Bikinibrynjebabes, zombier og likbleke jenter

November har som vanlig innfridd som årets kjipeste måned. Ikke bare er den mørk, kald og våt - den betyr også at vi går mot enda kaldere og mørkere tider. Enda godt at vi har helga, datamaskiner, relativt rimelig elektrisitet og stor flatskjerm.

Vi gir deg her en smakebit fra noen spillanmeldelser fra vårt søsternettsted Gamer.no, som kan by på det det som er viktig her i livet: sverdsvingende damer i alt for små rustninger, zombier i alle fasonger og bleke japanske spøkelser.

For flere spill, anmeldelser og sniktitter på kommende stortitler, ta turen innom Gamer.no.

Left 4 Dead 2
Plattform: Xbox 360, PC.
Anmelder: Daniel Paul Johansen Guanio
Karakter: 8/10

Da Left 4 Dead ble utgitt i fjor var det en åpenbaring for mang en vennegjeng. Noen måneder tidligere hadde Army of Two for første gang introdusert et spill ene og alene bygget opp rundt samarbeidsspill mellom to spillere, og nå ble vi kastet inn i en zombieapokalypse der fire deltakere var essensielt for å overleve.

Valve hadde funnet en vinneroppskrift som spilte videre på det faktum at skytespill og zombier er populistisk fluepapir (i forkant av vampyrtrenden som for øyeblikket går sin seiersgang over hele verden). Med et spenstig nytt system for kunstig intelligens, et hittil usett krav til lagånd og en genuin følelse av desperasjon har Left 4 Dead pløyd vei for det uunngåelige: en oppfølger!

Jeg tør å kalle Left 4 Dead 2 en fullverdig oppfølger til fjorårets spillperle fra Valve. Det er ikke bare «More zombies, more weapons and more campaigns», men også mer moro å hente. Den nye variasjonen i våpenutvalget gir større spillerom når det kommer til taktikk, sammen med annet nytt utstyr som forsterker lagfølelsen i gruppa. Det er et udiskutabelt faktum at nyhetene tilsvarer samme mengde som i en god utvidelsespakke, men det utstyret som blir gitt, endrer også noe av måten man spiller på.

Var det for eksempel noen gang aktuelt å ofre ett av lagmedlemmene til en Tank i eneren? Forhåpentligvis ikke, men nå har vi en hjertestarter til disposisjon. Kunne ett av lagmedlemmene oppgi sitt sanitære utstyr til fordel for en pakke med eksplosiv ammunisjon, for å gi bedre utgangspunkt til å overleve horden? Neida, men nå kan det prioriteres annerledes. Jeg trenger egentlig ikke rettferdiggjøre noe mer enn som så, for på tross av to slappe nye moduser, så er Left 4 Dead 2 en enda bedre samarbeidsopplevelse enn forgjengeren.

Mye av det samme, men sabla gøy.

>> Les hele anmeldelsen på Gamer.no



King's Bounty: Armored Princess
Plattform: PC.
Anmelder: Tor Egil Andersen
Karakter: 8/10

Alt vi trenger er et raskt blikk på coveret for å innse at spillets tittel ikke er av de mest sannferdige. Det er nemlig en svært så sparsommelig rustning prinsessen er ikledd. Hun sprader rundt i noe som heller kan kalles en bikinirustning, som følger hver formfulle kurve perfekt, og som avslører like mye hud som er passende på ei brasiliansk sandstrand.

Det er ikke mye realisme eller dybde å spore i verken King's Bounty: Armored Princess' verden, spillets karakterer eller historie. Disse følger en ganske vanlig og noe «cheesy» fantasy-oppskrift og har rett og slett ikke mye å interessant å by på.

Men under dekket av lettkledde rustningsdamer, alver med buer, og alle tenkelige monstre, lurer et dypt, morsomt, utfordrende og vellaget strategi-rollespill. Denne utgaven av King's Bounty har nemlig tonnevis av underholdning å by på, og den gjør det på en blankpolert og nøye planlagt måte.

King's Bounty: Armored Princess er et svært vellaget dataspill. Det er vakkert og stabilt, blankpolert og morsomt. Spillet kommer likevel ikke med noe særlig nytt, og er ganske uambisiøst når det gjelder historie og presentasjon. All gjentagelsen av like handlinger kan nok også prøve manges tålmodighet, men er etter min mening verdt det i lengden.

Kort sagt kan Armored Princess by på svært mange timers underholdning, og det er absolutt et spill jeg kan anbefale for de som både har sansen for rollespill og turbaserte strategispill. Spillet mangler helt klart det spektakulære, men er utvilsomt et godt produkt de aller fleste kan like.

>> Les hele anmeldelsen på Gamer.no



Ju-on: The Grudge
Plattform: Wii.
Anmelder: Øystein Furevik
Karakter: 3/10

 

Eg hadde svært nyleg ei erfaring som sette Ju-on: The Grudge i eit svært tydeleg lys. Eg var på veg inn i ein matbutikk for å handle mine grøne bladvekstar, men blei stogga i inngangspartiet av ein eldre mann med stokk. Eg hadde dårleg tid, og måtte helst få det heile gjort på svært kort tid, men den gamle mannen tok seg forståeleg nok god tid. Eg blei på ingen måte irritert over mannen, han må jo få gå kvar han vil, men eg blei frustrert over situasjonen. Her har eg noko som må gjerast kjapt, og så endar eg opp med å gå saktare enn kroppen min kan akseptere.

Grunnen til at dette minna meg om Ju-on: The Grudge er enkel. Eg får nøyaktig den same kjensla av å vandre rundt i dei forskjellige mørke områda i denne skrekksimulatoren som ikkje heilt veit kva veg den vil gå.

Har du nokon gong hatt den kjensla av at hovudpersonen i eit spel ikkje går fort nok? Er du av typen som konstant trykkjer inn springeknappen for å kome deg raskare framover? Om dette på nokon måte karakteriserer deg, spring. Ta beina fatt, og spring til du går tom for pust. Spring til føtene dine blør. Spring til du hostar blod. Berre kom deg langt vekk, for Ju-on: The Grudge kjem til å drive deg til vanvit.

Ju-on: The Grudge er på ingen måte eit bra spel, men på sett og vis er det ei god oppleving. Det er litt som å gå inn i eit spøkjelseshus på tivoli, med det unntak at alle spøkjelsa er ekte. Som ein rein skrekksimulator fungerer Ju-on: The Grudge heilt greit. Nøyaktig kor skremmande spelet er, har eg litt vanskeleg for å seie, sidan eg ikkje er av den lettskremte sorten, men eg har ikkje noko problem med å tru at ein og anna lettskremt kamerat nok vil slå av dette spelet kjapt fordi han ikkje tør spele meir.

Som eit spel derimot, er Ju-on: The Grudge håplaust mangelfullt. Kontrollane har lett for å leve sitt eige liv, og det smerteleg sakte tempoet kan få deg til å sjå raudt ganske fort. Den største syndaren er likevel at spelet er over på to til tre timar. Det er ikkje godt nok, uansett kor skummelt nokon skulle finne det.

>> Les hele anmeldelsen på Gamer.no

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen