Test

Black Books - Sesong 1-3

Vi mennesker takler ikke våre egne liv særlig godt. Vi blir forelsket, kjærester, dumpet, deprimerte, vi mister jobber, vi ødelegger jordkloden, vi stjeler, vi dreper, det store flertallet har elendig dømmekraft i forhold til hva de plukker med seg fra bokhandler og platebutikker, og, når vi endelig begynner å få litt styring på livene våre, begynner vi på samme visa nok en gang. Og nettopp derfor kan det jo virke som om misantropien, menneskeforakten, er den eneste fornuftige, og i hvert fall den eneste rasjonelle, livsfilosofien. Bernard Black driver bokhandelen "Black Books", og å si at mannen har et kullsvart menneskesyn, for ikke å si livssyn, er ingen overdrivelse.

Hysterisk

Dylan Moran er briljant i rollen som Bernard Black.
Dylan Moran er briljant i rollen som Bernard Black.

”Black Books” foreligger endelig komplett på DVD. Første sesong hadde premiere i 2000, siste, den tredje, i 2004. Bernard Black (komikeren Dylan Moran), Manny (Bill Bailey) og Fran (Tamsin Geig) oppholder seg stort sett i den knøttlille, men akk så karismatiske bokhandelen Black Books. Der drikker de rødvin, konstant og konsekvent, mens de trakasserer kunder, snøvler og... egentlig ikke så mye mer. Men det som gjør første sesong av ”Black Books” så ekstremt god, er den effektive etableringen av persongalleriet. Den første episoden er den morsomste i hele serien. ”Cooking the Books” som den heter, introduserer oss for hele persongalleriet på forbilledlig vis. Det er nesten så man klarer å legge misantropien til side, og faktisk, nesten, utøve bittelitt tiltro til menneskerasen. Man ler og ler, og slik fortsetter det gjennom hele første sesong. De absolutte høydepunktene er den nevnte ”Cooking the Books”, ”Grapes of Wrath”, ”The Blackout” og ”The Big Lock-out”. Oisann, det ble fire av seks det. Slett ikke verst.

Men så, etter rundt halvannet års opphold i produksjonen, kommer sesong to. Den begynner bra; den første episoden, ”The entertainer”, viser gamle takter. Andre episode, ”Fever”, er også god, det er britisk, men det begynner å gli over fra situasjonsbasert komedie til slapstick, og den siste virkelig morsomme episoden er nummer tre, ”The Fixer”. Deretter forsvinner grepet. Det trengs et glass rødvin, kanskje til og med en flaske av den gode bordvinen til £4,95, den Napoleon ville drukket hvis han var blakk og ingen annen vin var å oppdrive, for å skrive noe vettugt om sesong tre.

Forfall

Svart er bare fornavnet.
Svart er bare fornavnet.

Misantropien har lange tradisjoner, dype røtter om du vil, i både litteratur og film. Til og med Bibelen kan, og bør, leses misantropisk. Arvesynden. Mobbing (korsfestelsen var riktignok drøy, men glir i bunn og grunn inn under betegnelsen mobbing). Judas. Hvorfor skal vi stole på hverandre – det store flertallet av oss sviker og snylter på hverandre til det bare er filler igjen av vennskap, forhold, statsrelasjoner og så videre. I så måte er det jo slett ikke overraskende at ”Black Books” mister fokus i tredje sesong, det måtte jo skje, dette er jo menneskeskapt. For å klargjøre: tendensen til slapstick som vi så i sesong to, springer ut i full blomst, ikke en vakker blomst, men en litt stygg blomst, en litt halvråtten, halvspist rafflesia kanskje, og vi får lange sekvenser som bare blir pinlige. Som i ”Travel Writer”, hvor samtlige hovedpersoner mister den sjarmen de har opparbeidet seg i et heller mislykket forsøk på å sjarmere en populær reiseskribent.

Unødvendig forklaring

Men det verste med hele sesong tre er den siste episoden, ”Party”. Det føles som om manusforfatterne (Dylan selv, i selskap med tre andre) har fått dårlig samvittighet for at de har latt Bernard være uforklart, og at de nå føler de må forklare hvorfor han er som han er. Men hvorfor må man ha en grunn til å sitte innelåst i en trivelig bokhandel med to gode venner og en uhorvelig mengde rødvin, lese, drikke og kanskje selge en bok i ny og ne? Er ikke det en livsstil god som noen? Åpenbart ikke. Og når vi får den utrolig kleine forklaringen -og dette er ikke en spoiler, for det tilfører ikke serien noe som helst- at Bernard hadde en kjæreste som døde, så slår serien de herlige, misantropiske beina vekk under seg selv.

Selv om siste episode går på trynet, står første sesong fjellstøtt som noe av det morsomste fra det engelske kontinentet på lenge. Forutsatt at du liker engelsk humor, som anmelderen skriver i anmeldelsen av ”Green Wing”: engelsk humor er ikke for alle, men hvis du er fortrolig med det tørre, upretensiøse og kvikke, er dette absolutt noe for deg. Og selv om halve sesong to og hele sesong tre overhodet ikke kommer opp mot første, så er det mange gode latterkuler der også, det er bare det at man blir skuffet over at trykket ikke opprettholdes, og dermed blir første sesong stående som en milepæl i sagaen om "Black Books".

Skulle første sesong blitt vurdert for seg selv hadde den havna på en solid 8, kanskje til og med en 9. Men siden dette er en komplett utgivelse, blir det en del trekk for sesong to og tre. At det ikke er et snev av ekstramateriale, at boksen er halvveis forseggjort – den forsøker å utgi seg som en bok, men designet er slapt, det kunne vært veldig stilig gjort på en annen måte – og at baksiden på selve DVDene er oversatt, men ikke baksiden på selve boksen, drar heller ikke opp.

Konklusjon

Første sesong av "Black Books" er virkelig genial, rett og slett hysterisk morsom, og den blir faktisk morsommere jo flere ganger du ser den. Andre sesong klarer seg greit, mens tredje kollapser mot slutten. Hadde utviklingen vært motsatt hadde kanskje helhetsinntrykket vært annerledes. Men for all del – orker du å ta deg ut blant alle de ekle menneskene der ute, lirke deg mellom de forferdelige livsbejaende romantiske komediene i utstillingshyllene, ignorere de lykkelige, kyssende parene (som er bitre fiender om noen år), for så å finne denne boksen, betale og skynde deg hjem til det gjenspikra hølet du kaller hjem, så bør du absolutt gjøre det.

Black Books - Serie 1-3   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen