TEST: Canon EOS 5D Mark III

Test Canon EOS 5D Mark III

(Bilde: Canon)

Legenden er tilbake

5D Mark III er en 7D med fullformat.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Praktisk bruk

Vurdering:

Canon EOS 5D Mark III er først og fremst et verktøy. Det er helt tydelig laget for fotografer som har vært borti speilreflekser før, og det er sådan ikke spesielt pedagogisk i bruk. Med et så avansert kamera som dette må det være lov å ha som utgangspunkt at brukeren vet litt om hvordan det fungerer, eller i det minste er i stand til å sette seg inn i det.

Når det er sagt, er 5D Mark III forholdsvis enkelt å ha med å gjøre, men kan likevel oppleves litt forvirrende i starten. Det har fått mange mye muligheter og innstillinger, og dermed har betjening og menyer også blitt langt mer innfløkte saker enn før, noe man som bruker av dette kameraet bør sette seg godt inn i. Gjør man ikke det risikerer man ikke bare å gå glipp av nye muligheter eller funksjoner som man kunne hatt nytte av, men man kan potensielt komme til å benytte funksjoner man tror man kjenner, på feil måte.



Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Gjenkjenningsfaktoren er absolutt til stede dersom du har oppgradert fra 5D Mark II, men det kameraet 5D Mark III ligner mest på når det gjelder betjening og ergonomi er utvilsomt 7D. Mange av mulighetene er de samme eller videreutviklede versjoner av de fra 7D, og også kameraets mer avrundete utforming viser et tydelig slektskap med 7D.

5D Mark III er solid og har en tillitsvekkende følelse. Balansen er god, men det er et forholdvis tungt kamera, og grepet er kanskje litt for stort til å være komfortabelt å holde i lengre perioder av gangen. Spesielt brukere med små hender vil finne dette vanskelig.

For en gammel 5D-bruker som undertegnede var det ikke veldig vanskelig å bli venn med betjeningsforskjellene mellom 5D Mark II og Mark III, men noen ting tok lenger tid enn andre. Spesielt endringen i zooming på bildevisningen var vanskelig å få inn i fingrene.

For det meste er vi svært fornøyde med 5D Mark IIIs betjening og ergonomi, men det er noen detaljer vi ikke er veldig begeistret for, og som må betraktes som en forandring til det verre fra 5D Mark II. Ofte er disse en følge av at Mark III er mye mer avansert på enkelte områder og dermed har langt flere innstillingsmuligheter som det må tas hensyn til i betjeningen, men langt fra alltid.

I 5D Mark II var det bare å trykke på tommelknappen under bildevisning for å aktivere zoomen, og så bruke pekefingerhjulet for å zoome inn og ut. En enkel og grei enhåndsmåte å gjøre det på. På 5D Mark III har Canon valgt å flytte zoom-knappen over på venstre side av kameraets skjerm, laaaaangt utenfor rekkevidden til de fleste normale tomler. Hvorfor Canon har gjort dette aner vi ikke, og det irriterer litt. Hadde vi hatt en grunn å vise til og vurdere hadde det vært så sin sak, men en tilsynelatende formålsløs endring til det mindre praktiske er vi mindre fornøyde med. Ikke kan man stille kameraet til å oppføre seg som 5D Mark II på dette punktet heller, 5D Mark IIIs mange spesialinnstillinger til tross.

Et annet irritasjonsmoment er av-/på-knappen. Vi har alltid vært mer begeistret for Nikon og Pentax' løsning, med en dreiebryter rundt utløserknappen, men slik Canon gjorde det tidligere funket jo greit det også. Man kunne - med kun et lite skifte av grep - slå kameraet av eller på med høyre tommel. Det er det nå slutt på, og som andre nyere entusiastmodeller har også 5D Mark III fått en bryter til venstre for prismehuset. Hvorfor det? Vi aner ikke, men registrerer at man nå må bruke begge hender for å slå kameraet av eller på.

Heldigvis er det langt flere positive ting å spore enn negetive, når det gjelder betjeningen. Vi er riktignok noe ambivalent til låseknappen på modushjulet på venstre side (du hindres i å gjøre vådeinnstillinger, men det er mer plunder å betjene enn før, spesielt med kalde fingre eller votter på), men vi setter pris på ting som en egen dedikert knapp for å komme inn i hurtiginnstillingene på skjermen, en enkel og god knapp for LiveView og/eller videoopptak, og en forbedret (og -størret) nedblendingsknapp på forsiden.

Noe av det aller viktigste er imidlertid at 5D nå har fått 7Ds mange muligheter for spesialinnstillinger og egendefinering av knapper. Den er ikke så fullstendig som vi helst skulle sett den, som nevnt, men listen over ting man kan endre og stille på som man selv vil er ganske så mye større enn før for oss som kommer fra 5D Mark II.

Av ting som ikke er nye, men som likevel er så positive at de likevel bør nevnes, er muligheten til å lage en egendefinert meny (My Menu), og muligheten til å forhåndslagre tre ulike sett med innstillinger (C1-C3). Med sistnevnte kan man f.eks lagre sine vanlige landskapsinnstillinger på C1, og innstillingene for actionfoto på C2. Dermed kan man raskt veksle fra en type fotografering til en helt annen dersom et midlertidig tilgjengelig motiv brått skulle dukke opp, uten å måtte bruke tid på å endre alle de ulike innstillingene i diverse menyer.

At Canon endelig har fjernet den dedikerte DirectPrint-knappen som tidligere kameraer i 5D-serien har vært befengt med, gir dem en ekstra stjerne i margen. Begge de to som brukte denne får heller bare leve med tapet.

Fokus

Tilbake til toppen

Som mange andre kameraer har også 5D Mark III en innebygget orienteringssensor som forteller kameraet hvilken vei som er opp, slik at bildene kan rettvendes automatisk senere. I senere år har disse sensorene blitt nøyaktige nok til at kameraer kan ha innebygget vater, slik at det blir enklere å holde horisonten rett, stille stativet inn riktig, og så videre. I 5D Mark III er imiddlertid denne sensoren i visse modi koblet til autofokusen, slik at kameraet automatisk vil skifte fokuspunkt når du dreier på kameraet for å skifte fra høydebilder til breddebilder, eller omvendt.

Dette er ikke unikt for 5D Mark III, men det er ikke desto mindre en fin liten finesse. Canon EOS 7D var først ute med denne funksjonen, så vidt vi vet.

5D Mark III har også andre situasjoner der det kan være en fordel at kameraet automatisk velger fokuspunkt for deg. For eksempel som på den lille animasjonen nedenfor:

Her vil kameraet registrere hva som er motivet, og holde det i fokus selv når det forsvinner ut av ett fokuspuynkt og over i et annet. Kameraet vil velge riktig fokuspunkt for å beholde fokus. Avhengig av innstillingene du har valgt, vil kameraet heller ikke la seg forstyrre av at noe kommer mellom kamera og motiv i et kort sekund, men det bringer oss over på neste punkt, nemlig...

De fleste moderne kameraer med autofokus har både kontinuerlig autofokus og enkeltskudds autofokus, avhengig av hva du ønsker, men 5D Mark III har også flere innstillingsmuligheter. Canon har i tillegg utstyrt kameraet med seks ulike sett av spesialinnstillinger - noe Canon kaller "kasus" - som skal optimalisere autofokusen for forskjellige situasjoner:

  • Kasus 1: Allround, skal passe til generell bruk.
  • Kasus 2: Kontinuerlig sporing av objekter, og ignorerer mulige hindringer.
  • Kasus 3: Rask fokus på objekter som plutselig kommer inn blant autofokuspunktene.
  • Kasus 4: For objekter som raskt endrer hastighet eller retning.
  • Kasus 5: For urolige objekter som beveger seg i alle retninger. Fungerer kun med samtlige 61 fokuspunkter aktivert.
  • Kasus 6: For objekter som raskt endrer hastighet eller retning, men med flere fokuspunkter. Fungerer kun med samtlige 61 fokuspunkter aktivert.

Du kan også endre disse innstillingene for hvert kasus etter dine egne preferanser med kameraets innebygde konfigureringsverktøy. Der kan du stille inn hvor sensitiv autofokusens objektsporing skal være, hvordan kameraet skal holde følge med motiver som endrer hastighet, og hvor lett kameraet skal kunne skifte over til andre fokuspunkter. I tillegg kan du på 5D Mark IIIs nye autofokus-meny selv bestemme om kameraet på første bilde i en serie skal prioritere nøyaktig fokus, eller det å få tatt et bilde. På bildene deretter i samme serie kan du velge mellom prioritet på opptakshastighet eller fokus, eller midt i mellom.

Andre, mer "vanlige" muligheter for å finjustere autofokus er også på plass, og mikrojusteringen kan man f.eks velge å la gjelde alle objektiver, alle objektiver av samme type, eller ett spesifikt objektiv. Sistnevnte registreres da med serienummer i kameraet.

Diagram over 5D Mark IIIs fokuspunkter.
Diagram over 5D Mark IIIs fokuspunkter.

Alt tatt i betraktning er autofokusen i 5D Mark III milevis bedre enn den 5D Mark II er utstyrt med, som for øvrig var den samme som blant annet 30D hadde. I nyeste versjon av 5D finner vi langt flere innstillingsmuligheter, flere fokusfelter, bedre sensitivitet og ikke minst raskere og mer nøyaktig autofokus. Vi stressestet kameraet på et par dager på Runde, og opplevde en del situasjoner hvor 5D Mark III klarte å låse fokus på et motiv mens 1D Mark IV ikke klarte det. Imponerende, selv om vi også hadde en del bomskudd med oss i bagasjen, slik som det du ser utsnitt av nedenfor. Her har kameraet valgt å fokusere på sjøen bak fuglen, heller enn selve fjørfeet.

Les også: Guide: Med fjær i siktet

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Med 5D Mark III gjorde Canon noe med ett av de store ankepunktene mot 5D Mark II, nemlig opptakshastigheten. Mange mente at Mark II var for tregt med en maksimal opptakshastighet på 3,9 bilder per sekund, og ga høylytt uttrykk for det. Mark III har derfor fått en høyeste opptakshastighet på 6 bilder per sekund, og i følge våre målinger klarer det også den hastigheten helt fint, båede i JPG, RAW og RAW+JPG.

Det som er problemet er dermed ikke selve hastigheten, men kondisjonen. I følge spesifikasjonene skal 5D Mark III klare ikke mindre enn 16 270 JPG-bilder i full hastighet før det går tom for damp, med et minnekort av UDMA7-typen. Problemet er at det ennå ikke er mange slike på markedet, og de som finner er alt annet enn billige.

Vi testet først med et SanDisk Extreme Pro SDHC UHS-I 8 GB 95 MB/s-kort, som skal ha en skrivehastighet på 90 MB/s. Med dette gikk opptakshastigheten ned fra 6 bilder per sekund til smått ustadige to etter de første fire sekundene. Rundt 25 bilder i rask rekkefølge er dermed det meste du kan gjøre regning med, selv med noe av det raskeste som er å få av SD-kort.

5D_MarkIII_tempo_jpgPNG.
Antall bilder på 10 sek, JPG, SDHC-kort

Når det gjelder RAW er 5D Mark III spesifisert til 18 bilder i full fart etter hverandre, mens vårt testeksemplar klarte 12-13, dvs omtrent to sekunder med fullt tempo før farten gikk ned til ca 0,7 bilder per sekund. Tar vi RAW og JPG samtidig går kameraet tomt for fart etter bare ett sekund, eller 6-7 bilder. Deretter er tempoet godt under 0,3 bilder per sekund inntil kameraet får tatt seg inn igjen en smule.

5D_MarkIII_tempo_raw.
Antall bilder på 10 sek, RAW, SDHC-kort

5D Mark III har også et stillemodus. Som navnet tilsier går støyen drastisk ned, men det gjør også hastigheten. Maksfarten blir i stillemodus satt til 3 bilder per sekund, altså en halvering, men støynivået synes for våre tonedøve ører å bli redusert med langt mer enn det halve. Faktisk er det utrolig hvor stille og unnseelig 5D Mark III kan bli, selv med et tempo på 3 bilder per sekund. Bravo til Canon for denne!

Maksfarten i stillemodus er som nevnt 3 bilder per sekund, og skyter man RAW+JPG klarte 5D Mark III med vårt minnekort (som for øvrig ble formatert mellom hver test) å opprettholde farten i omtrent to og et halvt sekund, eller 7-8 bilder. Deretter gitt farten ned til omtrent 0,5 bilder per sekund. I RAW holdt det i ca 11-12 bilder før farten gikk ned til ett bilde annet hvert sekund, mens i JPG klarte 5D Mark III å holde farten oppe så lenge vi hadde knappen nede.

5D_MarkIII_tempo_cf_jpgPNG.
Antall bilder på 10 sek, JPG, UDMA 6 CF-kort

Alt dette med et SanDisk Extreme Pro SDHC UHS-I 8 GB 95 MB/s-kort, men vi testet også med et SanDisk Compact Flash Extreme Pro 16GB, som er et UDMA6-kort og har på papiret samme skrivehastighet som SDHC-kortet, dvs 90 MB/s. Maksfarten var med dette kortet den samme, men fordi kameraet kunne lagre mer underveis, ble det totale antall bilder betydelig bedre. I JPG klarte nå 5D Mark III å mer eller mindre holde farten på 6 bilder per sekund i ti sekunder (57 bilder på 10 sek), mens det i RAW klarte 13-14 bilder på fullt tempo før farten gikk ned til litt i overkant av 2 bilder per sekund. Best forbedring var det med RAW+JPG, hvor vi nå fikk 20 bilder på 10 sekunder - dobbelt så mange som med SD-kortet. Her klarte 5D Mark III full fart i nesten halvannet sekund, før farten falt ned til noe over ett bilde per sekund. Det var ingen vesentlige forskjeller i hastighet eller varighet dersom vi satte kameraet til å lagre RAW til CF-kortet og JPG til SDHC-kortet.

I stillemodus med SanDisk Compact Flash Extreme Pro 16GB klarte kameraet 3 bilder i sekundet i ti sekunder, uansett filtype.

5D_MarkIII_tempo_cf_raw.
Antall bilder på 10 sek, RAW, UDMA 6 CF-kort

Alt tatt i betraktning er dette temmelig bra, men langt fra klasseledende. Tempoet er en av de viktigste og største forbedringene fra 5D Mark II, men er opptakshastighet absolutt det viktigste ved et kamera for deg, er det andre modeller å se på, som i teorien kan klare det dobbelte av 5D Mark IIIs toppfart.

OPPDATERING:
Etter at vi testet hastigheten og skrev avsnittene ovenfor, ble det klart at 5D Mark III syntes å ikke utnytte hastigheten som et SD-kort av UHS-I-typen kan gi, og i tillegg har andre uønskerde effekter på opptakshastigheten.

Etter å ha sjekket med hovedkontoret i London kunne Canon Norge overfor Akam bekrefte at "...5D MkIII ikke støtter UHS-I SD-kort i dag og vil heller ikke gjøre det med ny firmware".

Det ser dermed ut til at maksimal hastighet man vil få ut av et SD-kort i 5D Mark III vil være tilsvarende 133x, uansett hva selve kortet er spesifisert til. I tillegg vil kameraet redusere hastigheten til et raskere CF-kort til det samme som SD-kortet, dersom begge er i bruk samtidig.

Dette er ikke et problem man ikke kan arbeide seg rundt, siden et UHS-I-kort vil fungere - bare ikke på høyere hastighet enn 133x - men det er likevel svært skuffende av Canon at de ikke har tenkt lengre enn dette da 5D Mark III ble satt sammen.

Les også: Canon bekrefter minnekorttrøbbel for 5D Mark III

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet på 5D Mark III ett av de få områdene vi ved første øyekast syntes utviklingen har gått tilbake heller enn fremover, siden 5D Mark IIs dager. I stor grad er nok dette en vanesak, men samtidig er det faktisk selve kameraet som er årsaken til at menyene oppleves som mer kompliserte og uoversiktelige på mark III enn Mark II. Kameraet er nemlig utstyrt med så enormt mange flere innstillingsmuligheter og funksjoner enn forgjengeren, at utfordringen med å organisere det hele på en intuitiv måte er betydelig større enn tidligere.

Kameraet har et utall undermenyer, men disse skal vi ikke gå nærmere inn på her. Hovedmenyen, derimot, er delvis strukturert som før, med overordnede kategorier som er merket med ikoner og forskjellige farger. Dette er velkjent, og i utgangspunktet akkurat som før, med unntak av at 5D Mark III i tillegg har fått en egen autofokus-meny. Denne er merket med AF, og du ser den på bildet til høyre.

I tillegg har hver av disse menykategoriene nå fått et antall sider, som angis med de små firkantene du ser oppe til venstre. AF-menyen har som du ser til sammen fem sider, og på bildeeksempelet vårt er vi på den første av dem.

Hovedkategoriene er SHOOT (4 sider), AF (5 sider), PLAY (3 sider), SET UP (4 sider), C.Func (4 sider) og MY MENU. Sistnevnte er bare på en enkelt side, men du kan som med mange andre kameraer selv velge hva den skal inneholde. Navigasjonen rundt i menyene foregår med tre ulike brytere eller hjul. Med hjulet på toppen av kameraet, ved utløseerknappen, flytter man seg fra side til side og fra en menykategori til en annen. Vil du hoppe mellom de ulike menykategoriene uten å være innom hver eneste side i hver av dem, gjør du det med Q-knappen på kameraets bakside, like ved hjulet som man bruker for å velge mellom de ulike tingene på hver side. Alternativt kan man benytte styrespaken til å gjøre det samme som begge hjulene, men dette fant vi ganske fiklete og upresist. Hjulene er etter vår mening langt enklere i bruk til menynavigasjon, men det tar litt tid til å bli vant til å bruke dem og Q-knappen sammen på mest mulig effektivt vis.

Batteri

Tilbake til toppen

5D Mark III bruker samme batteri som 5D Mark II, 7D og 60D, og klarer å skvise 950 bilder ut av det etter CIPA-standarden, hele 100 mer enn forgjengeren. CIPA-standarden for batteritesting sier at halvparten av bildene tas med blits og halvparten uten, men dette gjelder selvsagt ikke om kameraet ikke HAR innebygget blits. Det er dermed mest rettferdig å sammenligne dette tallet med tilsvarende fra andre kameraer som ikke har blits innebygget. En økning på 100 bilder per batteri, fra 850 til 950, er dermed temmelig imponerende.

5D_MarkIII_CIPA.

For ordens skyld kan vi si at 60D, som ikke er med på diagrammet ovenfor, er oppført med et CIPA-tall på 1100 bilder per lading, til tross for at det er et kamera med innebygget blits.

I praksis viser det seg for øvrig at CIPA-tallet er svært konservativt, men av sammenligningsgrunner er det likevel et nyttig tall å ta med. I praksis vil man kunne ta to til tre ganger så mange bilder per batterilading, avhengig av bruksmønster og batteriets alder.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Et kamera som 5D Mark III er naturlig nok fullstappet av funksjoner, og det er vanskelig - for ikke å si umulig - å teste dem alle sammen. Noen skal vi imidlertid se nærmere på.

Med 5D Mark II var det mulig å zoome inn på et bilde, for så å vurdere det mot et annet bilde ved å veksle mellom dem, men med Canon EOS 5D Mark III er dette gjort enda enklere og bedre. Nå kan du vise to ulike bilder ved siden av hverandre, og zoome inn på samme område i begge to samtidig.

Funksjonen har flere ulike fordeler og muligheter, og du kan velge å vise forskjellige former for sammenligning, alt etter hva du trenger. Du kan se bildeinformasjon for begge bildene, sammenligne komposisjon, fokus, eller hvitbalanse og histogram. Du kan velge å ikke zoome inn i det hele tatt, zoome inn på samme punkt i begge bildene, eller zoome inn på samme fokuspunkt, om du ønsker det. Om du skulle ha behov for det trenger du ikke å se på to ulike bilder heller. Du kan like gjerne se på to ulike steder på det samme bildet, eller zoome inn på bildet i halve skjermen og se hele bildet i den andre halvdelen.

Foruten visning har denne funksjonen en del andre interessante sider ved seg også. Underveis i visningen av bilder kan du vurdere dem og gi dem en poengsum for hvor bra du synes de er. Du kan gi et bilde fra null til fem stjerner, men for å gjøre gjennomgangen enklere og mer effektiv kan du også velge en enklere metode. Du vil da få tre kattegorier å velge mellom: Dårlig bilde (ingen stjerner, ingen trykk på knappen), godt bilde (en stjerne, ett trykk på knappen), eller kjempegodt bilde (fem stjerner, to trykk på knappen).

Foretrekker du i stedet å gjennomgå bildene og slette ett for ett kan du også gjøre det mer effektivt enn før, ved å slå av behovet for å bekrefte sletting av hver fil.

En annen av funksjonene 5D Mark III har fått er muligheten til å lage HDR-bilder direkte i kameraet. Det vil si, dette er egentlig ikke HDR-bilder som sådan, men en funksjon som simulerer det, kanskje bedre kjent som tone-mapping. I korthet går det ut på at kameraet tar tre bilder; ett normalt eksponert, ett undereksponert og ett overeksponert, for så å sette dem sammen til ett bilde hvor de forskjellige mørke og lyse problemområdene er riktitg eksponert. Problemet er bare at dette ofte resulterer i fryktelig stygge bilder. Som oftes er effekten kraftig overdrevet og gir dermed nærmest parodiske bilder. Setter man kameraet til "natural" får man bilder som det nedenfor, hvor det ferdige resultatet ikke er vesentlig bedre enn et normalt eksponert bilde i utgangspunktet.

Øverst fra venstre: Normal eksponering, undereksponering og overeksponering
Nederst: Ferdig sammensatt bilde

Kort fortalt skjønner vi ikke helt hvorfor Canon har valgt å implementere en funksjon som er så klart rettet mot amatører, i et kamera i denne klassen. I den grad den typiske 5D-bruker benytter denne teknikken eller effekten, så vil vi tro det i hovedsak skjer i etterbehandlingen og med nøye vurderte justeringer - ikke med full automatikk i kameraet.

5D Mark III har også fått mulighet for multieksponering i kameraet, og kan spleise disse sammen på flere ulike måter, som du ser på illustrasjonen nedenfor. Øverst til venstre har du metode nr en, hvor bildene ganske enkelt legges oppå mhverandre uten at eksponeruingen justeres. Til høyre er eksponeringen tatt med i betraktningen, slik at kun de overlappende områdene av månen er korrekt eksponert, og de delene som ikke overlapper har halvparten av korrekt eksponering og derfor er mørkere. Nederst til venstre er de lyse områdene i bildet prioritert, og er dermed korrekt eksponert uansett om de overlapper eller ikke, mens nederst til høyre er prioriteten på de mørke områdene. Det vil si at kun de overlappende delene av månen er eksponert korrekt, mens resten ikke vises.

Mye av dette kan synes å være av temmelig begrenset verdi, men foruten å lage småtacky 80-tallsillustrasjoner kan dette faktisk brukes til noe fornuftig. En rekke fotografer med erfaring fra filmtiden vil nå sikkert nikke gjenkjennende.

Her er et eksempel: Ved å bruke å fotografere et motiv fra samme vinklel men med ulik plasserings av lyskildene, kan man effektivt fjerne stygge slagskygger ved å bruke multieksponering med prioritet på lyse områder, slik:

Tilsvarende kan funksjonen - men da med prioritet på mørke områder - brukes for å fjerne refleksjoner i glass og lignende.

Multieksponeringsfunksjonen kan arbeide med fra to til ni bilder samtidig, og har to ulike modi for opptak av bildene. Du kan enten ta dem nøyaktig og rolig, ett for ett, ved hjelp av LiveView, som lar deg komponere og posisjonere nøyaktig ved hjelp av et halvgjennomsiktlig bilde som på skjermen legges oppå søkerbildet. Eller, om motivet krever det, kan du skyte på fullt tempo som i en hvilken som helst annen bildeserie. Om du ønsker det kan et RAW-bilde du har tatt tidligere brukes som første bilde i serien, og kameraet vil lagre hvert bilde i serien som et enkeltbilde, og sette dem sammen til et bilde som lagres som en egen bildefil.

Fullstappet av funksjonalitet som 5D Mark III er, så er det fremdeles en del ting vi savner. Nikon D800 har for eksempel innebygget intervallometer, som er en funksjon som hadde vært umåtelig kjekk og ha også i 5D Mark III. Spesielt hadde timelapse-entusiastene blant oss vært glade for det, spesielt dersom man hadde samme mulighet som i Magic Lantern, hvor man kan plukke bilder fra feeden til skjermen, og dermed ta tusenvis av bilder til timelapse-bruk uten å belaste lukkeren så enormt som man ellers må.

Selv om det sies at Magic Lantern vil fungere også på 5D Mark III, er det ikke ferdig utviklet ennå, og ikke noe vi vil anbefale å ta i bruk for den jevne bruker riktig ennå. Canon bør imidlertid bruke Magic Lantern som en indikasjon på hva de bør gi sine entusiastmodeller av funksjonalitet. Dette er nemlig å betrekte som en ønskeliste fra brukerne, og det er FULLT av praktiske små funksjoner og muligheter som kameraet burde hatt som standard.

Vi nevner i fleng: Innebygget intervallometer, bedre verktøy for styring og kontroll av lys på videoopptak, verktøy for bedre manuell fokusering og eksponering, fokusprioritert utløsning av kameraet (slik at det tar bilder når noe er i fokus), bevegelsesdetektering, spesieltilpassede markeringer for beskjæring, og så videre.

Video

Tilbake til toppen

Vi er av ressurshensyn dessverre ikke i stand til å teste videoopptak på en vitenskaplig og empirisk riktig måte, men det er samtidig liten tvil om at dette er et aspekt ved de fleste nyere systemkameraer som kan være viktig for mange brukere. En gjennomgang av muligheter og nyheter i kameraet er derfor på sin plass.

5D Mark II var det første speilreflekskameraet med mulighet for videoopptak i FullHD, og bare det andre med videoopptak overhodet. Det sier seg nærmest selv at det ikke akkurat var snakk om noen moden funksjon ved lansering, og Canons folk skulle vise seg å bli tatt fullstendig på sengen av hvor populær denne funksjonen skulle vise seg å bli, og mye tid og krefter ble i årene som fulgte lagt ned i å forbedre og finslipe funksjonen på dette kameraet.

Dermed ble lista lagt langt høyere for 5D Mark III, som fikk en del interessante forbedringer på dette området. For det første genererte 5D Mark II et signal i FullHD ut fra bildebrikken ved å hoppe over et antall linjer med jevne mellomrom, slik at videobildet fikk riktig størrelse. Dette kunne føre til problemer med moiré, og er derfor endret i 5D Mark III. Nå har kameraet fått nok prosesseringskraft til å ta hele bildet fra brikken og nedskalere det, i stedet. Resultetet er en effekt som i følge Canon reduserer moiré i stedet for å forsterke den.

Alle forbedringene på videoopptaket er imidlertid ikke så teknisk avanserte som det. En ganske enkel en er at 5D Mark III nå har fått separate plugger for ekstern mikrofon og hodetelefoner, slik at begge kan benyttes samtidig. En annen er at videoopptaket nå kan vare opptil 29 minutter og 59 sekunder. Tidligere var maksimal opptakstid begrenset av den maksimale filstørrelsen på 4 GB, men nå vil kameraet ganske enkelt sømløst begynne på en ny fil dersom den grensen overskrides.

Andre fine videofinesser er også å finne, som for eksempel at man nå kan inkludere tidsstempling i videofilene. Veldig greit dersom man filmer samme hendelse med flere ulike kameraer og skal klippe det hele sammen senere. Underveis i opptaket kan man for øvrig også justere både eksponering og lydnivå, noe man ikke kunne før, og man kan dessuten også velge mellom flere forskjellige komprimeringstyper for videoopptakene. I tillegg til de vanlige H.264 og MPEG-4 AVC er både All i-frame og IPB tilgjengelig.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen