Test

Alienware M11x

Selv om bærbare datamaskiner i det store og hele er nokså like, er det også slik at de kommer i forskjellige størrelser og vektklasser - og ved hjelp av disse to egenskapene har vi tidligere enkelt kunne klassifisere bærbare. De små og nette modellene, kjent som såkalte ultraportable, har vært dyre og litt pinglete. For mer alvorlig bruk, og da i hvert fall spilling, har vi holdt oss til de større og tyngre modellene.

De siste årene har det skjedd flere ting som har lagd litt surr i dette systemet. Først dukket det opp enda mindre bærbare - minimaskinene. Disse er kanskje enda svakere, men til gjengjeld er de også rasende billige. Så kom CULV-modeller på banen, bærbare med prosessorer tidligere reservert for de dyre ultraportable, som nå er så rimelige at de brukes i bærbare av alle mulige størrelser.

Og nå har vi fått Alienware M11x - en bærbar PC som vakte stor oppsikt da den ble vist frem på CES tidlig i januar. Her lånes det elementer fra forskjellige klasser. Skjermen på 11,6 tommer finner vi gjerne ellers på (riktignok litt store) minibærbare, CULV-prosessoren er fra ultraportable og grafikkløsningen kunne vært hentet fra en 15-tommers spill-PC.



Tekniske data:
11,6 tommers skjerm - 1366 x 768 piksler
Intel Pentium SU4100 - 1,3 GHz
250 GB harddisk - 7200 RPM
2 GB DDR3 RAM
Svitsjbar grafikk:
* Mobile Intel 4 Series
* Nvidia GeForce GT 335M
10/100 LAN, 802.11b/g/n WLAN
Webkamera og mikrofon integrert i skjermen
Størrelse: 23,5 x 28,8 x 3,4 cm
Vekt: 2,0 kg
Kommer med tøyfutteral
OS: Windows 7 Home Premium
Pris: Trolig fra mellom 8500-9000 kroner
Tilgjengelig: Trolig fra 12. februar

>> Om ytelse, batteri og konklusjon finner du på side 2 >>

Alienware M11x kan til en viss grad konfigureres etter ønske med tanke på harddisk/SSD og RAM. Etter hva vi kan se av den amerikanske konfiguratoren står valget mellom kun to prosessorer - Intel Pentium SU4100 (som vårt testeksemplar har) og Core 2 Duo SU7300. Merk at forskjellen på disse to i praksis er langt mindre enn det virker. De er bygd på samme prosessorkjerne og kjører på samme klokkefrekvens (1,3 GHz), men SU7300 har 3 MB cache (hurtigbuffer) mot SU4100 som har 2 MB. I de aller fleste tilfeller er ytelsesforskjellen her marginal.

Grafikken er som nevnt svitsjbar. Det vil si at det å bytte mellom den integrerte, strømgjerrige grafikkløsningen og det dedikerte grafikkortet kun krever et par trykk på tastaturet, for eksempel om du skal spille, se på tung HD-video eller ha andre oppgaver som passer en rask grafikkprosessor.



En annen ting å merke seg er at M11x ikke har optisk drev. Dette kan være et problem ettersom en god del spill kommer på DVD. For installering kan du riktignok alltids bruke DVD-spilleren på en annen datamaskin som deles over et nettverk, men visse spill har også kopibeskyttelse som krever en gyldig disk i spilleren. Om så er tilfelle må du muligens satse på et eksternt USB-drev (koster fra omtrent 500 kroner), eller gå for nettutgivelser via tilbydere som Steam eller Direct2Drive.

Fysiske kvaliteter
Mye rart kan sies om utseendet på Alienware-maskiner, men at de er gjennomført stilmessig er det ingen tvil om. Her er ikke M11x noe unntak - maskinen har et distinkt skrånende frontparti, og lokket i sort plast har spesielle uthevninger i tillegg til et innfelt sølvfarget Alienware-hode. Lokket er for øvrig solid hengslet, og med maskinen åpen kommer det flere designelementer til syne, som at skjermglasset (som i vår moderne tid riktig nok også er plast) går helt ut til kantene, og det spesielle bakgrunnsbelyste tastaturet. Nok et Alienware-hode plassert over tastaturet tjener som av/på-knapp.



Men skal du virkelig sette pris på denne bærbare er du nødt til å skru ned lyset - for det er dempet belysning som kler M11x best. Først da får du jo virkelig glede av bakgrunnsbelysningen på tastaturet. Dessuten oppdager du at øynene på hodet i lokket lyser, og det samme gjelder for av/på-knappen hvor øynene blinker i takt med harddiskaktiviteten.

En annen grunn til at vi foretrekker å trekke for gardinene er skjermen - som på så mange andre bærbare er skjermen av den blanke typen som ubønnhørlig reflekterer det meste, og dette forsterkes dessuten av at det kule forhåndsinstallerte alien-temaet er veldig mørkt. Akkurat på dette punktet liker vi heller ikke at skjermoverflaten går helt ut til kantene. Jovisst ser det stilig ut, men det betyr også at vi får et større reflekterende areal enn strengt tatt nødvendig.

Rent bortsett fra dette er skjermen egentlig god når vi snakker kontrast og farger. Dessuten er oppløsningen på hele 1366 x 768 piksler, noe som er vanlig å finne på opp til 15-tommers bærbare.

Maskinen vi har hatt til test er et preproduksjonseksemplar eller såkalt engineering sample, noe som betyr at ikke alt nødvendigvis stemmer i forhold til den det ferdige produktet med tanke på kvalitet, installert programvare eller drivere. Totalt sett virker likevel Alienware M11x som en solid sak. Chassiset er meget stivt og uten svake punkter, og en metallplate dekker undersiden. Batteriet er forresten internt - du kan altså ikke bytte dette selv i et håndgrep.

Tilkoblingsmuligheter:





Også tastaturet er i kjent Alienware-stil (for den som fra før har sett en bærbar fra Alienware) og som nevnt bakgrunnsbelyst. Normalt sett vil programvare (Alienware Command Center) sørge for at du selv kan forandre på fargen, men dette programmet var ikke installert på vårt prøveeksemplar. Derfor den blålilla fargen på alle bildene.

M11x kom i vårt tilfelle naturligvis med internasjonalt tastatur, men bortsett fra dette ser layouten ut til å være god. Tastene er kontante med lite svikt, og det er ingen fare for at du skal forsyrre noen når du taster. Pekeplaten under er svakt ruglete, men god og følsom.



Om vi skulle plukke på noe her må det være hvordan pekeplaten er posisjonert i forhold til tastaturet - denne sitter nemlig litt til venstre sett i forhold til mellomromstasten. Her blir det naturligvis forskjellig fra person til person, men vi hadde en tendens til å komme borti pekeplaten med "roten" av venstre tommel under skriving, noe som førte til en del ufrivillig hopping frem og tilbake i teksten. Det er dog altså et spørsmål om teknikk, samt det at programvaren for pekeplaten (som også manglet) vanligvis kan konfigureres til å ignorere slike "falske" berøringer.

>> Videre til neste side for ytelse, batteri og konklusjon

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen