Anmeldelse

Baby Mama

Kate Holbrook (Tina Fey) er en rik og suksessfull forretningskvinne som har latt karrieren gå foran privatlivet, noe som har resultert i at hun i en alder av 37 år fremdeles er både singel og barnløs. Savnet etter et barn blir etter hver så sterkt at hun forsøker adopsjon og kunstig befruktning, alt til ingen nytte. Så en dag bestemmer Kate seg for å kontakte et firma ledet av Chaffee Bicknell (Sigourney Weaver) som tilbyr et grundig opplegg med surrogatmødre. Her kommer hun i kontakt med sin vordende surrogatpartner Angie Ostrowiski (Amy Poehler), en rak motsetning av Kate på alle mulige måter. Hun er røff i kjeften og ganske rølpete av seg, og må en dag på grunn av diverse komplikasjoner flytte inn hos Kate. Dermed er det duket for et eventyr fullt av forviklinger, komiske situasjoner og selvfølgelig det evige temaet kjærlighet (som jentene selv sier i filmen: Ikke lesbisk!).

Komikere i generisk romanse

Kate og Angie i en typisk situasjon. Foto: United International Pictures
Kate og Angie i en typisk situasjon. Foto: United International Pictures

Tina Fey er kanskje best kjent fra "Saturday Night Live" og "30 Rock" og bør derfor være velkjent for de fleste som følger med på den amerikanske komikerfronten. I "Baby Mama" teamer hun opp med kollega Amy Pehler, også fra "Saturday Night Live". På laget har de også fått med seg den gamle "SNL"-veteranen Steve Martin som en new age konsernsjef med litt åndelige perspektiver på forretninger.

Det er med andre ord store sjanser for at man vil trimme i det minste én lattermuskel eller to når man befinner seg i slikt selskap. Vår kjente og kjære "Alien"-dronning Sigourney Weaver er også med i en bisarr rolle og bidrar til å berike det absurde persongalleriet ytterligere. For å gjøre oppskriften komplett er Romany Malco ansatt som den hippe dørvakten i Kates rikmannsblokk og Greg Kinnear som selveste drømmeprinsen. Til slutt må jo Dax Shepards veldig fornøyelige rolle som Angies noe tvilsomme white trash-gubbe Carl nevnes. Joda, latteren dukker opp nå og da.

"Baby Mama" markedsføres som en romantisk komedie for kvinnene og det kan ikke sies at distributøren bommer akkurat på dette feltet. For det er en feelgood-film ment for kvinner (ikke smårips, nei) og lykkes i all sin strømlinjeformhet å treffe denne gruppen. Ikke at jeg skal uttale meg for skråsikkert om akkurat det, men det virker som dette er en film jentegjengen kan kose seg med på en kinotur til byen. De som ikke kan påstå å høre hjemme i denne gruppen har vel også noe å få ut av filmen, det sørger flere av vitsene og de humoristiske situasjonene for. Men det er ikke til å unngå å legge merke at "Baby Mama" føyer seg litt for mye etter standard sjangerkonvensjoner i det store og hele, kun dandert med litt friskusvitseri her og der. Vi har sett bilen før, den kommer bare med ny lakk.

"Saturday Night Live" står sterkt i "Baby Mama". Både Tina Fey, Amy Poehler, Steve Martin og regissør Michael McCullers har tette bånd til programmet. Foto: United International Pictures

Humor og klisjeer

Når kjøretøyet er så lett gjenkjennelig som fundamentet i "Baby Mama" er, er det viktig for filmskaperne å tulle det inn i en ny og frisk innpakning. Dette fungerer delvis. Filmen har mange garvede komikere og skuespillere med seg og det står derfor ikke på skuespillernes innsats når det kommer til den endelige dommen. Skuespillerne gjør liv ut av rollefigurene og fungerer troverdig innen filmens univers, selv Steve Martins over-the-top hippiekonsernsjef kommer unna med det, men bare såvidt. Det virkelige store humorelementet i filmen er likevel som nevnt Dax Shepard og hans herlige hiphopelskende Carl. Humringen satt mest løst når han var tilstede, men det er fullt mulig at mange vil se på denne rollefiguren som for mye av det gode, i tillegg til Steve Martin. Konseptet med at bondske Angie flytter inn hos pripne Kate er jo gledelig i seg selv, men manuset er for svakt til å bære lasten utover en hel spillefilm.

Trailer: Baby Mama

Vis større

Noen få snarveier må man nesten tillate i en grei, romantisk komedie som dette, men her blir det for simpelt ved enkelte anledninger. Klisjeene er for fremtredende, som for eksempel at man gjenkjenner drømmeprinsen ved første millisekund vi ser ham (på den annen side er jo dette glimrende filmspråk), noe som gjør alt så utrolig mye mer forutsigbart enn det hadde trengt å være. De sedvanlige mønstre som at to motsetninger møtes, blir kjent, utvikler seg, lærer av hverandre, støter på problemer, blir uvenner og så videre er for kjent og dårlig behandlet til at filmen klarer å slå seg løs fra den gjengse komedie, men enkelte aspekter ved filmen er likevel gode og fornøyelige i seg selv. Vil man ha ålreit underholdning som ikke krever noe mer enn et godt selskap og åpent sinn, så er "Baby Mama" en nokså god film totalt sett.

Konklusjon

"Baby Mama" er filmen for jentegjengen. Det er en feelgood-film som beveger seg i kjent og trygt terreng, med noen komiske utskudd her og der som får en til å humre litt. Filmen tar ikke de store sjansene, men da vet man også med sikkerhet hva man får: Dette er en trivelig komedie med til dels absurde situasjoner og en dose romantikk. Noen av klisjeene avslører litt av rusten til den ellers så velsmurte motoren, men man skal ikke kreve for mye i møtet med en slik film. Den blir altså å anse som nokså god.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen