Anmeldelse Anmeldelse: Mario Tennis Open (3DS)

Mario spiller tennis

Server brukbart, men hvor havner ballen?

[Gamer.no]: Innimellom tar Mario, Peach, Bowser og resten av det fargerike Nintendo-galleriet en pause fra kidnappingsdramaene for å utvide repetoaret sitt i andre omgivelser, for eksempel på tennisbanen. Første gang dette skjedde var i 3D på den temmelig dødfødte Virtual Boy-konsollen med Mario's Tennis i 1995, som avfødte de to oppfølgerne Mario Tennis på Nintendo 64 i 2000 og Mario Power Tennis på GameCube i 2004.

Nå er gjengen altså tilbake i 3D-format som i begynnelsen, og igjen er det duket for forrykende høyhastighetsserver og viltre skruballer med forakt for etablerte fysikklover.

Mario i slaget

I Mario Tennis Open er det fremdeles leken, kulørt og frisinnet Mario-moro som gjelder. Du velger som vanlig blant et antall figurer fra Nintendo-faunaen, alle med ulike styrker og svakheter. Deretter hiver du deg ut i turneringer med stigende vanskelighetsgrader som låses opp etter at tre vinnende matchballer er satt i hver cup. Utenom cupene finnes det et knippe minispill og flerspillermuligheter, og man kan også konfigurere egne enkeltmatcher. I minispillene skaffer man seg penger man kan veksle inn i utstyrsoppgraderinger for å forbedre egenskapene sine på banen. Alle de standardiserte tilleggsfunksjonene er altså på plass, som fyllstoff uten reell, spillmekanisk verdi.

Minispillene går ut på å slå ballen gjennom ringer, returnere server, «spille» det originale Super Mario Bros. med tennisballen og et Super Mario Galaxy-scenario hvor du skal samle mynter ved å sprette ballen på plater som forsvinner og dukker opp igjen. Det er en akkurat så irriterende kjedsommelig resirkulering av tomt overflødighetsmateriale som det høres ut som, men like fullt nødvendig å nevne før vi kommer til kjernen i spillet: Ballvekslingene.

Et umulig konsept

Mario Tennis Open prøver å realisere et umulig konsept ved å kombinere uforenlige elementer. Tennisspill har potensiale for mestring og ferdighetsutøvelse, men det fordrer en mer fintfølende spillmekanikk som trives dårlig side om side med kreative krumspring som implementeres utelukkende for å gi spillet originalitet og «casual»-appell. I et spin-off-spill med Mario i tittelen har man samtidig ikke så mye valg, og dermed kan man kanskje hevde at konsepter som dette bør kasseres på idèstadiet.

Mario Tennis Open er med andre ord dessverre smittet av den samme sykdommen som Mario Power Tennis til GameCube og Wii, om enn ikke i like alvorlig grad. Spillet er moro en stund og redder også noen stumper ved å ha et visst flerspillerpotensiale, men klarer ikke å bryte ut av den intetsigende og tafatte «casual»-båsen for å finne sin egen plass eller relevans. Når verken minispillene eller 3D-effekten kan trå støttende til er det vanskelig å gi spillet en anbefaling. Mario og gjengen hans anmodes herved om å holde seg til sine respektive kompetanseområder, med racerkjøring som et hederlig unntak.

Mario Tennis Open er i salg for 3DS.

Dom 3DS: 4/10 NOKSÅ DÅRLIG

Vil du vite mer?
Les hele anmeldelsen av Mario Tennis Open på Gamer.no »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen