Test

AMD Athlon 64 3000+

Denne testen var egentlig planlagt lansert i romjulen, men etter at Posten i julerushet klarte å rote vekk og så sende prosessoren tilbake til avsender, ble dette umulig. Etter at julerushet hadde lagt seg, klarte Posten omsider å levere prosessoren og vi har nå tatt en nærmere titt på den.

Det ble i lang tid spekulert i om Athlon 64 3000+ ville ha samme klokkefrekvens som 3200+, men bare halve L2-cachen, eller om den ville beholde samme L2-cache og operere på 1800 MHz. Som vi nevnte i vår test av Athlon 64 FX-51 i september i fjor, så ville Athlon 64 etter hvert dukke opp med 512 kB L2-cache, og det viste seg fort at Athlon 64 3000+ kom til å bli en slik prosessor.

Begrunnelsen for at prosessoren har 512 kB cache istedenfor 1 MB er dog noe annerledes for øyeblikket enn det vi i utgangspunktet hadde regnet med, men denne forskjellen er bare midlertidig.

Dagens Hammer-prosessorer - enten det er Opteron, Athlon 64 eller Athlon 64 FX - har en størrelse på kjernen (die) på 194 mm2. Til sammenligning så er Athlon XP på ca 84 mm2 (101 mm2 på Barton). Dette er med andre ord en stor kjerne.



En typisk wafer (ibm.com)

På en svært forenklet måte kan man si at prosessorer blir produsert på samme måte som sjokoladeplater (wafer). Hver sjokoladebit er én enkelt prosessorkjerne. En wafer er en sirkulær silisiumskive som prosessorkjernene lages på. Hver enkelt prosessorkjerne representerer en liten del av waferen. Jo flere prosessorer produsenten får ut av waferen, jo lavere blir produksjonskostnaden per enhet. AMD bruker for tiden 200 mm wafere og hvor mange prosessorkjerner de teoretisk får ut av hver wafer er avhengig av størrelsen på hver prosessorkjerne.



Kjernen på dagens Hammer-prosessorer

Ved å halvere L2-cachen, som utgjør i overkant av halvparten av prosessorkjernen på dagens Hammer-prosessorer, vil kjernestørrelsen gå ned med i overkant av 25%. Dette betyr at størrelsen på kjernen blir i overkant 140 mm2. AMD har selv sagt at deres "sweet spot", altså ideelle størrelse på kjernen, ligger på 120-130 mm2. Jo lenger unna man kommer dette området, jo større blir kostnadene forbundet med hver prosessor.

Ved lanseringen av Athlon 64 3000+ med 512 kB, så skulle man kanskje tro at AMD har gjort kjernen mindre, men det stemmer etter all sannsynlighet ikke. Dagens Athlon 64 3000-prosessorer er trolig i utgangspunktet 3200/3400-modeller med minimale produksjonsfeil, som medfører at ikke all L2-cachen fungerer helt som den skal (dette er et ganske vanlig problem). AMD har derfor deaktivert halvparten av L2-cachen. På denne måten kan AMD selge prosessorer som ellers hadde blitt forkastet. Det betyr mer inntekter til AMD og lavere priser for deg og meg.

En halvering av L2-cachen betyr at prosessoren mye oftere må hente informasjon fra RAM istedenfor fra den interne cachen. På Athlon 64 tar det ca 50 ns (50 milliardedels sekund) å hente en liten kodesnutt fra RAM, mens det tar ca 6-8 ns å hente den samme informasjonen fra L2-cachen. På en 2 GHz prosessor utgjør 1 ns to klokkeslag. Jo lenger tid det tar å hente denne informasjonen, desto lenger står prosessoren "idle", altså at den ikke får gjort noe arbeid. Det betyr at man, i prinsippet, får høyere ytelse når prosessoren har mer cache fordi en får færre RAM-forespørsler. Dette er f.eks. grunnen til at Pentium 4 EE yter en god del bedre enn en vanlig Pentium 4-prosessor, og at Athlon XP "Barton" har bedre ytelse enn "T-bred" på samme klokkefrekvens. Det er riktignok langt fra alle applikasjoner som nyter godt av en stor cache. Typiske situasjoner hvor cache har lite å si er forutsigbare operasjoner som omkoding av video og lyd.

Takk til AMD som lånte oss prosessoren til test.

AMD Athlon 64 3000+   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen