Test

Beste Zelda-spill noensinne?

Denne saken er skrevet av vår samarbeidspartner ITpro.

Introduksjon

Igjen møter vi Link en smule annerledes fra forrige spill, denne gangen er han en gjeter i den lille landsbyen Ordon.

Dette stedet har ikke stort annet å by på enn oppdrett av geiter og får, inntil den dagen da historien begynner: Link henger med de små barna i landsbyen da en apekatt plutselig dukker opp.

Barna løper etter inn i skogen for å fange den, og Link må selvsagt også følge etter for å finne dem. Det oppdages at skogen ikke er trygg lenger, og uhyrer har begynt å fare rundt i Hyrule.

De kommer ridende på kamphester til Ordon, og angriper Link og hans venner. Link blir slått bevisstløs, og da han våkner er alle barna bortført. Tro det eller ei, det blir din oppgave å redde dem.

Grafikk
Grafikken fortjener skryt. Den er detaljert og skarp, og det er minimalt med tekniske problemer. Likevel er det noe med utformingen som overhodet ikke minner helt om Zelda.

Du finner en del store, tomme områder, og som regel finnes det ikke så mye annet å gjøre der enn å se, men ikke røre. Dette gjelder mest i de vanlige landskapene, ikke huler.

Link og de andre figurene ser for så vidt meget bra ut. Twilight-verdenen inneholder noen fascinerende visuelle effekter du ikke har sett maken til.

Grafikken er gjennomført, og vil tilfredsstille de fleste, i hvert fall når man har kommet langt nok ut i spillet. Starten inneholder som sagt ikke så mye spennende.


Lyd
Musikken i starten er temmelig uinspirerende og løfter ikke stemningen spesielt.

Flere temaer er til å kjenne igjen fra Ocarina of Time og andre Zelda-spill utover i spillet, men det mangler litt på nye, gode melodier.

De gir en grei stemning, men virkelig fengende melodier som vi husker fra Gerudo Valley i Ocarina of Time savnes.

Heldigvis har utviklerne gjort en meget god jobb i å lage Hyrule Field-musikken uten å direkte kopiere den kjente melodien fra tidligere spill. Denne melodien er et frisk pust i soundtracket, og varierer perfekt mellom natt og dag i spillet.
Velskrevne melodier, det vi virkelig forbinder med Zelda, mangler nesten totalt.

Det første du vil legge merke til av lydeffekter, er hvor skuffende Link sin stemme er. Han er voksen, og du forventer noe lignende med Link sine virile kamprop fra Ocarina of Time. I stedet får du noe langt tammere.

Personen som har gitt Link stemme denne gangen har ikke akkurat overanstrengt seg, for å si det sånn.

Ellers er lydeffektene ypperlige, alt fra bombeeksplosjoner til de hylende små trollene som løper rundt i skogen.

Spillbarhet
De fleste er kjent med Zelda-konseptet, i hvert fall slik det foreligger i Ocarina of Time (eller Majora's Mask, N64-oppfølgeren). Det er altså et eventyrspill der du styrer helten Link i tredjepersonsperspektiv.

Kamp- og gjenstandssystemet er det samme som før. Du finner stadig gjenstander som kan settes til X og Y-knappene, og sverd brukes med B-knappen.

Kampsystemet er klassisk Zelda, og feiler ikke på noen måte. Gjenstander er det mer enn nok av, og vi får gjensyn med mange gamle kjente, gjerne i oppdatert form. Muligheten til å bytte drakter, sverd og skjold er også tilbake. Hurra for det.


De stadige referansene til Ocarina of Time kan gi forventinger hos de virkelig innbitte tilhengerne som ikke vil infries.

Ocarina of Time var en sann revolusjon, som endret Zelda-konseptet for alltid med sin tredimensjonale spillmotor, Twilight Princess fører ikke det hele noe særlig videre.

Ocarina of Time var kompakt, men svært innholdsrikt, og utrolig godt designet. Flere av hulene i Twilight Princess er kjedelig designet, og for kjennere av serien, er enkelte av "gåtene" og vendingene i historien til å gjespe av.

Som sagt starter Twilight Princess utrolig tamt, og oppbygningskurven er temmelig slakk også, men så kommer du plutselig til enorme landskap og gjennomførte sideoppdrag samt huler etter de to første hulene, og da ser man helt annerledes på spillet.

De senere delene av spillet bør du helst ikke gå glipp av, så dersom du kan komme deg gjennom starten uten for store skuffelser og heller med fokus på hvor godt spillet utvikler seg, kan du kjøpe spillet uten å angre.

Du risikerer å sløse litt tid i starten på unødvendig frustrasjon, da du rett og slett ikke vet hva du skal, fordi enkelte ting er håpløst ulogiske.

Link tar som kjent formen til en ulv når han entrer Twilight Realm, og flere andre spillbare former er også mulige å innta underveis i spillet. Tommel opp for det, selv om de fleste andre formene gir deg mindre frihet, og ofte ender opp som en repetisjon av én sekvens om og om igjen.

Konklusjon

Hvis du skrur ned forventningene litt kan du fint nyte spillet som det er, uten å spille det som en sammenligning med Ocarina of Time.

Starten er ekstremt kjedelig, men det tar seg heldigvis opp etter hvert, og totalt sett er spillet helt anstendig.

Twilight Princess holder ikke alltid holder mål som et kanonspill, og er ikke noe i nærheten av revolusjonerende. Men det er langt, stort, og ganske nøye bearbeidet. Zelda-magien er ikke til stede mener undertegnede, men spillet vil fortsatt underholde om du ser på det som det det er: et skudd litt over midten på Zelda-treet.

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen