2038: Året vi slipper opp for tid

År 2038-problemet:

(Bilde: Shutterstock)

2038: Året vi slipper opp for tid

Er det duket for IT-kaos når Unix-klokka går rett fra 2038 til 1901?

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Med mindre verden som vi kjenner den går under en gang i løpet av de neste 23 årene, vil tirsdag den 19. januar i det herrens år 2038 kunne bli en ekstra spennende dag. For nøyaktig syv sekunder over klokken 03.14 UTC – noe som bør tilsvare en time senere her på berget – vil datasystemer verden over faktisk kunne slippe opp for tid.

Da har det nemlig gått drøye 68 år, eller nøyaktig 2 147 483 647 sekunder, fra første januar 1970 – en dato flere slike datasystemer har som «referansedato» for å bokstavelig talt holde tellingen på den nøyaktige tiden.

De fleste systemer bygd på Unix og dens like bruker nemlig et 32-bit heltall (signed integer) til dette, og da er 2 147 483 647 det største mulige positive tallet, med alle bits unntatt det første fylt opp og satt til «1».

År 2038-problemet sender oss tilbake til 1901.
År 2038-problemet sender oss tilbake til 1901.Foto: Monaneko, via Wikimedia Commons

Sekundet etter dette vil det hele tippe over til det største negative tallet: minus 2 147 483 648. Da kastes vi med denne Unix-klokken litt over 68 år tilbake i tid før første januar 1970, som betyr at vi altså plutselig skriver fredag den 13. desember 1901. Det vil i så fall kunne bli en skikkelig fredag den 13. – selv på en tirsdag.

Som du selv kan tenke deg, er dette et stort potensielt problem – og kan på et vis sees på som Unix-varianten av «The Y2K bug» eller År 2000-problemet.

Historen som gjentar seg

For å bedre kunne takle fremtiden, kan det mange ganger være smart å se på fortiden. Så før vi går videre med hva som kan skje i år 2038, skal vi ta en rask reise tilbake til forrige årtusen og begynnelsen på det eventyret vi kjenner som dataalderen.

Datamaskiner føles jo gjerne som noe ganske nytt, men vi må jo faktisk helt tilbake til tiden rundt andre verdenskrig for å finne de første kolossale nummerknuserne – og derfra gikk utviklingen fort fremover.

De første datamaskinene var vanskelige å bruke til noe mer fornuftig enn å berege kulebaner og sprengingskraft, men det tok ikke lang tid før ingeniørene og matematikerne innså at bruksområdene enklere kunne utvides dersom datamaskinene kunne forstå «språk». Og på ett eller annet tidspunkt ble det aktuelt å innarbeide tid i disse programmeringsspråkene. Men dette var den gangen digital plass var dyrt, så man bestemte seg for å spare et par verdifulle byte ved å skrive årstall med kun to siffer – 1961 ble ganske enkelt bare 61.

Dataingeniørene på 50- og 60-tallet var ikke dummere enn at de forstod at det å bruke kun to siffer til årstallet kunne by på problematikk i en fjern fremtid, men det var jo egentlig ikke noe å stresse med.

– Det er jo kjempelenge til, så teknologien vi bruker nå er sikkert erstattet av noe bedre når vi nærmer oss år 2000, kan de muligens ha tenkt.

Mye å fikse på

Ingen fare, vi overlevde Y2K.
Ingen fare, vi overlevde Y2K.Foto: Shutterstock

De fleste av oss vet dog godt at historien sier noe helt annet. Når den stadig mer datamaskinavhengige verden nærmet seg år 2000, ble fremdeles årstallet i mange sentrale systemer skrevet med to talltegn – den tvilsomme arven fra fortiden var et faktum. Fenomenet ble kjent som «The Y2K bug» eller år 2000-problemet, og lagde naturligvis store overskrifter verden rundt. Forståsegpåere kunne predike scenarioer som spant fra et lite problem med sviktende kassaapparater til totalt samfunnskollaps og dommedag.

Det hele endte med at myndigheter og tunge aktører som finansbransjen ikke tok noen sjanser, og en god del penger ble derfor spyttet inn i forkant av årtusenskiftet for å kvalitetssikre den digitale overgangen til år 2000. Ingen ønsket tydeligvis at sviktende datasystemer skulle resultere i kaos og revolusjon.

Verden over ble det brukt ganske grovt med kronasjer på å oppdatere datasystemene. En sum som ofte nevnes er tre hundre milliarder dollar i datidens verdi – alt dette på grunn av at det noen årtier tidligere ikke ble sett som noe poeng i å planlegge så langt frem i tid.

Hvorvidt det faktisk var nødvendig av å bruke alle disse pengene på Y2K ble diskutert både i for- og etterkant av årtusenskiftet – en hendelse som i det store og hele gikk ganske så smertefritt for seg. Men kan vi takke alle forberedelsene for at det gikk såpass glatt, eller ville det ikke blitt noe stort kaos uansett hvor lite som hadde blitt investert?

Dette er et mye omdiskutert tema, uten at noen helt klarer å bli enige.

Likevel er det sikkert at Y2K ikke var en ren bløff. USA, som blåste 134 millarder av datidens dollar før år 2000, måtte spytte inn ytterligere 13 milliarder dollar på å fikse problemer i 2000 og 2001.

Her i Norge skal det for øvrig ha blitt brukt omtrent 30 milliarder kroner på forberedelsene til År 2000-problemet.

Ved siden av erfaringene som ble gjort med Y2K, er det andre eksempler på at datasystemer er avhengige av å kunne holde tiden. For to år siden skulle et skuddsekund legges til for å kompansere for oppbremsingen av jordrotasjonen. Dette ekstrasekundet skapte kaos i en del digitalt nettveksutstyr, noe som førte til at flere store nettsider gikk ned i oppunder en time.

Nettverkskaos er så avgjort en mulighet.
Nettverkskaos er så avgjort en mulighet.Foto: Shutterstock

Så med tanke på hva ett lite sekund kan gjøre, høres det ut som en smart ting å ha systemene på riktig tid, på riktig dato og i riktig århundre.

Lenge til 2038?

Så tilbake til vårt opprinnelige problem: I 2038 vil altså 32-bit systemer som bruker Unix-tiden kastes tilbake til en fredag den 13. i 1901. Men først må altså sekundene tikke seg helt opp til 2.147.483.647 – det største mulige positive tallet denne klokken klarer – noe som vil ta drøye 23 år.

– Det er jo kjempelenge til, så 32-bit-teknologien vi bruker nå er sikkert erstattet av noe bedre når vi nærmer oss år 2038, kan vi jo tenke.

Historien har jo som kjent en tendens til å gjenta seg.

På ett punkt virker det også faktisk ikke som vi trenger å stresse. De fleste av oss har jo en 64-bit datamaskin både hjemme og på jobb, og med 64 bits å leke oss med har vi sekunder nok til å telle noen hundre milliarder år fremover. Kan altså dette problemet bare gå vekk av seg selv?

Gammel maskinvare? Ingen bryr seg så lenge det virker.
Gammel maskinvare? Ingen bryr seg så lenge det virker.Foto: Shutterstock

Uheldigvis er det ikke riktig så enkelt – for det er ikke hjemmedatamaskinene som er problemet. Ei heller mobiltelefonene våre, da disse og lignende dingser har en forholdsvis høy utskiftningstakt.

Ufordringen ligger snarere i alle de tunge og kritiske systemene som er for dyre og kompliserte å røre ved så lenge de fungerer. I tillegg skal vi ikke glemme annet elektronisk utstyr – både alt det nye som kommer til og det fra i går og i dag som fremdeles vil ha en funksjon om drøye 20 år.

Det er jo ganske så mye som er elektronisk nå til dags, og for mange enheter er det fremdeles 8-, 16- eller 32-bit det går i. Og selv om maskinvaren skulle være 64-bit, hjelper det lite dersom det ikke er tatt høyde for År 2038-problemet i operativsystemet, programvaren, driverne, undersystemer eller tilkoblede enheter.

Så risikoen er der for at den jobben som ble gjort ved årtusenskiftet, vil kunne virke som en fillejobb i forhold til 2038-problemet. Hvor mye som faktisk vil måtte fikses på når årstallet begynner å nærme seg 2038 kan vi bare spekulere i, men ettersom stadig flere enheter og systemer kommer til, vil en problemfiks kunne bli proporsjonalt dyrere jo lenger man venter.

På den annen side kan man også håpe på at man på nye enheter og systemer tar høyde for nettopp 2038-problemet, slik at det med tiden faktisk vil bli mindre å eventuelt fikse på. Men det kan jo være litt i overkant optimistisk.

En annen ting er at 2038 faktisk ikke er så langt unna som det først høres ut til, for problemer har allerede begynt å dukke opp. Blant annet har det blitt oppdaget krøll på systemer som beregner lån som går langt fremover i tid – et nytt boliglån varer jo nå fort til ut på 2040-tallet en gang.

Jo nærmere 2038 vi kommer, jo flere slike tilfeller vil dukke opp.

År 10 000-problemet

Vil våre datavalg egentlig ha noe å si for en fjern fremtid?
Vil våre datavalg egentlig ha noe å si for en fjern fremtid?Foto: Shutterstock

År 2038 er «bare» drøye 23 år unna, og således i vår relativt nære fremtid. Men hva med dataproblemene som ligger enda lenger vekk?

En av de fremtidige datoene er overgangen fra år 9999 til 10 000. Den vanligste «fiksen» for År 2000-problemet var nemlig å begynne å skrive årstall med fire siffer, noe som fungerer fint i nesten 8000 år til. Jada, det ligger behagelig langt frem i tid, men allerede i dag er det folk som mener at det er helt unødvendig at vi dytter slike problemer over på en fremtidig sivilisasjon.

Vil fremtidige programmerere forbanne oss for vår korttenkthet fordi vi ikke skriver år 02014 nå? Eller er dette kanskje et smart trekk som til slutt vil kunne redde oss fra robotslaveopprøret?

Det virkelig interessante er kanskje likevel at År 10 000-problemet er høyst reelt for noen allerede. Analyser og simuleringer som går veldig langt frem i tid – for eksempel når det kommer til beregninger rundt nedbryting av farlig atomavfall – kan støte borti dette.

Sånn sett burde vi kanskje allerede nå begynne å tenke på År 100 000-problemet – men det er jo så kjempelenge til.

Var det noen som nevnte at historien gjentar seg?

Ett ekstra sekund lagde kaos:
Skuddsekundet som tok knekken på nettgigantene >>>

Kilder: Wikipedia I | Wikipedia II | | Y2038.com

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen