samme innstillingene. Dette viser fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Vi vil kort beskrive de ulike bildestilenes fargegjengivelse slik:

  • Standard: Forholdsvis nøytral fargegjengivelse, med kraftig blåfarge og en guloransje som er trukket i retning gul. Nøytrale og presise hudtoner, og gråtoner som er ørlite granne vektet mot grønt.
  • Portrait: gråtoner som er trukket enda mer mot grønt (men fremdeles lite), sammen med de oransje tonene. Grønne toner er strukket mot gult, mens blåfargene er kraftigere enn vanlig. Gode hudtoner.
  • Landscape: Grønt er vektet mot gult, men blågrønt og blått er enda kraftigere mettet enn ellers. Hudtonene er fremdeles gode, men ikke fullt så nøyaktige som på portrett. Gråtonene heller noe mot blågrønt.
  • Neutral: Stort sett presise farger, men noe nedtonet og undermettet.
  • Faithful: Enda mer presise farger, og enda mer nedtonet og undermettet. Svært gode hudtoner, men undermetningen gjør utnyttelsen av fargerommet i sin helhet noe begrenset.
  • Monochrome: Alle farger er undermettet til gråpunktet. Gråtoner (dvs alle toner) er imidlertid svært presise.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte, målt fra RAW-filer konvertert i AdobeRGB. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 25600 / 51200 / 102400

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger



Hvitt til svart (19-24)
Gråtonene viser ørsmå tegn til å skli litt ut på ISO 50 og 25600, men er gjennomgående svært bra. Takket være mye bildestøy på ekstreme ISO-verdier er svart ikke helt optimalt gjengitt på ISO 51200 og 102400, men dette er så ekstreme verdier at det i høyeste grad er tilgivelig.


Hudtoner (1-2)
Hudtoner gjengis generelt meget godt over hele fjøla, men mørke hudtoner sklir litt ut på ISO 51200 og 102400 takket være bildestøy.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Disse fargene gjengis godt over det hele, men kameraets utnyttelse av fargerommet plasserer dem et stykke fra idealen. Er 100% nøyaktig fargegjengivelse kritisk viktig for deg bør du derfor ha god fargestyring gjennom hele arbeidsflyten.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Disse fargene gjengis godt over det hele, men kameraets utnyttelse av fargerommet plasserer spesielt gult et stykke fra idealen. Er 100% nøyaktig fargegjengivelse kritisk viktig for deg bør du derfor ha god fargestyring gjennom hele arbeidsflyten.

Vurdering av fargegjengivelse
Canon EOS 5D Mark III har generalt sett god fargegjengivelse, og utnytter fargerommet godt. Bildestøy forstyrrer den noe på de ekstreme ISO-verdiene, nærmere bestemt 512000 og 102400, men til og med på 25600 er fargegjengivelsen godt under kontroll.

Dette kameraet er i proffklassen og stiller krav deretter. Mange av fargene er tydeligvis kalibrert med tanke på å gi best mulig rom for etterbehandling, og skal man drive med det bør man vite hva man gjør.

Dynamikkomfang

Tilbake til toppen

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang
Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene. Nedenfor ser du måleplansjen fotografert med 5D Mark III på ulike ISO-verdier.

Vurdering av dynamikkomfang
Med Canon EOS 5D Mark III var nettopp dynamikkomfanget noe av det Canon lovet skulle være drastisk forbedret fra 5D Mark II, som allerede var svært god på dette området. Denne forbedringen ser vi imidlertid lite eller ingenting til. I praktisk subjektiv vurdering av bildekvalitet ser vi noen tegn til en svak forbedring, men i våre målinger ser vi en motsatt trend, og flere av våre målinger tyder på at Mark III faktisk har dårligere dynamikkomfang enn Mark II.

Dette må imidlertid tas med en klype salt, siden slike målinger er svært tett koblet til støy og støyfjerning, og lett kan la seg lure av sistnevnte.

Det eneste vi kan konkludere med når det gjelder dette er derfor at mangelen på forbedring av dynamikkomfanget er skuffende, men ikke av kritisk viktighet. Bildekvaliteten 5D Mark III stiller med er på dette området fremdeles svært god, om enn ikke like god som mange hadde håp om.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Det er vanskelig å si at bildekvaliteten til 5D Mark III er noe annet enn god, men den er likevel litt skuffende. Vi hadde håpet på så mye mer. 5D var revolusjonerende da det kom, og kunne tilby en nesten uovertruffen bildekvalitet. Da det ble erstattet av 5D Mark II var det med et ekstremt hopp oppover i bildekvalitet, og potensielle kjøpere var fra seg av begeistring. Der 5D var en storm og 5D Mark II en stiv kuling av bildekvalitet, er 5D Mark IIIs økning i bildekvalitet en småflau bris.

Kort og godt er 5D Mark III i stand til å levere fantastisk bildekvalitet, men på godt over tre år er ikke Canons beste bildekvalitet forbedret nok til at det ene og alene er god nok grunn til å kjøpe 5D Mark III i stedet for Mark II, til halve prisen.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen