Test

Below the Branches

Jeg hadde ingen forventninger til denne mannen, men plateselskapet hans pleier å krydre platesamlingen med spennende undergrunns-pop. Kelley kommer fra San Francisco og gav ut sin første plate "Antique Glow" i 2001. Siden han var uten platekontrakt, kopierte han opp ett par hundre eksemplarer, tegnet et cover og solgte dem til butikker og på konserter rundt omkring i San Francisco. Og slik startet karrieren for singer/songwriteren.

– Etter det begynte plata å leve sitt eget liv, sier Stoltz stolt på promocoveret til denne nye plata.

Han fikk til slutt en begrenset platekontrakt og pressen begynte å melde sin interesse i hjemlandet og i England. "Antique Glow" fikk 24. plass av årets beste plater i musikk-magasinet Mojo i 2004.

Skitten pop

Nå er 34-åringens plate nummer to her og Kelley Stoltz har fått ordentlig platekontrakt. "Below the Branches" er et typisk Sub-Pop bidrag. Plateselskapet som i sin tid oppdaget Nirvana, kommer med nok et originalt tilskudd til pop-musikken. Her i gården skal det være litt skittent. "Below the Branches" er uren pop, kombinert med rock, folk og blues. Enkle og repeterende strofer på piano og gitar i beste Beatles-stil. Selv kaller han det psych-rock, men det er nok mest for å forklare de litt uforklarlige tekstene. Allikevel klinger teksten fint og de står godt til muntre toner.

Til og med fuglene synger med i perlen "Birdies Singing." Man er nødt til å bli glad av dette, ellers bør man trene opp lykkemuskelen.

"Below the Branches" marsjerer av gårde med sin merkverdige muntre gange. Man kan vinke adjø til triste tanker når musikken ruller ut av høytalerne og inn i ørene med første låt "Wave Goodbye." Ikke få ganger har Stoltz blitt sammenlignet med Beach Boys (og the Beatles) i anmeldelser, og inspirasjonen hører man for alvor i tredje låt, “Ever Thought of Coming Back". Melodier med taktfast rytme er grunnmuren for Stoltz, men i fjerde låt, "Words," roer han det hele ned med strandguttene diltende i bakgrunnen. Lyden minner mest om Beatles og høres nesten ut som den er spilt inn på seksti-tallet. Skarrende trompeter, gjallende trommer uten syntetiske effekter. Sammen med den nasale og melodiøse vokalen er det musikk som kan spilles i ethvert hjem og gjerne på biltur.

Litt psykedelisk – men veldig morsomt

Det er først når "Summers Easy Feelings" at det psykedeliske setter dype musikalske spor. Trommer med romklang og en hylende gitar gjør alt for å sette stemningen. Og så er vi nok en gang på marsj i neste og sjuende låt "Memory Collector." Kjempe morsomt og veldig kreativt gjennomført, men ikke morsommere enn åttende låt. Til og med fuglene synger med i perlen "Birdies Singing." Man er nødt til å bli glad av dette, ellers bør man trene opp lykkemuskelen. Resten av platen fortsetter i mer eller mindre samme duren.

Konklusjon

Dette er klassiske melodier med ny vri som du blir i godt humør av å høre på. Men musikken er ikke fantastisk. Helheten blir litt for naiv og enkelte korte temaer blir repetert til det kjedelige. Bare hør på "Prank Calls." Ellers er det helt greit at det skinner litt Beatles og Beach Boys igjennom. Kelley Stoltz serverer faktisk mer original musikk enn det meste av dagens pop.

Kelley Stoltz Below the Branches   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen