Test

Blodsbånd

"Blodsbånd" er Marius Holsts første spillefilm siden den overraskende gode "Øyenstikker" fra 2001. Holst, mest kjent for debuten "Ti kniver i hjertet", lager nære, varme filmer. "Blodsbånd" føyer seg i så måte inn i rekken, men litt i likhet med tittelen virker tematikken i filmen ofte vag og generell.

Overgangen fra Kosovo til Norge er brå.
Overgangen fra Kosovo til Norge er brå.

Halvhjertet om følelser

15 år gamle Mirush lever i Kosovo sammen med moren og broren sin. Faren reiste til Norge da Mirush fremdeles bare var en neve stor. Planen var å tjene inn penger til familien, men han vendte aldri tilbake til hjemlandet. Mirush har forståelig nok et brennende ønske om å få vite hvem faren hans er. Når svarene han får fra broren sin ikke føles tilstrekkelige rømmer han fra familien og setter kurs mot Norge.

Norge er som kjent et kaldt og ugjestmildt land. Men Mirush er en smart og ikke minst lærevillig gutt. Uten å fortelle faren at han er den han er får han seg raskt jobb som ryddegutt på farens restaurant i Oslo. Møtet med faren blir ikke helt slik Mirush hadde forventet, og det tar heller ikke lang tid før han forvikler seg inn i farens gjeldsproblemer.

Historien er overraskende uorginal med tanke på at manuset delvis er skrevet av Harald Rosenløw Eeg. Eeg er sammen med Lars Saabye Christensen en av Norges beste ungdomsforfattere, og har også skrevet manus til flere norske spillefilmer - blant annet "Hawaii Oslo" og "Uro". Verken ungdomsvitaliteten eller originaliteten som Eeg er kjent for er tilstede i "Blodsbånd".

Barnefilm med rå Oslo-realisme

En mann som har forlatt familien sin og startet et nytt liv. Gjeldsproblemer og mafia. En gutt som graver for å finne røttene sine. Det hele høres ut som en viss "type" film, et formular vi har sett utspille seg før. Man kan ikke forvente at en film skal ha problemstillinger som føles revolusjonerende originale, men man skal forvente at filmen i det minste prøver å si noe nytt om det temaet den tar opp. Med "Blodsbånd" får man stadig vekk en snikende følelse av at dette egentlig er en ferdigtygd barnefilm skjult av et tykt lag hardbarka Oslo-realisme, slik du bare får den på film.

Ekstremt bra skuespill, men tynt manus i
Ekstremt bra skuespill, men tynt manus i "Blodsbånd".

"Blodsbånd" er ingen politisk film, til tross for at den tar utgangspunkt i et kosovo-albansk miljø. Valget virker tilfeldig og i verste fall forvirrende i en film som aldri vinkler seg inn på politikk. Det gir falske forventninger og virker som et unødvendig hinder for å nyte filmens nære drama.

Stjerner og amatører

Det som redder filmen er en godt gjennomtenkt casting og gode skuespillere. Nazif Muarremi som spiller Mirush spiller en god variant av en tøff uttapå/sårbar inni-karakter. Holst må ha hatt litt av en jobb med å instruere Nazif som verken snakker norsk eller engelsk. Nazif er ingen skuespiller, men har allikevel en sterk tilstedeværelse i bildet. Det samme kan sies om Enrico Lo Verso som spiller faren. Lo Versa er nærmest som stjerne å regne i hjemlandet Italia og har en lang rekke spillefilmer bak seg. Danske Ramadan Huseini ("Bleeder", "Pusher 3") formen rollen sin godt som den noe endimensjonelle bad-guyen i filmen.

Konklusjon

Marius Holst har laget en film som er et godt stykke regiarbeide med tanke på skuespillerintruksjon. Historien virker derimot uinspirert. Hvis man tar vekk råheten og volden virker filmen til tider nærmest myntet på barn med sin forutsigbare historie og velkjente tematikk.

Blodsbånd   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen