Analyse
Big Data åpner store muligheter, men gir også store utfordringer på personvernplanet. (Bilde: asharkyu/Shutterstock.com)

Fanger terrorister ved hjelp av strømregninga

Slik overvåkes du med Big Data –  nå vil FN også med i spillet.

Masseovervåking med Big Data er ikke noe nytt. Hvis du er overrasket over hvor lite amerikanerne reagerte på avsløringen av Prism-programmet for overvåking av sosiale medier, er det fordi de har hatt denne debatten før.

I USA er det allment kjent at FBI kryssjekker flaggede titler på bibliotekenes utlånslister med for eksempel innkjøp av suspekte kjemikaler. Dermed vil en person som både låner bøker om å lage bomber, og samtidig kjøper kjemikaler egnet til å fremstille eksplosiver på nett, bli flagget for nærmere undersøkelser. I Tyskland brukte politiet brede søk i offentlige registre allerede på 70-tallet for å fange RAF-terrorister.

Big Data, det vil si at man søker i store databaser etter sammenfallende parametre som til sammen indikerer at noe ikke er som det skal, er ikke noe nytt. Det som er nytt i dag er mengden av data overvåkerne har å søke i, og at vi legger stadig mer av privatlivet vårt på nett.

Dette er mannen som avslørte NSA

Apple har utlevert informasjon om 10 000 brukere

At overvåkning ved hjelp av Big Data er effektiv, er det ingen tvil om. Hadde Anders Behring Breivik bodd i USA, ville han ha blitt fanget opp av automatiske overvåkningsprogrammer idet han både kjøpte store mengder bombemateriale og et spesielt kjemisk stoff som brukes for å øke sprengkraften til disse.

Amerikansk etterretning er ikke de eneste som ønsker å overvåke elektronisk kommunikasjon og sosiale medier. NSA har verken interesse eller ressurser til å sjekke dine statusoppdateringer på Facebook eller innboksen din hos Google. De søker, som de alltid har gjort, etter flere sammenfallende parametre som kan tilsi at noen skal være en trussel mot USAs interesser.

FN vil på banen

Også FN er svært interessert i å bruke Big Data til å forutsi og overvåke epidemier, sultkatastrofer, økonomiske opp- og nedgangstider og øyeblikkelige krisesituasjoner. For at det skal kunne skje er FN interessert i at vi tar tak i nettopp personvern og datainnsamling og får internasjonale standarder for anonymisering av data før analysene foretas.

Telenor er et av de norske selskapene som allerede bruker Big Data aktivt, blant annet i Thailand. Selskapet har egen personverndirektør, og opplyser at de vasker dataene for all personidentifiserende informasjon før de bruker dataene til analyse.

Med slike enorme mengder data er det avgjørende å stille de rette spørsmålene. Telenors Big Data -guruer slår fast at å sette sammen riktige spørringer og algoritmer er 80 prosent av jobben hvis man skal ha suksess med Big Data.

Telenor og lignende aktører bruker Big Data i svært målrettet og skreddersydd reklame rettet mot sine egne kunder. Robert Kirkpatrick, direktør for et FN-initiativ kalt Global Pulse, verdens puls, ser for seg at Big Data kan brukes til mye, mye mer.

Allerede i dag bruker FN blant annet Googles influensa-barometer til å kartlegge influensautbrudd verden over. Influensabarometeret viser en tydelig sammenheng mellom antall nettsøk på influensa og influensasymptomer, og antall influensatilfeller.

Boston-bomben eksploderte i cyberspace

Det som gjør data fra mobilselskapene langt mer attraktive enn internett-data, er blant annet at de sier noe om brukerens posisjon i sanntid. I kombinasjon med sosiale medier kan dette bli spesielt kraftfullt. Under kan du se hvordan bruk av bestemte frykt- og sorgrelaterte ord utviklet seg like i etterkant av terroraksjonen mot Boston Marathon.

En algoritme som den vist ovenfor, vil i realiteten gi en varsling om katastrofer og terroraksjoner mer eller mindre i sanntid. I tillegg kommer andre muligheter, som blant annet å følge mønstre i migrasjon, tilstanden i arbeidsmarkedet, effekten av tiltak mot hungersnød og så videre.

Big data har stort potensial til å brukes til det beste for allmennheten, i tillegg til at bedriftene ser store kommersielle muligheter.

Prism-skandalen har likevel vist med all mulig tydelighet at dette er et mektig verktøy som kan være svært farlig i gale hender. Eksperter på personvern tror heller ikke det er mulig med en full anonymisering av dataene.

Kan ikke garantere personvernet

– Man kan ikke være sikker på at personvernet holder, i betydningen av at de anonymiserte opplysningene ikke kan re-identifiseres. Nettopp muligheten til å korrelere store datasett åpner muligheten for såkalt «bakveisidentifisering». Dette er et kjent aspekt også ved vanlig statistikk, men kostnadene har fungert som en slags praktisk garanti for at det ikke vil skje, sier jusprofessor Jon Bing ved universitetet i Oslo.

Bing peker blant annet på tysk politis forsøk med bredsøk i offentlige registre på 70- og 80-tallet som eksempel på hvordan myndigheter og etterretningstjenester kan nyttiggjøre seg Big Data. Da klarte tysk etterretning å identifisere og arrestere en terrorist basert på blant annet boliginformasjon og strømforbruk.

I etterkant av Prism-avsløringene har amerikanske myndigheter gått ut og beroliget verden med at de ikke roter rundt i innboksene til tilfeldige personer. Samtidig hevder britiske The Guardian at de rutinemessig overvåker amerikanske borgere med bakgrunn fra muslimske land og deres kontakt med omverdenen, uten annen indikasjon enn deres etniske opphav.

På den annen side har teknologigiganter som Google, Facebook og Microsoft lagt press på amerikanske myndigheter ved å be om lov til å oppgi hvilken informasjon de er nødt til å gi ut til overvåkerne.

FNs Global Pulse vil ha et internasjonalt rammeverk for bruk av Big Data, med standarder for personvern og for informasjonsdeling. I dag er bruken i stor grad opp til den enkelte dataeier, eventuelt myndighetene i landet der serveren står utplassert.

FN ønsker også tilgang til Big Data fordi det måler verden i sanntid:

– I dag lager vi femårsplaner basert på tre år gammel informasjon. Hvem er det som krysser gata basert på informasjon som var riktig for en halvtime siden, undrer Kirkpatrick.

Les mer: Så mye lagrer mobiloperatørene om deg >>

 

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen