Test

Breakout

Det er noe med enkelte amerikanske, kvinnelige sangere og hvordan de uttrykker ordet «missing» i enhver låt. Dette ordet, nærmere uttrykt som «mmissenn» med akkurat samme lengde og trykk, har på et snodig vis gått på rundgang i diverse studioer og lagt seg på det opplagte stjernesporet. Det lyder i alle fall papp, kartong og plast på samme tid. «Somethinn is mmmissenn», definitivt.

Hvem er Miley Cyrus?

Frøken Cyrus har ei stemme som fungerer...
Frøken Cyrus har ei stemme som fungerer...

Bedre kjent som hårruller med dubba tekst på Disney Channel, har Miley Cyrus gjort seg bemerket for førpubertale jenter over hele verden i takt med Disney-konsernets utnyttelse av suksessen, der hun spiller en jente som er artist i hemmelighet. Det er uvisst om dette albumet skal fronte Miley som hun er i virkeligheten, eller om det er Disney som ønsker å gi ut nok en plate etter at musikken til "Løvenes Konge" begynner å bli en stund siden. Det holder ikke å ha lite å finne på, det må være en grunn til at denne platen er kommet foruten å forurense høyttalerne.

Miley Cyrus prøver å etterlikne en rekke hitliste-artister: Avril Lavigne i førstelåta Breakout, Dido og Gwen Stefani i låta 7 Things, Kelly Clarkson i The Driveway, Vanessa Carlton i Full Circle, Gwen Stefani og Britney Spears i Fly On The Wall, Spice Girls i Bottom Of The Ocean, Hanson i These Four Walls, M2M i Simple Song, Rihanna i Goodbye og såklart Cyndi Lauper i Girls Just Wanna Have Fun. Fin karaoke med skreddersydde låter fra proffe produsenter som vet hva som har fenget tidligere. Men, fenger det?

Kommersielt så det holder, men neppe holdbart

Det er ingen tvil om at denne platen kommer til å selge med hjelp fra TV-serien og alle singstar-turnéene Miley Cyrus gjør i USA, men av de 11 nevnte sporene minus 90-talls bonuslåta See You Again Rock Mafia Remix, finnes det bare to brukbare låter som snuser litt på kvalitetspop, og det er These Four Walls og Bottom Of The Ocean, mens resten er mer eller mindre støyende for øret.

...men det er også det eneste.
...men det er også det eneste.

Hvorfor ha med en reell cover av Girls Just Wanna Have Fun hvis resten også minner om dårlige coverlåter? Kanskje fordi det ligger noe i teksten på sporet Simple Song: «Make it stop so that I can hear a simple song, sing-a-long now.» Meningen er å skape en god, upbeat stemning for et ungt og ivrig publikum som liker å synge med. Det fungerer på ett vis, men det er jo mye bedre å kjøpe Avril Lavigne hvis man vil ha fløtepunk eller Gwen Stefani hvis man vil ha ekte drillpike-slagverk? Dessuten, lydkvaliteten er mer komprimert enn man klarer å skvise ei pappeske med gjenvinningsmaskin.

Pluss for stemmen

Miley Cyrus er ung og lovende som sanger, om hun bare kom seg ut av denne Disney-kostymen. Stemmen hennes er faktisk ikke så verst! Den beveger seg dypt og høyt, litt lik Vanessa Carltons i et forsøk på å nå opp til Marion Raven på de høyeste tonene. Og dette er jo ikke noe negativt. En stemme som fungerer, er en stemme som bærer. Den kommer best fram i These Four Walls, som faktisk er en fin popsang. Hun burde stoppe med opplagt "SFO-punk" og vende seg til å dytte rivalen Kelly Clarkson lenger ned, for den skrikedama kan jo trenge en motpart som presser tonene ned på folkesang-nivå.

Konklusjon

Hadde det ikke vært for en heldig pop-stemme, ville dette blitt totalslakt. Det går ikke. 90-tallet kommer litt tilbake med Miley Cyrus, og det er ikke alltid dårlig, men det er desto masse tyggispop som er spyttet ut fra en hvilken som helst maskin. Bonustracket fungerer faktisk på sommer-vorspiel hvis en ønsker å memorere litt fra Aqua.

Miley Cyrus Breakout   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen