Blu-ray vs. HD DVD

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Blu-Ray vs. HD DVD

Det er mange grunner til å glede seg til de nye formatene kommer, men det er dessverre også mange grunner til å være skeptisk. På noen punkter går utviklingen framover, men på andre punkter kan de to formatene bli et steg bakover for vanlige forbrukere.

I år er det 10 år siden den kommersielle DVD-platen kom. Twister var den første DVD-filmen som ble gitt ut, og den kom i 2.1-lyd. Siden den gang har DVD-ene fått utvidet både lyd- og lagringskapasitet, og det har kommet til flere DVD-formater. Ikke minst har DVD-brennere blitt vanlig, så og si alle nyere PC-er gir en mulighet for å brenne DVD-er selv.

To ting har det ikke vært mulig å gjøre noe med. Bildeoppløsningen og kopi-restriksjonsmekanismene i DVD-formatet er akkurat de samme som i 1996. Bildeoppløsningen er dermed 720x480 og 720x576 piksler for henholdsvis NTSC og PAL-format, og dette er mindre enn oppløsningen på mange av HDTV-ene som er i salg i dag. Likeledes er CSS, soneinndeling og Macrovision i dag ingen hindring for misbruk av innholdet på DVD-en.

I denne artikkelen ser vi nærmere på Blu-ray- og HD DVD-formatene, og forklarer de viktigste forskjellene, fordelene og ulempene. Kanskje er det lurt å vente litt med å anskaffe seg en Blu-ray- eller HD DVD-spiller, uansett hvem som måtte vinne formatkrigen?

Laseren og mediet

Det er både likheter og forskjeller ved de to formatene. Dessverre ser forskjellene ut til å være såpass uoverkommelige at det vil ta lang tid før vi ser spillere som kan spille av begge formatene.

Blå laser
Blå laser

Laseren

Både HD DVD og Blu-ray benytter en blå kortbølgelaser med brennvidde på 405 nm. Til sammenligning er DVD-ens og CD-ens røde laser på henholdsvis 650 nm og 780 nm. Dataene på optiske medier lagres med få unntak i et sammenhengende spor, skrevet som lang en spiral fra innerst til ytterst på platen. Når brennvidden er smalere, blir sporet lenger, og man får plass til mye mer data.

Selv om brennvidden er den samme for begge formater, er det en forskjell på vinkelen laseren opererer i på mediet. Blu-ray leser og skriver i en "skarpere" vinkel, og dette er hovedgrunnen til at enkeltlags Blu-ray-disker kan lagre mer data en enkeltlags HD-DVD-disker.

Diskene

Utenpå minner diskene om CD-er og DVD-er. Diameteren er 120 mm, og tykkelsen er ca. 1,2 mm. Dermed passer både Blu-ray og HD DVD inni hverandres spillere, og i DVD-spillerne som vi har i dag.

HD DVD bruker samme plasttykkelse som CD og DVD, 0,6 mm, og et gjennomsiktig plastlag over dette som også er 0,6 mm. Blu-ray lagrer derimot dataen i et plastlag med en høyde på 1,1 mm. Dette betyr at den fysiske lagringsplassen er nesten dobbelt så tykt som tidligere disker, men at tykkelsen på beskyttelsen er redusert til 0,1 mm. Et spesielt belegg, kalt Durabis, skal hindre riper og slitasje. Det gjenstår å se om det er lettere å lage riper i en Blu-ray-plate enn i en HD DVD-plate.

Men, tykkelsen på lagringsmediet har i hvert fall en fordel: Utviklerne bak Blu-ray-standarden påstår at plasttykkelsen gjør at Blu-ray kan utvides til å takle både fire- og åtte-lags lagring, med henholdsvis 100 og 200 GB kapasitet. TDK har allerede lansert en prototype med fire lag, men det er usikkert når eller om denne vil komme i salg.

HD DVD blir uansett ikke mer enn tolags, noe som vil gi støtte for lagring opp til 30 GB. Dette høres kanskje lite ut i forhold til Blu-ray, men har også en sentral fordel: Både spillere, brennere og medium vil være mye billigere å produsere. De aller fleste filmer vil få plass på en 30 GB-plate.

Det er også planlagt skrivbare Blu-ray-plater med 8 cm. størrelse, som f.eks. kan brukes direkte i håndholdte kameraer. Disse vil til å begynne med ha en lagringskapasitet på 15 GB.

Oppsummering

Selve spesifikasjonene til formatene er, på tross av noen likheter, så forskjellige at det er tvilsomt at vi vil få se spillere som støtter lesing og skriving av begge typene med det første.

En løsning som vil det mulig å spille av og brenne begge formatene, er å inkludere tre ulike lasere i hver spiller – både HD-DVD og Blu-ray må uansett ha to ulike lasere for å være bakoverkompatible med CD og DVD.

Billedkvalitet og kodeker

Billedkvalitet

De to vanligste HDTV-formatene er 1280x720 og 1920x1080, og det er bare førstnevnte som er i vanlig handel i dag. Begge disse er et stort framskritt fra oppløsningen kjent fra DVD-systemer, som har vært begrenset til 720x576 for PAL-plater.


Sammenligning av oppløsninger
Klikk for 1:1-forhold

Illustrasjonen over formatene til DVD, sammenlignet med de to vanligste oppløsningene for dataskjermer og de to vanligste formatene for HDTV. I seg selv gjør oppløsningen at bildet blir 2-5 ganger skarpere enn det gamle DVD-bildet.

På den minste HDTV-oppløsningen er også billedraten mye større enn før, opptil 60 bilder i sekundet. Alt dette krever selvsagt mer lagringsplass.

Alt dette høres selvsagt veldig bra ut, men dette betyr ikke at den praktiske forskjellen er så veldig stor for folk flest. Hvis man ser film på vanlige TV-er eller fra litt avstand, så vil man selvsagt merke forskjellen, men den vil ikke være like tydelig som forskjellen mellom VHS og DVD. De som har HDTV-prosjektører eller store LCD-skjermer vil kunne glede seg over en merkbart bedre filmoppløsning.

Kodeker

De offisielt støttede kodekene vil for både HD DVD og Blu-ray være MPEG-2 (kjent fra DVD), MPEG-4 (H.264/AVC) og VC-1, som er basert på Microsofts Windows Media 9-kodek. For lagring og opptak av HDTV-sendinger vil i hvert fall Blu-ray hovedsaklig enkode et MPEG-2-signal. Med en oppgitt skriverate på 36 Mbit (4,5 MB) i sekundet (1x) er det ikke noe problem å lagre informasjon raskt nok, men frittstående spillere med opptaksmuligheter er nok uansett et stykke frem i tid.

Både HD DVD og Blu-Ray vil ha støtte for alle tidligere Dolby og DTS-surround-format, samt DTS-HD og Dolby TrueHD.

Menyer

En annen viktig forskjell vil være de interaktive menyene på filmene. Disse vil være langt mer innholdsrike enn de filmklipp-baserte menyene vi er vant til på DVD-er. Blu-ray vil bruke menyer skrevet og tegnet i Java, mens HD DVD vil bruke iHD-menyer, som er basert på XML og javaskript.

AACS

En ting som vært litt omtalt i det siste er Advanced Access Content System (AACS), eller DRM-en som vil være inkludert i alle film- og i både Blu-ray- og HD DVD-formatene. Bak denne står Disney, Intel, Microsoft, Matsushita, Warner Brothers, IBM, Toshiba, og Sony.


Blu-Ray vs. HD DVD

Retten til kopier

I forhold til Content Scrambling System (CSS), som utgjør beskyttelsen på DVD-filmer, er AACS temmelig strengt på hva du kan gjøre og ikke. AACS gir hver avspiller unike krypteringsnøkler pr. avspiller. Brukeren vil ha lov til å lage såkalte låste kopier, såkalte 'Mandatory Managed Copies', men disse vil være bundet til avspilleren de ble kopiert fra.

Det vil også være mulig for selskapene å blokkere muligheten for å lage kopier. Siden krypteringsnøklene er unike pr. spiller, har AACS muligheten for å oppdatere krypteringsnøklene gjennom framtidige media og filmer som man putter inn. Dette betyr at manipulerte spillere som omgår AACS kan blokkeres, hvis kopiene kan spores tilbake til din unike spiller.


Blu-Ray vs. HD DVD

Med andre ord går AACS en god del lenger enn tidligere DRM-teknologier som DVD-ens CSS og musikk-CD-ens Copy Control. AACS beskytter innholdet på en måte som gir rettighetshaveren langt mer makt over materialet enn hva som er tillatt i den norske åndsverkslovgivningen.

Avspillerprogrammer

AACS har også konsekvenser for hvem som skal få lov å utvikle avspillere. Gjennom Digital Millennium Copyright Act (DMCA) ble det illegalt å bryte en hver form for kryptering i USA. Dermed kan formatforvalteren effektivt hindre frivillige utviklere adgang til å utvikle avspillere, men også bestemme hvem som skal få kjøpe lisens til å utvikle avspillere.

Overført til PC-verdenen hadde det betydd at kopisperrede CD-er ikke bare ville vært ulovlig å rippe, kopiere og spille av med f.eks. WinAmp, men faktisk at det å utvikle WinAmp til slik programmet er i dag ville vært illegalt i seg selv.

Det er dermed opp til filmbransjen om det vil bli utviklet tredjeparts avspillere for PC-plattformen, og open source-utviklere vil ikke kunne bidra siden AACS ikke vil tillate at kildekoden offentliggjøres. De åpne Linux-distribusjonene vil dermed i praksis ikke kunne spille av HDTV-materiale.

Formatkrigen

Det som vil skje i 2006 er at Blu-ray og HD DVD må etablere seg i markedet. Først må de knive om de forbrukerne som er villige til å betale en den høye prisen spillerne vil ha ved lanseringstidspunktet. Her hjelper det ikke at det er to inkompatible formater å velge mellom. På sikt vil etterspørselen avgjøre det tilgjengelige utvalget av filmer.

HD DVD har en fordel til å begynne med, siden det vil koste mindre å produsere både spillere og media. Blu-ray kan på sin side skilte med stor lagringskapasitet, kanskje opptil 3 til 6 ganger så mye som HD DVD om noen år. Blu-ray har også fordelen at Playstation 3 vil bruke dette formatet, og at DV-kameraer vil kunne spille inn flere timer med materiale direkte inn på 8 cm. BD-plater.

Det kan også hende at ingen av standardene vil få nevneverdige markedsandeler. Skrekkscenarioet til mediebransjen er at det skal gå med Blu-ray og HD DVD som det gikk med SACD og DVD-audio. Disker basert på denne teknologien er enda i handelen, men forbrukerne er slett ikke interesserte. På verdensbasis selges det enda i dag flere LP-er enn SACD-er og DVD-audio-er til sammen. Også her er det slik at to ulike standarder å forholde seg til, gjør saken verre.

Det kan tenkes at HDTV-innhold like godt kan streames over nettet, og Blu-ray og HD DVD-spillere dermed blir overflødige. Det vil ta minst et par år før Blu-ray og HD DVD-spillere blir billige nok til at de får store markedsandeler, og innen da kan distribusjonsløsninger for streaming av HDTV-innhold alt være på plass. Rettighetene til materialet vil også være omtrent det samme.

Konklusjon

Både Blu-ray og HD DVD lanseres som en investering fra filmbransjen. Nå skal de rette opp feilene med DVD, sett fra deres ståsted, og AACS er middelet som skal sikre suksess.

Både Blu-ray og HD DVD vil gjøre det mulig å ta i bruk HD-ready TV-er og prosjektører, og folk som har slike vil få umiddelbar nytte av de nye spillerne. Men både Blu-ray- og HD DVD-spillerne har også bakdeler, gjennom AACS-systemet, og gjennom sin innbyrdes inkompatibilitet. Formatkrigen kommer til å bli kostbar for begge parter.

Samtidig er ikke markedet så sultent etter digitalt innhold som når DVD-spilleren kom. Begge formatene gir i tillegg dårligere muligheter for egen kopiering og avspilling med fri programvare, enn det DVD-en gjør.


Blu-Ray vs. HD DVD

I våre øyne kan det også se ut som om filmbransjen, med Hollywood i spissen, har fått dominert premissene for Blu-ray- og HD DVD-formatene i for stor grad. Det kan virke som om begge plattformene hovedsakelig er tilpasset det å selge enveis underholdning.

Dermed blir det mest underholdning formatene kan brukes til, og den interaktiviteten med eksisterende filmer og medier, som har gjort CD- og DVD-brennere til en så stor suksess, vil heller ikke gjøre seg direkte gjeldende.

Noen vil selvsagt kunne ha bruk for den ekstra plassen som Blu-ray og HD DVD tilbyr. Men i begynnelsen vil det være langt billigere pr. MB å gjøre både filbackuper og dataoverføringer på f.eks. mobile harddisker.

Dette er Hollywoods siste øre, nå får det briste eller bære. Vi tror uansett at DVD-en kommer til å være med oss i en god del år ennå.

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen