Bli IT-ekspert med IKT-servicefag

Søker du en meningsfylt IT-utdanning kan fagbrev i IKT-servicefag være et alternativ til allmennfag eller andre yrkesfag i videregående skole. IKT-servicefag gir også et godt grunnlag for videre utdanning slik som tradisjonell høgskoleutdanning i IKT.

Se også: Teknofil.no søker IKT-lærling fra høsten 2010

Hva er det?
IKT-servicefag er ett ettårig kurs i videregående skole for VG2. Det er ingen krav til hvilket kurs du har gjennomført på VG1, men ofte kommer søkerne fra allmenne fag, service- og samferdsel, elektrofag eller medier og kommunikasjon.
Etter VG2 er det mulig å være lærling i 2 år. Lærlingtiden avsluttes med fagprøven og gir fagbrev når prøven er bestått. Noen av de beste sidene med lærlingplass er at man kommer tidlig ut i arbeidslivet, og får viktig erfaring med IKT i bedriftssammenheng.

Det er også verdt å nevne at man som lærling får lønn i læretiden og at du har krav på støtte fra lånekassen. Fagbrevet er i seg selv et kompetansebevis som gir muligheter for jobb, men lærlingtiden er også et godt fundament for å studere videre.

Har du lyst til å bli IKT-lærling uten å ha gått IKT-servicefag på VG2 kan du melde deg opp som privatist og ta privatisteksamen i IKT-servicefag. Merk at lærlingtiden forlenges med 9 måneder med en slik eksamen.

For å søke deg videre til høgskole- eller universitet må du ha generell studiekompetanse. Studiekompetansen kan oppnås ved å ta enkeltfag på eget initiativ eller ved å ta allmennfaglig påbygning som ettårig kurs.

Fagprøven gir fagbrev
De to årene som lærling fører frem til fagprøve på slutten av år to. Fagprøven i IKT-servicefag foregår over en arbeidsuke hvor lærlingen løser en praktisk oppgave og presenterer løsningsforslaget for sensor. Oppgavene tilpasses bedriftens normale arbeidsoppgaver, og skal i størst mulig grad gjenspeile en normal arbeidssituasjon.

Noen eksempler på oppgaver som en fagprøve kan inneholde:
  • Arbeidsstasjon og server i nettverk med printer og backupløsning
  • Publiseringsløsning for en bedrifts intranett
  • Bedriftsnettverk med brannmur, trådløst nettverk, servere og arbeidsstasjoner
  • Lage rutiner for en bedrifts IT-sikkerhet slik som virusovervåking, nettverksangrep og backup
Fagprøven vil i ofte være relatert til arbeidsoppgavene i lærlingtiden. I tillegg til å ha fagkunnskap om IKT er det en vesentlig del av faget å kunne vise til strukturert, selvstendig og ryddig oppgaveløsning.

Prøven legger derfor stor vekt på planlegging av arbeidsoppgavene og dokumentasjon. For eksempel er det viktig å dokumentere hva man har gjort, begrunne hvorfor løsningen er valgt, og lage veiledning til hvordan kollegaer eller kunder skal bruke systemet.

Hørtes dette teoretisk ut? La oss se på hvordan vi arbeider i vår bedrift.

Arbeidsoppgavene
Med fagbrevet i hånden er det gode utsikter for en relevant jobb innen IKT. Arbeidsoppgavene for lærlinger i IKT-servicefag varierer mye fra bedrift til bedrift.

En vanlig type arbeidsplass er driftsavdelinger som har ansvar for servere og arbeidsstasjoner i en bedrift, en skole, eller i kommunen. Slike avdelinger har ofte det totale ansvar for daglig drift av alt IKT-utstyr slik som nettverk, printere, projektorer, bærbare datamaskiner, arbeidsstasjoner og servere.

Programvareselskap, konsulentselskap og nettaviser er andre eksempler på bedrifter som tar inn lærlinger i IKT. Som lærling vil altså arbeidsoppgavene avhenge av lærestedet du velger.

Er du lærling eller har vært lærling i IKT? Fortell oss om dine arbeidsoppgaver i lærlingetiden i kommentarfeltet nederst i artikkelen!



Vår erfaring
Mediehuset Digital, som gir ut Teknofil.no, Mobilen.no, Digit.no og Gamer.no har hatt lærling i IKT-servicefag i ett år nå. Det er også andre bedrifter i denne bransjen som har hatt slik praksis i en årrekke.

Vår erfaring er at lærlinger får bred erfaring innen ulike IKT-emner i løpet av de to lærlingårene og at lærlingen ofte kan jobbe mye med arbeidsoppgaver som lærlingen selv har stor interesse for. Læreplanen setter krav til hvilket pensum som skal gjennomgås, men den gir også rom for at lærlingen kan gå i dybden på enkelte emner. For oss som driver flere nettsteder er for eksempel webutvikling noe vi jobber mye med og lærer mye om hver eneste dag.

Vår avdelings viktigste oppgaver er utvikling og drift av nettaviser og tilleggstjenester til disse. Speedometer-tjenesten på Teknofil og Ringepriser-tjenesten på Mobilen er eksempler på tilleggstjenester som vi utvikler, og i slike prosjekter er det mange deloppgaver som skal løses. Oppgavene fordeler vi mellom medarbeidere avhengig av interesse og kunnskap. De vanligste arbeidsoppgavene i slike prosjekter er:
  • Idé: Viktigst av alt er idéen om en tjeneste som vi mener leseren har behov for
  • Design/utseende: Noen enkle skisser i Photoshop eller Gimp gir et bilde av hvordan det endelige produktet kan se ut
  • HTML/CSS: For å gjøre tjenesten tilgjengelig på nett må vi lage den i HTML og CSS
  • Programmering: Med PHP og JavaScript kan vi lage logikken. For eksempel er det PHP og Javascript som regner ut båndbredden i speedometeret
  • Database: Dataene lagrer i en database slik at vi kan lage statistikker eller andre beregninger. Her bruker vi PostgreSQL eller MySQL.
  • Infrastruktur: Tjenesten kjøres på Ubuntu server med Apache web-tjener. Noen ganger bruker vi også Varnish og Memcached for å øke ytelsen
  • Testing: Før vi lanserer må tjenesten testes. Her må vi sjekke at tjenesten virker slik den skal og at den tåler mange brukere samtidig
Ved siden av å lage nettjenester er vi også bedriftens interne IT-avdeling. Det betyr at vi har ansvaret for alle de ansattes arbeidsstasjoner, interne filservere, printere, nettverk, osv. De fleste arbeidsstasjonene kjører Windows XP og Windows Vista, men vi har også noen maskiner med Mac OS X og Ubuntu Linux.

Våre arbeidsoppgaver skiller seg nok en del fra andre lærlingplasser i IKT. Den viktigste forskjellen er at vi jobber mye med webutvikling av våre nettsteder, og ikke like mye med drift av interne IT-systemer. Våre arbeidsoppgaver varierer altså mellom å være arbeidsoppgaver for ansatte i bedriften og våre lesere, og så ulike oppgaver har ulike krav til løsningene.

Nysgjerrig
Har du blitt nysgjerrig på hva IKT-servicefag gir av muligheter? Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet nedenfor eller ta en titt på nettstedene nevnt nedenfor.
  • Vilbli.no gir deg mye informasjon om IKT-servicefag. Her finner du blant annet hvilke skoler som tilbyr faget, og du kan også høre intervjuer med kandidater som har gått IKT-driftsfag (tilsvarer dagens IKT-servicefag)
  • Direktelenke til IKT-servicefag på Vilbli.no
  • Arena-IKT har en fin presentajon av IKT-servicefag. Klikk på linken "Hva er IKT-servicefag" i venstre meny
  • Utdanningsetaten i Oslo har en stor oversikt over godkjente lærebedrifter i Oslo. Ta gjerne kontakt med bedriftene direkte for å spørre mulighetene for lærlingplass
  • Nav.no er en offentlig portal for arbeidssøkere og arbeidsgivere. Søk etter ledige lærlingplasser ved å skrive "IKT lærling" (velg først "Ledige stillinger" fra rullegardinmenyen øverst på siden)
  • Lånekassen har mer informasjon om regler rundt stipend- og lån som lærling
Vi i Mediehuset Digital søker også lærling fra høsten 2010. Se stillingsutlysningen her: Teknofil.no søker IKT-lærling fra høsten 2010

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen