Andre uke som Mac-bruker

– Denne maskinen skriker etter mer minne

Jørgen måtte frem med skrutrekkeren.

Etter to uker på Mac begynner puslespillet å komme sammen. Funksjoner og bruksteknikker som i starten var helt uforståelige og fremsto som tankeløse, er nå rett og slett geniale. Jeg er imidlertid ikke helt fornøyd, og det som plager meg mest er hvor treg denne maskinen til tider faktisk er når den koster 12 500 kroner.

    Denne maskinen bruker jeg

  • MacBook Pro 13"
  • Prosessor: Intel Core i7 2,7 GHz
  • Minne: 4 GB 1333 MHz
  • Skjermkort: Intel HD Graphics 3000
  • Harddisk: 500 GB, 5400 RPM
En naken Mac
En naken Mac
Originale moduler til venstre, nye til høyre
Originale moduler til venstre, nye til høyre
Mer minne gjorde susen
Mer minne gjorde susen
Hurtigtast for flytting av fokus
Hurtigtast for flytting av fokus

Mye minne er nødvendig.

Maskinen låser seg i både korte og lange stunder samtidig som lastetiden er usedvanlig lang. En rask sjekk viste nemlig at jeg i typisk brukte 3,5 GB av de 4 GB med minne maskinen hadde, selv når det hadde relativt få programmer kjørende.

Med den hovedmistenkte lokalisert tok jeg kontakt med Corsair, som stilte opp med 8 GB Mac-minne. Slike maskiner er nemlig litt kresne når det kommer til minnevalget, så det var greit å holde seg til noe som er Mac-sertifisert.

Fem minutter senere var maskinen åpnet, gammelt minne kastet ut og nytt minne satt inn. Det er flere av dere som har lest den forrige oppdateringen min som har påpekt at 4 GB minne rett og slett ikke er nok i en MacBook Pro, og det kan jeg personlig skrive under på.

Da jeg startet opp maskinen merket jeg med en gang at den starter raskere, avslutter raskere, bruker langt kortere tid på å starte programmer og best av alt låser den seg ikke i det hele tatt.

Dobling av kapasiteten er definitivt nødvendig når du benytter den som en arbeidsstasjon slik jeg gjør. Flere nettleservinduer med flere faner, dokumenter, Photoshop CS 5, mailklient, messenger og andre kontorprogrammer kjørende samtidig suger rett og slett såpass mye minne at dette ble en meget verdifull investering.

Selv om det nå går raskere, er det fortsatt et lite steg igjen til at maskinen er virkelig rask og på nivå med min gamle PC. Jeg skal i løpet av den kommende uken skal få montert inn en SSD, og se hvor mye det hjelper.

Genialt for mulittasking

Nettopp brukeropplevelsen er det jeg har slitt mest med under overgangen til Mac, men nå har det virkelig løsnet. For meg har det definitivt vært en tilvenningsfaktor, men nå begynner det meste å sitte.

Bruken av spaces, flere skrivebord, er en funksjon jeg har falt litt for. Jeg kan drive med ett sett oppgaver på en flate, og bytte helt over til en annen for et helt annet tema via hurtigtasten «Command + piltast».

Videre har jeg endelig fått en tast for å bytte fokus innenfor det samme programmet. Via «Command + <» kan jeg nå veksle mellom flere vinduer innenfor for eksempel Safari eller Messenger – noe som er latterlig tungvint å gjøre med musen.

At jeg nå har fått dette inn i fingrene, sammen med en rekke andre hurtigtaster, har økt brukeropplevelsen enormt. Allerede nå etter to uker føler jeg egentlig at jeg kan arbeide raskere, i det minste i de tidsperiodene frem til jeg støter på et nytt grunnleggende problem – som hvordan man starter den av de mange bildekarusellene som viser alle bildene i en mappe på en halvveis logisk måte.

Det store skjermmysteriet

Akkurat dette kan du gjøre – men ikke med hvilken som helst skjerm
Med thunderbolt kan man seriekoble skjermer, men bare Apple-skjermer.

Med bruken av hurtigtaster i boks har jeg faktisk et mindre behov for to skjermer enn tidligere. Jeg sitter nå på én stor skjerm, men når jeg raskt kan veksle mellom åpne vinduer er ikke det samme behov for to skjermer tilstede på samme måte som før.

Jeg har allikevel gitt det et forsøk, og da møtte jeg på nok finurligheter til å skrive en egen artikkel.

Som dokkingstasjon og primærskjerm har jeg en Thunderbolt Display fra Apple, koblet mot maskinen via Thunderbolt-teknologien. Videre ville jeg koble opp en av mine tidligere Dell-skjermer, men det var ikke lett.

Som Apple selv har vært flinke til å trekke frem kan du seriekoble to skjermer. Thunderbolt-teknologien bygger rundt DisplayPort-grensesnittet, så en hvilken som helst DisplayPort-skjerm kan også kobles til maskinen.

Men ikke tro at du kan koble en vanlig skjerm til Thunderbolt-skjermen. Da får du nemlig et helt svart bilde. Løsningen: Du må koble en annen Thunderbolt-enhet mellom skjermene, for eksempel en ekstern harddisk. Først da kan du benytte noe annet enn Apples relativt dyre Thunderbolt-skjermer.

Høres det enkelt ut? Neppe. Hva er prisen for to eksterne skjermer på en Mac? Minst 10 000 kroner – om du har en av dem fra før.

«Two down, two to go»

Selv med et par uforståelige problemer underveis begynner jeg nå, etter to uker, å virkelig like dette oppsettet. En MacBook Pro med ekstra minne og en 27"-skjerm ser ut til å være noe som faktisk kan gjøre nytten som min arbeidsstasjon.

Det er fortsatt to uker til min tidligere følgesvenn fra Dell blir frigjort fra gisseltagerne, to uker der jeg ene og alene skal bruke Mac-en. Overraskende nok føler jeg nå et lite hint av at dette faktisk kan bli et oppsett jeg trives mer med enn den forrige maskinen.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen