Test

Bottoms of Barrels

Tilly and the Wall er et forholdsvis ferskt indieprosjekt fra Omaha. Før de 5 medlemmene fant hverandre i 2001, var de innom en rekke ulike band. Et av disse bandene var Park Ave., som er mest kjent for å være det gamle bandet til vidunderbarnet Conor Oberst. Det virker som om de har lært et og annet av dette samarbeidet, med tanke på at Obersts nåværende band, Bright Eyes, er blant Tilly and the Walls tydeligste inspirasjonskilder.

Se større versjon og flere bilder
Tilly and the Wall har tatt fram steppeskoene.

"Bottoms of Barrels" er bandets andre plate. Debutalbumet "Wild Like Children" fikk gode kritikker av Pitchfork Media, nettsiden som er kjent som indierockens bibel. Dette ga dem en del oppmerksomhet, og har også skapt en viss forventning til oppfølgeralbumet.

Levende og impulsivt

Musikalsk sett har de to albumene mye til felles. Produksjonen på "Bottoms of Barrels" er riktignok noe mer sofistikert, men det betyr ikke at platen mangler sjel. Tvert imot er lydbildet både levende og impulsivt, og fullt av energi og spilleglede.

Som indiepopgrupper flest, er Tilly and the Wall åpne for utradisjonelle løsninger. At de bruker steppedans fra et av bandets medlemmer i stedet for trommer, er definitivt en slik løsning. Et annet særtrekk ved bandet er at de har hele tre vokalister. Disse bytter på vokalistjobben fra sang til sang, noe som gir lydbildet kjærkommen variasjon.

Naivt og skranglete

Tilly and the Walls indiepop er, kort oppsummert, energisk, skranglete og optimistisk. Musikken er i samme gate som for eksempel The Unicorns, Of Montreal og Bright Eyes. Sanger som "Rainbows in the Dark", "Urgency" og "Sing Songs Along" representerer Tilly and the Wall på sitt mest optimistiske, med naiv skrangling, massevis av instrumenter og vokalister som synger i munnen på hverandre - mens det hele akkompagneres av taktfast stepping og/eller klapping.

Se større versjon og flere bilder
Noen trenger visst hjelp med barberingen.

Albumet har også en roligere side. Den ene av bandets tre vokalister har en stemme som minner mistenkelig om Conor Oberst, og dette brukes for hva det er verdt på de mer nostalgiske sporene. Flere av låtene, deriblant den akustiske "Love Song", eller avslutningssporet "Coughing Colors", kunne fint vært med på Bright Eyes-mesterverket "Fever and Mirrors". Dette redder imidlertid ikke "Bottoms of Barrels" fra å oppleves som noe slitsom i lengden. Solskinnsmusikken til Tilly and the Wall er utvilsomt et hyggelig bekjentskap, men i større doser blir det fort litt for intenst.

Konklusjon

Tilly and the Walls nyeste album er både sjarmerende og vimsete. Som et kort bekjentskap fungerer det utmerket, og det er lett å bli smittet av bandets intense entusiasme. Denne intensiteten er dessverre også albumets tyngste ankepunkt, ettersom mange nok vil oppfatte denne platen som noe slitsom etter noen runder i CD-spilleren.

Tilly and the Wall Bottoms of Barrels   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen