Test

Bombs for Food, Mines for Freedom

"Verden er et fryktelig ondskapsfullt sted" har mange band sagt gjennom musikken sin. Albumtittelen tyder på at RIFU kommer til å minne oss på dette. RIFU er tydeligvis fryktelig politisk engasjerte. Dette kommer tydelig frem gjennom tekstene som trygt kan sies å være venstrevridde. Denne gjengen med illsinte unge Trondheimsmenn har fra før av to album og en EP på samvittigheten, og nå er de ute med sitt nye album på Go Kart.

Alternativ tekst mangler
RIFU minner for mye om svenskeheltene i Refused.

Bleke kopier

Etter et intetsigende introspor åpner RIFU med "Sold Out World". Her er det snakk om new-school hardcore med en fot innenfor punken og lilletåa innenfor metallen. Sangene er bygd opp av standard hardcoreriffing, og som forventet, masse skrikende vokal. Innimellom dukker det opp litt melodiøse punkrockpartier, noe som hjelper på variasjonen. Det er gjort en brukbar jobb på produksjonssiden og ingenting gjemmes bort i mixen.

Det hele trøkker forholdsvis godt, men låter ikke akkurat originalt. Man hører at bandet virkelig prøver, men det hjelper ikke når de hele tiden må låne fra andre bands. Det er lett å få ordene "Refused" etterfulgt av "plagiat" i hodet når man hører på RIFU. Introen ligner fælt mye på slutten av "Worms of the Senses/Faculties of the Skull" fra Refused sitt "Shape of Punk to Come"-album, og mange riff oser det Refused av. Andre steder lukter det sterkt av Tragedy og tidlig JR Ewing. Bare synd RIFU aldri klarer å komme i nærheten av slike band, sangene er bare ikke gode nok.

Skrik og skrål!

Det aller verste med RIFU er ikke mangelen på gode sanger. Det som virkelig drar bandet ned i søla er vokalist Øyvind Sarheim. Makan til horribelt masete skrikevokal skal man lete godt og lenge etter. Forestill deg en liten gutt som har vrælt seg hes fordi han ikke fikk noen sjokolade av moren sin da de var innom butikken. Når han ikke synger flatt og monotont skriker han som en nyflådd gris med blindtarmsbetennelse og fryktelig vond tannpine. Et par ganger legger man merke til noe fengende i musikken, som for eksempel startriffet til "Towards the End", men så kommer Øyvind og ødelegger alt sammen. Det eneste denne vokalen er god for er å sende katta flyvende opp gardinene.

Konklusjon

Etter mer enn et tiår sammen, med to album og en EP bak seg, burde virkelig RIFU vært kapable til og hatt erfaring i å skrive skikkelige sanger. Dette er langt fra tilfelle på "Bombs for Food, Mines for Freedom". Anført av en skrekkelig dårlig vokal har de stø kurs mot den musikalske grøfta. De har energien i boks, men makter ikke å bruke den til noe og ender opp med å bli et likblekt plagiat av egne helter. Styr unna, Norge har langt bedre hardcore å by på enn dette.

RIFU Bombs for Food, Mines for Freedom   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen