Test

Brownswood Bubblers

En faktor til Petersons suksess er kanskje at han har en like variert musikksmak som platesamlingen er stor. Brownswood er nemlig oppkalt etter huset han måtte flytte ut av for å få plass til platesamlingen. Fellesnevneren på denne utgivelsen er soul. Til tross for dette er det et veldig vidt spekter på platen, fra dansbar funk via broken beat til jazz i lavt tempo. Noen av sangene passer perfekt inn på dansegulvet, mens andre nytes best i godstolen. Med så mye forskjellig skulle en tro at det er vanskelig å unngå brå overganger mellom sangene og at det ikke skulle bli noe skikkelig fokus, men oppsiktsvekkende nok er det ingen overganger som skjemmer albumet, og en kan ane en rød tråd gjennom de 14 sangene.

Alternativ tekst mangler
Radio-DJ Gilles Peterson står bak "Brownswood Bubblers".

Ukjente artister

De aller fleste artistene som har bidratt til denne plata er nok helt ukjente for folk flest, men en skal ikke se bort ifra at en kommer til å høre fra flere av disse senere. Det er overtall av kvinnelige vokalister, og de klarer stort sett å overbevise med sine soulaktige og poppete vokaler. På noen sanger blir allikevel vokalen i litt for stor grad helt ordinær, og det er instrumentene som bærer låten videre.

De fleste sporene er godt over middels, men det er kanskje litt langt mellom de virkelig fantastiske låtene som en bare må spille gang på gang. Dette er ikke nødvendigvis noe negativt, fordi en sitter uansett igjen med følelsen av at en har hørt et flott album. Den svakeste låten, ” iiiiii”, står ukjente Morgan, i samarbeid med Steve Spacek, for. Refrenget er håpløst kjedelig, og stemmen er ikke engasjerende heller. Når en kombinerer dette med en minimalistisk beat, blir det hele til en sang som en raskt vil glemme.

Retrogodbiter

Hvis en skal trekke frem enkeltlåter som er virkelig bra, må”Feeling Free” av Nicole Willis & The Soul Investigators nevnes. Denne superfunky sangen får en til å ønske seg tilbake til 70-tallet. Stemmen til Nicole er mørk, klar og kraftig, og sporet sender tankene raskt mot svunne tiår. Gitaren minner aller mest om Isaac Hayes’ udødelige klassiker ”Theme from Shaft”, og det eneste en kan klage på, er at den ikke varer i 5 minutter mer.

Jose James’ ”The Dreamer” er kanskje den sangen som, sjangermessig, skiller seg mest ut på samlealbumet. Jazz-musikeren fra New York serverer en klassisk, lavmælt jazzmelodi som har noe av den samme tilbakelente stemningen som Miles Davis skapte på sitt ”Kind Of Blue”-album. Stemmen til Jose er lav og forsiktig, på grensen til å virke sårbar, og den blir flott akkompagnert av trompet, piano og perkusjon. Dette er en sang som bør ha en beroligende effekt på de fleste.

Konklusjon

”Brownswood Bubblers” har et knippe gode låter som du sannsynligvis har hørt når du har vært ute på byen og danset til ukjente soulmelodier de siste to ukene. Selv om det er få enkeltstående spor som klarer å bære albumet alene, makter de til sammen å lage et solid inntrykk. Platen gir absolutt forventninger om flere spennende utgivelser fra dette ferske plateselskapet fremover.

Diverse artister Brownswood Bubblers   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen