Guide Android-skolen del 5

Med root-tilgang og opplåst bootloader får du mange muligheter. (Bilde: Einar Eriksen)

Slik blir du superbruker

Her går vi grundig gjennom rooting-prosessen.

I denne delen av Android-skolen skal vi "roote" en Android-telefon. Det er en prosess som har blitt svært mye enklere i løpet av det siste året. Har du en litt eldre telefon, er det kanskje bedre å se i den gamle versjonen av rooting-guiden.

I forrige delen av Android-skolen så vi litt på fordeler og ulemper ved å roote telefonen. Om du er usikker på om du bør, anbefaler vi å lese denne guiden først:
Bør du bli superbruker i Android?

(I denne artikkelen kan du også lese mer om garanti og reklamasjon ved rooting. Selv om garantien svekkes, er det ikke sikkert du "mister" den.)

Vi kommer ikke med noen steg for steg-guide for å roote akkurat din telefon. Det fins utallige telefoner med forskjellige versjoner av firmware og bootloadere, og ting endrer seg for hver modell og versjon. Etter å ha lest denne guiden bør du allikevel ha fått kunnskaper om hva du driver med når du skal følge en steg for steg-guide for akkurat din telefon.

Vi anbefaler deg også å søke på forum.xda-developers.com eller Google etter hvordan du enklest rooter akkurat din telefon. Her finner du steg for steg-guider til hver enkelt telefonmodel. En annen god kilde er CyanogenMods wiki-sider.

Alle veier fører til ROM

ROM er rett og slett lagringsminnet som det er meningen at du ikke skal røre.
ROM er rett og slett lagringsminnet som det er meningen at du ikke skal røre.Foto: Einar Eriksen

ROM-partisjonen er den delen av minnet som det er meningen at du kun skal lese, men som du nå kommer til å skrive til når du skal installere et nytt operativsystem på telefonen. ROM står for Read Only Memory. Det er her systemfilene i telefonen din ligger.

Når man sier at man skal installere en ROM, mener man vanligvis at man skal installere en ny programvare på dette minnet.

Steg 1: Sikkerhetskopi

Hvis du har viktige ting på telefonen din, bør du ta sikkerhetskopi jevnlig. Googles synkroniseringstjeneste fikser kalenderoppføringer, oppgavelisten og kontaktlisten dersom du har synkroniseringen aktivert. I nyere Android-versjoner får du også synkronisert nettleseren (Chrome og standardnettleseren) og bildene dine.

Det fins en rekke synkroniseringstjenester som gjør jobben. Mange applikasjoner kan ta en full sikkerhetskopi på rootede telefoner og nesten full på ikke-rootede telefoner. Når du da trykker "restore", hentes de gamle innstillingene og filene opp slik det var da du tok sikkerhetskopi, og alt ser likt ut.

Siden du nå er iferd med å roote telefonen, og du antakeligvis har lyst å endre det aller meste mens du er igang, er det kanskje mye greiere å bare kopiere filene du trenger til datamaskinen i stedet.

Steg 2: Lås opp bootloaderen

Det er enkelt å åpne bootloaderen i HTC One S.
Det er enkelt å åpne bootloaderen i HTC One S.Foto: Einar Eriksen

En bootloader starter opp operativsystemet i telefonen din. Programmet ligger "på utsiden" av operativsystemet. På en datamaskin med flere operativsystemer velger du om du vil starte for eksempel Windows eller Linux i en bootloader.

Bootloaderen starter forskjellige "images", som er det man ofte omtaler som ROM. Et "image" er en fil som inneholder en større struktur, som for eksempel et operativsystem.

I en Android-mobil starter bootloaderen tre strukturer: "Boot image", "system image" og "radio image". Den første inneholder altså det som trengs for å få telefonen i gang, mens "system image" er operativsystemet. "Radio image" styrer mobilnettoppkoblingen i mobilen din. Disse bildene vil også erstattes av nye dersom du skal bytte ut hele "ROM-en".

Bootloaderen i telefonen din er vanligvis låst. Det betyr at hvis den finner tredjepartsprogramvare, vil den nekte å kjøre det. Kun original programvare kan kjøres. Produsenten vil gjerne at du skal kjøre deres skreddersydde system på den spesifikke maskinvaren i akkurat din telefon, og det er derfor bootloaderen er låst.

I løpet av det siste året har produsentene likevel begynt å legge ut enkle metoder. Mens vi skrev denne guiden låste vi opp bootloaderen på en HTC One S ved hjelp av HTCs metode. Den fungerer både på Windows, Linux og Mac OS.

Når bootloaderen er låst opp i HTC One S, står det "UNLOCKED" øverst.
Når bootloaderen er låst opp i HTC One S, står det "UNLOCKED" øverst.Foto: Einar Eriksen

Å låse opp bootloaderen har ikke egentlig noe med selve root-tilgangen å gjøre, men inngår i det man gjerne omtaler som rooting-prosessen. Ofte er jo installasjon av ny ROM en av de tingene man ønsker å oppnå ved å "hacke" telefonen sin.

Selv om du låser opp bootloaderen din, vil du altså ikke være superbruker uten begrensninger. Du må vanligvis låse opp bootloaderen før du kan få root-tilgang.

Steg 3: Recovery

Her legger vi inn recovery-verktøyet.
Her legger vi inn recovery-verktøyet.Foto: Einar Eriksen

Nå må du installere et recovery-verktøy. Det er gjennom dette verktøyet du vanligvis kjører det programmet som rooter telefonen din for deg.

Recovery-verktøyet ligger "på utsiden" av operativsystemet, og du kan starte det ved å holde inne noen taster mens du starter telefonen.

En ROM-velger som for eksempel ROM Manager er også kjekt å ha fordi det lar deg bytte ROM mens du er på farten. Om alt skulle gå galt, kan du rett og slett installere hele systemet på nytt mens du sitter på bussen.

Et program fikser root-tilgang for deg.
Et program fikser root-tilgang for deg.Foto: Einar Eriksen

Steg 4: Root

Som root vil du kunne styre prosessorhastigheten, få tilgang på alle systemfilene, ta fullstendig sikkerhetskopi, flashe firmware og mye mer.

Hele prosessen foregår i all hovedsak ved å laste ned en rekke nye installasjonsfiler fra internett og dytte de inn i telefonen for installering. Du trenger egentlig ikke gjøre så veldig mye selv, men starter i stedet programmer som gjør jobben.

Eventuelt: Installer ny ROM

Undertegnede bruker ROM Manager for installasjon av forskjellige ROMs. CyanogenMod er spesielt mye brukt.
Undertegnede bruker ROM Manager for installasjon av forskjellige ROMs. CyanogenMod er spesielt mye brukt.Foto: Einar Eriksen

Å installere en ny ROM foregår vanligvis bare ved å legge en fil på minnekortet og kjøre det fra en recovery-løsning. En ROM kan gi deg root-tilgang, og dermed trenger du ikke først å få root-tilgang før du installerer en ny ROM.

Du har akkurat samme root-tilgang selv om du kun rooter telefonen din, og ved å bytte launcher og lignende får du gitt telefonen din personlig preg i massevis uansett.

Men det er jo moro å kunne legge inn Android-versjoner som ikke egentlig har blitt tilgjengelig for din telefon. I forskjellige ROMs finner du mange nye funksjoner, og mange gir for eksempel mulighet til å overklokke prosessoren. CyanogenMod er et eksempel på ROM som oppdateres oftere enn det mobilleverandører får til, noe som også er en fordel.

Når du er root kan du installere en terminal og se at det dukker opp en # når du logger inn som root. Det er en god følelse for enhver nerd.
Når du er root kan du installere en terminal og se at det dukker opp en # når du logger inn som root. Det er en god følelse for enhver nerd.Foto: Einar Eriksen

Etter installasjonen kan det jo være greit å se på Android-skolens del 3, der vi går gjennom det å gjøre Android-telefonen til din egen.

Hvis du har problemer, bør du prøve et søk på Google. Andre har nok sannsynligvis hatt det samme problemet før deg, og de har kanskje spurt om hjelp i et forum. Finner du ikke løsningen ved å søke, kan du jo spørre i et forum selv - for eksempel vårt mobilforum.

Android-skolen

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen