Bedrar bedragere

De fleste har opplevd å få såkalte "Nigeria-brev" i innboksen.

Nigeria-brev er e-post som kun har et formål:

Nemlig å lure naive, grådige og godtroende mennesker til å sende penger.

Pengene blir som oftest sendt mot et løfte om at de selv skal få del i en større lettjent sum.

Nigeria-brev
I Norge har denne typen e-post fått navnet Nigeria-brev da de ofte utgir seg for å være fra personer bosatt i Afrika og avsenderadressen ofte kan spores tilbake til Nigeria.

E-posten tilbyr deg muligheten til å få en del av en enorm formue fra en nylig avsatt/avdød president. Det eneste du behøver å gjøre er å betale omkostningene for å overføre beløpet til en konto i vesten.

Noen lar seg lure
De fleste har fått med seg at disse e-postene er tull fra ende til annen og lar dem gå rett i søppelkassen.

Likevel lar noen seg lure og bedragerne tjener årlig flere milliarder ifølge Interpol.

100 millioner kroner i året
Nigeria-brev er også et problem i Norge.

Ifølge Økokrim er det årlig snakk om 100 millioner kroner som blir sendt ut av landet som ingen vil se igjen.

- Vi advarer og advarer og advarer, men likevel er bedrageri via e-post et økende problem, sier Anne Dybo i Økokrim.

Pengene tapt for alltid
Det er stadig nordmenn som går i fella, og når pengene først er sendt ut av landet er det sjelden du ser dem igjen. For Økokrim er det nærmest umulig å spore opp tyvene.

- Bedragerne finner stadig nye metoder for å lure folk. Nå sist var det spesielt mange som trodde på at de hadde vunnet en lotterigevinst, forklarer Dybo.

For å få tak i gevinsten ble de spurt om en viss sum penger. Men det er sjelden man vinner i et lotteri man ikke har deltatt i og verken penger eller gevinst så man noen gang igjen.

Jobber preventivt
Økokrim forsøker i første rekke å fungere preventivt med advarsler mot slike opplegg. I de tilfellene de får bekymringsmeldinger fra norske banker går de inn og får stoppet overføringer.

I tillegg samarbeider de med Interpol om problemet.

Tar saken i egne hender
Andre jobber mot bedrageriet på sin egen måte. Utrolig nok ved å svare på henvendelsene.

Formålet ved å svare på henvendelsene fra bedragere er å få dem til å utføre mest mulig tåpelige ting, og så sende bevis for at dette er gjort.

Når oppdraget er utført skal så den opprinnelige bedrageren få sitt beløp overført, men pengene vil han aldri se.

Derimot dukker bilde og historien opp på egne nettsider.

”Scambaiting”
Den nye formen for å lure bedragere kalles populært for ”scambaiting”.

En av de første som startet systematisk med scambaiting var mannen bak siden ebolamonkeyman.com.

Startet som spøk
På sin side skriver han at den noe sære hobbyen startet som en spøk.

- Jeg fikk stadig slike e-poster på jobb og jeg slettet dem hver gang. En dag diskuterte jeg en av henvendelsene med en venn av meg og vi tenkte det ville være morsomt å sende et svar. Ut fra svaret vi sendte trodde vi aldri at personen ville skrive tilbake. Der tok vi veldig feil, skriver mannen bak siden som ikke fremstår med noe navn..

Resultatet medførte at han ble avhengig av scambaiting og svarer på alle slike henvendelser han får

Ønsker å sløse bort tid
På nettet finnes det etter hvert flere nettsteder hvor historier tips og triks blir delt. På nettstedene 419eater.com og aa419.org er det høy aktivitet.

Formålet med scambaiting er å ha det moro på bedragerens bekostning og samtidig sløse bort deres tid.

- Med min scambaiting ønsker jeg å sløse bort tid og ressurser for bedragerne. Hvert minutt en bedrager bruker på meg kan ikke brukes på et ekte offer, sier Scam Patroller, som ikke ønsker å oppgi sitt virkelige navn, til Herald Tribune.

Må gjøre nedverdigende ting
Bedrageren som blir lurt ved scambaiting blir ofte bedt om å gjøre tåpelige og nedverdigende ting.

Bilder av mennesker med fisk på hodet, mennesker som klemmer en geit eller holder opp en plakat med teksten ”Iama Dildo”, ligger ute på nettstedene.

I et tilfelle ble en bedrager lurt til å spille ut den berømte sketsjen ”Dead Parrot”, fra Monthy Python Flying Cirkus, i en butikk i Lagos.

Videoen ble så lagt ut på YouTube og er så langt sett av over 35.000 mennesker.

Commondore 64 tastatur i tre
Det var scambaiteren Michael Berry som fikk videoen tilsendt. Han har også overtalt et av sine offer til å skjære ut et Commondore 64 tastatur i full størrelse.

Berry har nå kommet ut med en bok om scambaiting kalt "Greetings in Jesus Name! The Scambaiter Letters" hvor han presenterer sine morsomste historier.

Ikke etisk problem
Noen av personene som driver med scambaiting ser problemet ved deres offer sin livssituasjon.

Dette er ofte snakk om mennesker med lite eller ingen inntekt i fattige land.

Men de mener likevel deres eget bedrageri er helt legitimt.

De begrunner dette med at deres offer utøver kriminell aktivitet.

- Det er ofte snakk om velutdannede mennesker i land hvor det finnes lite håp. I andre tilfeller kunne disse menneskene hatt suksess i hederlige jobber. Men de er skurker, selv om det er av årsaker utenfor deres kontroll, og det er noe jeg ikke vil akseptere, sier en scambaiter som kaller seg dinAlt, til Herald Tribune.

Har menneskerettigheter
Alle er ikke enige i denne påstanden. Ralf Zimmerman fra Interpol sier til Herald Tribune at scambaiterenes metoder går langt over grensen.

- I starten kan du smile og syns at det er snakk om morsomme bilder, men jeg har sett bilder av bedragere i meget nedverdigende situasjoner. De er bedragere og kriminelle, men de har fortsatt menneskerettigheter, påpeker han.

Rasisme
Andre igjen mener scambaiting er en form for rasisme.

Mannen bak Ebolamonkeyman har mang en gang fått e-post som anklager han for en slik holdning.

Selv tar han sterk avstand fra disse beskyldningene.

- Jeg er ikke rasist! Min side er ikke for den som er ultra-politisk korrekt, men flere av menneskene jeg gjør narr av på denne siden er inspirert av venner og familie. Men hvis du er rasist og i ditt syke hode tror du har funnet en venn i meg så tar du kraftig feil, skriver han på sin side.

Feil metoder
Anne Dybo ved Økokrim har kjenner godt til fenomenet scambaiting, men mener både metodene og effekten blir feil.

- Vi har fått henvendelser fra personer som driver med dette hvor de har etterspurt et samarbeid med oss. Men vi har avslått dette da vi på ingen måte kan gå god for deres metoder, sier Dybo.

Kan være farlig
Hun fraråder alle å holde seg langt unna den slags moro.

- Ikke bare er det etisk ukorrekt, det kan også være farlig, påpeker hun.

Hun tviler sterkt på at scambaiting har særlig effekt på bedragernes virksomhet.

Dybo får støtte i dette fra andre eksperter på området.

- Sett i forhold til størrelsen på problemet, så er det som om scambaitere vasker en stadion med en tannbørste. Det er godt mulig det er en morsom hobby, men det vil ikke medføre en bedre verden, sier Suresh Ramasubramanian, som jobber ved Outblaze, en av verdens største firmaer for e-postservere, ifølge Herald Tribune.

Inntil verden blir bedre vil jeg nok selv nøye meg med også for fremtiden å sende utvalgte e-post rett i søppelkassen.

For Økokrim sin informasjon om økonomisk bedrageri kan du gå til denne siden.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen