Bak kamera del 3

Fredag 7. Mars

Det er utrolig hvor deilig det er å våkne opp uten å se gulvet der veggen skulle vært. Etter en natt ankret opp utenfor kysten av Lanzarote gikk turen i dag inn til havna hvor skipet skal ligge over helga. Ankeret ble dratt opp med muskelkraft fra atlanterhavsbunnen ved soloppgang og vi var selvfølgelig på plass med kamera, både i lettbåt og på stor båt. Med soloppgangen som bakteppe (rettere sagt sideteppe, vi ville unngå motlyset) så tror jeg det ble noen gode bilder fra den sekvensen.

Den lille turen i lettbåten gav oss også mulighet til å ta noen totalbilder av båten utenfra også. Dette er noe vi har sett etter muligheter for hele uka, men i motsetning til stillfotografer er vi mer avhengig av rolig vann for slik filming. Forholdene var strengt tatt ikke ideelle denne morgenen heller. Skipet skulle helst vært fullrigget med seil i god driv langs et blikkstille vann. Men som noen så klokt har uttalt, man kan ikke få pose og sekk.

Foto: Monique Watne / FMS
Seilene må løsnes manuelt fra riggen. Foto: Monique Watne / FMS

Seilasen inn til havn var en grei affære med pussing av messing som hovedgeskjeft for befalselevene. Underveis fikk vi tatt noen kule bilder hvor vi fastmonterte videokameraet på ulike steder i båten mens bølgene gjorde magien i form av bevegelse. Det fikk fram noe av styrken til naturkreftene.

Vel i havn og med messingpussen godkjent begynte det å lukte helgeperm om bord. Og ikke før var intervjuer av de fire utvalgte ungdommene gjennomført i aktersalongen, så forsvant halve mannskapet på land. Blå uniform var byttet ut med hawaishorts og feltstøvlene med sandaler.

Kvelden for Dammyr sin del gikk med til litt logging av taper og utstyrskontroll før avreise neste dag.

Noe av utfordring jeg har merket i løpet av dette toktet har vært presset etter å få med det vi kom for. Det høres unektelig enkelt ut på papiret; vi skulle ha bilder av ungdommene som gjør spennende arbeid på dekk, diverse konkrete gjøremål som påkledning av uniform, og litt actionbilder som viser seilingen, for å nevne noe.

Men jeg synes det hele tiden er en gylden grense mellom det å være flue på veggen og å være for medvirkende i handlingen. Derfor prøver du alltid å følge med slik at du er der når de gjør noe du vil ha på tape. Og det vi ikke fikk, ja det måtte vi rett og slett iscenesette. Da igjen kommer kunsten å ikke bruke for lang tid. Deltagerne er jo strengt tatt ikke her for å være foran et kamera, de er her på seiltur.

Foto: Mnique Watne / FMS

En episode i dag var en slik. En halvtime før vi kom til land fikk to av ungdommene lov til å klatre i riggen (masta) mens vi filmet. Undertegnede skulle egentlig være med opp, men som følge av en viss sjøsyke de foregående dagene hadde han dopet seg på anti-sjøsykemedisin og kunne følgelig ikke være med opp. Kameraet ble derfor overlevert til en av befalselevene som velvillig tok turen til toppen. Lite visste han, og jeg, at batteriindikatoren tydeligvis også var sjøsyk og batteriet sluttet å fungere lenge før halvtimen var over.

Vi satser på å få en ny tur i masta i morgen tidlig før avreise. Da skal også bivirkningene av medisinene være forsvunnet. Jeg håper også å rekke en soloppgang i Atlanterhavet før flyet går til nordligere strøk kl. 12:15 norsk tid.

På gjensyn!

Kommentarer (6)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen