Akam tester MFT, NX og NEX

Introduksjon

 

Photokina er akkurat over og det er ingen tvil om at systemkameraer uten speil er in for tiden. Det kom mye nytt og selv det at Canon og Nikon ikke lanserte slike systemer fikk en del omtale. I denne artikkelen ser vi på kameraer som er lansert tidligere og gjør et forsøk på å komme à jour før Photokinanyhetene kommer inn for test og fokuser på speilløse som alternativ til avanserte kompaktkameraer og speilreflekser i begynnerklassen.

Ser vi bort fra rammesøkerkameraer som Leicas M-serie - som vi oppfatter som en annen type kameraer - startet det hele da Olympus og Panasonic introduserte et nytt kamerasystem sommeren 2007. Micro Four Thirds (som vi forkorter MFT) er en versjon av Four Thirds standarden (FT) som Olympus og Panasonic brukte i sine speilreflekser.

Canon 550D med 18-55 F3.5-5.6 IS
 
Olympus E-PL1 med 14-42mm F3.5-5.6
 
Panasonic G2 med 14-42mm F3.5-5.6
 
Samsung NX10 med 30mm F2.0
 
Sony NEX-5 med 16mm F2.8
 

Vi sier brukte, for Panasonic lager ikke speilreflekser lenger og Olympus trapper ned utviklingen. Forskjellen på de to standardene er først og fremst avstanden fra objektivfatning til sensor. Denne er redusert på MFT, med den konsekvensen at det ikke er plass til noe speil og MFT-kameraer må derfor bruke en LCD-skjerm og/eller elektronisk søker for å vise søkerbildet. Det er selvsagt mulig å lage optiske gjennomsiktsøkere også (og Olympus gjør det), men de vil ikke kunne se gjennom objektivet på samme måte som en speilreflekssøker.

I noen sammenhenger vil mangelen på en speilreflekssøker være en ulempe, for eksempel for seriebilder hvor de elektroniske søkerne foreløpig ikke kan konkurrere på grunn av for treg oppdatering, muligens med unntak av Sonys nye modeller A33 og A55.

Fordi avstanden fra sensor til objektiv er mindre enn på speilreflekser kan en del objektiv gjøres mindre. Det gjelder spesielt vidvinkler. Kameraene blir dessuten stillere i bruk siden lyden fra speilmekanismen forsvinner, og antall bevegelige deler reduseres. Lukkerlyden er imidlertid der fortsatt så disse kameraene er ikke like lydløse som et kompaktkamera.

Et annet poeng er at søkerbildet alltid vil være elektronisk så objektivene kan forenkles ved å tillate for eksempel mer fortegning og vignettering som kan rettes opp i kameraet før brukeren får se søkerbildet. Om det er en fordel kan diskuteres – mange vil nok foretrekke optikk hvor optiske feil ikke (eller i minst mulig grad) må korrigeres, men effekten er uansett at objektivene i en del tilfeller kan gjøres mindre, lettere og sannsynligvis billigere å lage.

Panasonic var først ute med et MFT-kamera høsten 2007. Dette (G1) ble godt mottatt og i dag har både Olympus og Panasonic flere modeller på markedet. MFT er heller ikke det eneste systemet. Samsung lanserte sitt NX-system tidlig i januar 2010 mens Sonys modeller kom på markedet i løpet av våren 2010. Denne kameratypen har blitt ganske populær allerede og vi forventer at Canon, Nikon, Pentax og kanskje andre produsenter vil lansere tilsvarende system.

Vi oppfatter at hovedfordelen ved speilløse systemkameraer er bildekvalitet som fra et speilreflekskamera mens kameraene kan lages mindre. Hvor stor forskjellen blir avhenger av hvilken modell du velger kombinert med hvilket objektiv som settes på. Fordi sensorene er omtrent like store som de som sitter i speilreflekser i begynnerklassen er det begrenset hvor små objektivene kan lages. Skal du ha et kamera som kan ligge i bukselommen eller en skjortelomme er det fortsatt et digitalkamera med liten sensor som gjelder.

I denne artikkelen skal vi se på et kamera fra hver av de fire produsentene og for å begrense oss fokuserer vi vesentlig på 3x normalzoomer. De fire modellene er Olympus E-PL1, Panasonic G2, Samsung NX10 og Sony NEX-5. Vi har også tatt med et av de mest populære speilrefleksene – Canon 550D – for å vise forskjeller til et relativ kompakt speilreflekskamera.

I avsnittene under er det en oppsummering mens selve testen starter på neste side.

 

Fysisk

 

Sony NEX-5 er det kameraet som skiller seg fra mengden. Sony har brukt alle midler for å lage et så lite kamera som mulig til tross for en sensor med APS-C størrelse og NEX-5 er vesentlig mindre enn konkurrentene. Samtidig er byggekvaliteten utmerket og det eneste kameraet i testen som er laget i metall. Sony har også fått plass til tretommers vridbar skjerm, men har ofret innebyd blits og standard blitssko mangler også. Eneste mulighet for blits er foreløpig en liten blits som monteres i en spesialkontakt.

Nærmeste konkurrent i størrelse er Olympus E-PL1. Det er en del større enn Sonykameraet, men har til gjengjeld innebygd blits, blitssko, bildestabilisator og mulighet for elektronisk søker (leveres som ekstrautstyr). Byggekvaliteten er helt OK, men et hakk under de andre kameraene i testen.

Panasonic G2 og Samsung NX10 er ennå et hakk større, men fortsatt en god del mindre enn Canon 550D og de fleste andre speilreflekser. Begge er laget i et plastmateriale, har et bra grep, innebygd elektronisk søker og blitssko.

Ergonomien er ikke overraskende best på de to største kameraene, men NEX-5 har også et grep som gjør at kameraet sitter rimelig godt i hånden.

De to MFT-kameraene E-PL1 og G2 har best utvalg i objektiver av de speilløse mens 550D kan bruke alle objektiver i Canons system som er et av verdens mest komplette. Både Samsung NX og Sony NEX har et ganske beskjedent utvalg av objektiv i øyeblikket så sjekk at ditt behov er dekket før du velger et av disse.

Vi testet vesentlig med 3x standardzoomer og av disse utmerket Sony seg med bra byggekvalitet og bruk av metall mens Olympus hadde det klart minste objektivet. Ser vi på totalstørrelse for hus pluss standardzoom er Olympus og Sony ganske jevne og i teten hvis målet er liten størrelse og lav vekt.

I bruk

 

Som nevnt over skilte NEX-5 seg på grunn av størrelsen og kamerahuset er så lavt at det ikke er plass til alle fingrene på grepet. I praksis var det ikke noe stort problem og normalzoomen er så stor at det er god plass til venstrehånden der. Brukergrensesnittet til Sony er dessverre et problem for avanserte brukere. På baksiden er det bare tre knapper og fireveiskontroller og menysystemer et veldig tungvint for den som ønsker å justere innstillinger ofte mens den som regner med å kjøre full auto mesteparten av tiden sannsynligvis vil bli fornøyd. Sony kommer forøvrig med en oppdatering som skal gjøre menysystemet bedre for avanserte brukere.

E-PL1, G2 og NX10 har mer tradisjonelle brukergrensesnitt som alle bør fungere greit for både nybegynnere og mer erfarne fotografer. E-PL1 krever noe mer bruk av menyer enn G2 og NX10 siden færre funksjoner er tilgjengelig på egne knapper.

Dette er kameraer som skal konkurrere med enkle speilreflekser og de beste kompaktkameraene. Som forventet er alt av funksjonalitet som er "standard" i 2010 på plass. Alt fra full auto til full manuell eksponeringskontroll er tilgjengelig, alle har mulighet for RAW og det er mulig å velge mellom sRGB og aRGB fargerom for JPG-bilder. NEX-5 (og 550D) støtter full HD video mens E-PL1, G2 og NX10 gir 720p.

Ytelse/hurtighet er et område hvor speilrefleksene har vært i en egen klasse, og til en viss grad stemmer det fortsatt. Ser vi på bildefrekvens, følgefokus og oppdatering av søkeren er 550D og andre speilreflekser klart bedre, men fokushastighet på enkeltbilde er rimelig bra på de beste speilløse. Av testkameraene har Panasonic G2 et forsprang, men for fotografering i godt lys fungerer alle disse meget bra så lenge motivet ikke beveger seg for fort.

Bildekvalitet

 

Et av de viktigste poengene med systemkameraene uten speil er å få sensorstørrelse og bildekvalitet på speilrefleksnivå, men i et mindre format og testkameraene gjør nettopp det.

Bildekvaliteten er jevnt bra og spesielt på høy Iso er disse kameraene vesentlig bedre enn kompaktkameraer. De fire test kameraene er selvsagt ikke like og E-PL1 og G2 er svakest på høy Iso mens Sony NEX-5 scorer best.

Eksponering og farger er naturlig nok ikke identisk på fire kameraer fra fire produsenter, men det er vanskelig å kåre noen vinner for noe fasitsvar finnes ikke. Alle kameraene har mulighet for justering av parametre som fargemetning, kontrast og oppskarping for dem som ikke er enige med standardoppsettet. NEX-5 var eneste kamera med automatisk kontrastoptimalisering skrudd på med standardinnstillinger og det hadde en positiv effekt på noen bilder, men ikke alltid og enkelte bilder ble noe lyse.

Kameraene ble vesentlig brukt med normalzoomene og optisk var ingen av disse i toppklasse, men alle fungerte greit med tanke på pris/ytelse. Skal vi trekke frem noen så må det være Canons 18-55 IS som skuffet litt i forhold til konkurrentene.

Konklusjon

 

Dette er ingen full test av kameraene og vi kårer ingen vinner. Mest direkte sammenlignbare var Panasonic G2 og Samsung NX10 og av de to oppfatter vi G2 som et hakk bedre. Olympus E-PL1 og Sony NEX-5 henvender seg begge til dem som ønsker et mer kompakt kamera, men Olympus og Sony har likevel prioritert så forskjellige egenskaper at det er smak og behag som må avgjøre valget.

 

Se bildene vi har tatt med kameraene i galleriene.

 

 

Fysisk

 

Kamerahus

550D:
E-PL1:
G2:
NX10:
NEX-5:

Canon 550D

Denne artikkelen handler først og fremst som speilløse systemkameraer og Canon 550D er med som eksempel på speilrefleks for sammenligning av størrelse, vekt og bildekvalitet. 550D er ikke det minste speilreflekskameraet, men er en populær modell og av de mer avanserte kameraene i "begynnerklassen". Akam har allerede publisert en test av 550D og den kan du lese her. Karakterene for 550D er hentet fra den artikkelen.

550D er laget vesentlig i plast og er relativt kompakt for et speilreflekskamera selv om det finnes flere mindre modeller - det minste speilreflekskameraet som er tilgjengelig i dag er Olympus E-450. En del synes størrelsen går ut over ergonomi og at grepet til 550D er for lite for folk med store hender. Det er flere faktorer enn størrelse som bestemmer om kameraet sitter godt i hånden, men de som synes 550D er for lite vil sannsynligvis også mislike de andre kameraene i denne testen siden de er ennå mindre.

Du kan finne en full gjennomgang av 550D på denne siden.

Olympus E-PL1

Olympus E-PL1 er det minste og enkleste MFT-kameraet til Olympus. Forskjellen i størrelse og vekt til toppmodellen E-P2 er ikke all verden, men det er brukt mer plast i E-PL1 og antall knapper er redusert slik at brukegrensesnittet krever mer bruk av menyer enn med E-P1/E-P2. E-PL1 med Olympus 14-42mm F3.5-F5.6 er den minste og letteste kombinasjonen av hus pluss standardzoom i MFT-klassen og det er denne kombinasjonen vi konsentrerer oss om i denne testen.

Sett forfra er det klart at Olympus til en viss grad har prioritert størrelse på E-PL1 og grepet er ganske lite. Kameraet er likevel stort nok til at det sitter ganske bra i hånden, men selv Sonys lille NEX 5 har vel så bra grep som E-PL1.

På toppen av E-PL1 sitter modusrattet, utløser og av/på-knapp. Olympus har fått plass til innebygd blits og det er en fordel i forhold til E-P2. Rett under blitsskoen sitter det en spesialkontakt (dekket av et plastlokk på bildet) og Olympus leverer en elektronisk søker som ekstrautstyr. Den monteres i blitsskoen og får videosignalet fra denne kontakten.


Som bildene viser leveres E-PL1 i flere farger og i tillegg til sort og sølv finnes det en rød og en hvit variant. E-PL1 virker ikke fullt så solid og forseggjort som E-P1 (som vi testet her) og E-P2, men byggekvaliteten er likevel helt OK.

Stativfestet er ikke i den optiske aksen og sitter kameraet på stativ sperres batteriluken. E-PL1 bruker SD og SDHC minnekort, men ikke SDXC. Batteriluken var litt kronglete og hengslet så nærme minnekortsloten at det var vanskelig å få ut kortet.


Panasonic G2

Panasonic G2 er et litt mer komplett MFT-kamera enn E-PL1. Innebygd søker og større grep gjør det større og tyngre og utseendemessig er det veldig like et speilreflekskamera. G2 er likevel en del mindre enn Canon 550D, og selv om Panasonics normalzoom er større enn Olympus sin er det mindre enn Canons 3x zoom.

G2 har andre finesser som vridbar skjerm og tilgang til mange flere funksjoner via egne knapper enn E-PL1. En mer grundigere gjennomgang av G2 finner du i denne testen. Panasonic har også en mindre modell (GF1) som ligner mer på E-PL1. Dette har vi testet her.

Samsung NX10

Samsung var andre produsent som lanserte et kamera i denne klassen. NX10 ble presentert i januar 2010 sammen med tre objektiv. I denne testen konsentrer vi oss om normalzoomen 18-55mm F3.5-5.6. Nx10 er altså ikke et MFT-kamera, men har en egen objektivfatning og bruker en litt større sensor - omtrent samme størrelse som de fleste speilreflekser i begynnerklassen fra Nikon, Pentax og Sony.

Designmessig ligner NX10 på Panasonics G/GH-serie med kameraer og har innebygd elektronisk søker og et grep på høyre side. Både G2 og G10 har spesifikasjoner omtrent på samme nivå som NX10, men G10 har som NX10 fast LCD-skjerm.

NX10 gir et godt inntrykk med et kamerahus i plast som virker like solid som G2-huset. Samsungen er litt høyere enn Panasonicen og det er dermed lettere å få plass til alle fingrene på grepet, men det er ikke fullt så dypt som grepet på G2.

På forsiden av NX10 sitter det en nedblendingsknapp på undersiden av objektivet og hjelpelys for fokusering mellom utløserknappen og objektivet.



Samsung har plassert menyknappen oppe til venstre for søkeren mens resten av knappene sitter til høyre for skjermen. NX10 har bra med knapper for direkte tilgang til viktige funksjoner som Iso-valg, eksponeringskompensasjon osv. Området der tommelen plasseres er belagt med et materiale med bra friksjon.

På toppen av NX10 er modusrattet, utløser og et kontrollhjul. NX10 har blitssko og en innebygd blits som slås opp med en knapp. På høyre side er luken for SD/SDHC minnekort. På venstre side er det en luke som er nesten like høy som kameraet og der er det USB-kontakt, A/V ut, HDMI-port og kontakter for batterieliminator og fjernkontroll.

Stativfestet sitter i den optiske aksen og det er plass til å åpne batteriluken selv med en liten hurtigkoblingsplate for stativ montert.

Det finnes en variant av NX10 som heter NX5. Akam har ikke sett på dette, men hovedforskjellen skal være dårligere skjerm.

Sony NEX 5

Sony NEX-3

Sony har lansert to modeller i sitt NEX-system foreløpig. Sony satser også på egen objektivfatning og de bruker samme sensorstørrelse som Samsung, det vil si litt større enn på MFT. De to Sony-kameraene er ganske like, men NEX3 er rimeligere og laget i plast. NEX5 er laget i metall og er marginalt mindre og lettere. Vi har sett på NEX5 i denne testen.

Sonys kameraer skiller seg ganske radikalt fra de andre i denne testen. Nærmest er Olympus E-PL1, men Sony har gått mye hardere til verks for å kutte kameraets størrelse. Objektivfatningen er faktisk er like høy som kamerahuset og objektivene stikker litt på oversiden av huset.

Også bakfra er NEX5-spesiell med et minimalistisk design. Det har kun en fireveiskontroller med en OK-knapp i midten pluss en knapp øverst og en nederst. Knappene endrer funksjon avhengig av hvilken oppgave som skal gjøres og funksjonen vises på LCD-skjermen. LCD-skjermen er vippbar og det er imponerende på et så lite kamerahus.

Byggekvaliteten er meget bra på NEX 5 med et metallhus som virker veldig solid. Skal vi trekke for noe må det være av/på-knappen som stikker litt langt ut på toppen av kameraet. Finishen på objektivene står forøvrig i stil til kameraet og standardzoomen er laget av metall, noe som er unikt i denne klassen.

Sony har fått stativfestet i den optiske aksen, og fordi objektivet sitter så langt ute til venstre på huset er det faktisk plass til en (liten) hurtigkoblingsplate for stativ uten at batteriluken sperres. Om det er tilfeldig eller ikke vet vi ikke, men resten av NEX 5 er definitivt ikke rettet mot stativbrukere. Bunnplate er ikke flat så et stativ får en liten anleggsflate.

Til tross for liten størrelse er grepet på NEX 5 rimelig stort og det er et belegg som gir bra friksjon både på grepet og der tommelen plasseres på baksiden av kameraet.

På toppen av kameraet er det stereo mikrofoner, avspillingsknapp og utløser. Sony har også kostet på en egen videoutløser som sitter øverst til høyre på kameraet.

NEX 5 har ikke innebygd blits, men en luke på toppen skjuler en kontakt som kan brukes til en knøttliten blits som følger med. Blitsen bruker kamerabatteriet, men må tas av og oppbevares i et lite plastetui når den ikke skal brukes. Luken er litt knotete å få åpnet så bruk av blits er ikke direkte kjapt i forhold til konkurrentene som har den innebygde blitsen tilgjengelig med et trykk på en knapp. NEX 5 mangler blitssko og man kan dermed ikke montere større eksterne blitser.

Kontakten på toppen kan også brukes til mikrofon og kanskje til andre ting også, en elektronisk søker slik Olympus tilbyr på E-P2 og E-PL1 ville vært nyttig, men foreløpig er det altså bare blits og mikrofon som er tilgjengelig. NEX5 har to luker på venstre siden, en for USB (øverst) og en for HDMI.

NEX 5 har en plass for minnekort ved siden av batteriet og både Sonys egne Memory Stick Duo og SD/SDHC/SDXC-kort kan brukes.

 

Størrelse og vekt

For å illustrere størrelsesforskjellen på kameraene viser vi to bilder med alle side ved side. Fra venstre er det Sony NEX-5, Samsung NX10, Canon 550D, Panasonic G2 og Olympus E-PL1. NEX5 er klar lavest og tynnest til tross for at sensoren i NEX-5 faktisk er litt større enn den i Canon 550D.

Med en 3x normalzoom montert blir E-PL1 konkurransedyktig på størrelse og vekt.

 

Tabellen under viser vekt for testkameraene med og uten optikk, og vekt med solblender. I tillegg har vi tatt med info om de tidligere testede kameraene Olympus E-P1, Panasonic G1 og Panasonic GF1. Merk at solblender er ekstrautstyr for Canons 18-55mm.

Modell
Kamerahus gram
Objektiv gram
Totalt gram
Med solblender
Objektiv
Canon 550D
580
212
792
801
18-55mm F3.5-5.6 IS
Olympus E-P1
571
-
14-42mm F3.5-5.6
Olympus E-PL1
376
139
515
-
14-42mm F3.5-5.6 L
Panasonic G1
454
203
657
673
14-45mm F3.5-5.6 OIS
Panasonic G2
454
173
627
645
14-42mm F3.5-5.6 OIS
Panasonic GF1
370
109
479
-
20mm F1.7
Samsung NX10
436
211
647
664
18-55mm F3.5-5.6 OIS
Sony NEX-5
311
205
516
525
18-55mm F3.5-5.6 OSS

Det interessante her er at NEX-5 med 1.5 crop sensor og vridbar skjerm er såpass mye lettere enn selv det letteste MFT-kameraet GF1. NEX-5 har riktignok ikke innebygd blits, men det er klart at både Olympus og Panasonic kan komme ned i vekt hvis de ønsker, og ergonomien til NEX5 er ikke verre enn på GF1 og E-PL1. Sony mister imidlertid forspranget når vi ser på vekt med standardzoom. Sony-zoomen er lettest av 1.5/1.6 crop zoomene, men forskjellene mellom disse er små. Den letteste kombinasjonen av hus pluss 3x zoom er GF1 med Olympus 14-42mm, eller E-PL1 med Olympus 14-42mm for en kombinasjon med stabilisator.

 

Optikk

Felles for alle kameraene vi ser på i denne testen er at objektivene kan byttes. Utvalget av objektiver varierer derimot mye, og ingen av de speilløse systemene er i nærheten av antall objektiver i Canon eller Nikons kamerasystemer.

I øyeblikket (oktober 2010) er MFT det overlegent best utbygde systemet med objektiv som dekker 7mm til 300mm. I tillegg kan MFT bruke nesten all FT-optikk med adapter og noe begrensede AF-muligheter (og hastighet), men ellers full funksjonalitet. En FT til MFT-adapter koster imidlertid opp mot 2000 kromer og øker størrelsen på objektivene i forhold til en ekte MFT-variant, spesielt for vidvinkel.

Fordi avstanden mellom sensor og objektivfatning er kort på alle speilløse system som er lansert hittil (og det noe av poenget med et slikt system) kan det lages adaptere fra så og si alle speilrefleksfatninger til de nye systemene. Dette gir mulighet for bruk av mye rimelig eldre optikk, og det er glimrende for den som synes manuell fokus og blenderstyring er greit. For den som ønsker mulighet for AF og full automatikk er det imidlertid kun FT til MFT-adapteren som gir det i øyeblikket. Selv Sonys adapter gir foreløpig ikke AF med gammel Sony optikk på NEX-kameraer, men en firmwareoppdatering skal gi autofokus for objektiv med innebygd foksumotor.

Det er et stort "hull" i adapterutvalget og det er fra Canon EF. Det finnes slike adaptere, men på EF-optikk styres blender fra kamerahuset og ingen av adapterene gir foreløpig kontroll over blenderen og det begrenser verdien ganske kraftig.

MFT

Som nevnt har MFT det beste utvalget av objektiver - i brennviddeområde og antall. Både Olympus og Panasonic lager denne typen objektiver og de kan brukes om hverandre. Olympus satser imidlertid på stabilisator i kamerahuset mens Panasonic har stabilisering i noen av objektivene. Normalzoom og teleområdet er "godt" dekket med stabiliserte objektiv, men for å få stabilisering med noen av Panasonics mest interessante objektiver som 7-14mm og 20mm F1.7 må de settes på et Olympus hus.

Det er fortsatt mange hull i MFT-utvalget som lyssterk normalzoom og foreløpig er lav størrelse og vekt priorietert fremfor lysstyrke også på teler og telezoomer. Vi oppfatter at MFTs styrke foreløpig ligger i vidvinkel til normalområdet. I teleområdet er seriebildefunksjonen og følgefokus egenskaper hvor MFT foreløpig ikke kan konkurrere med speilrefleksene.

Siden MFT-sensoren er litt mindre enn de som brukes av Sony NEX, Samsung NX og speilrefleksene fra Canon, Nikon og Pentax kan MFT-optikk lages noe mer kompakt enn hos konkurrentene. Det er Olympus som har kommet lengst på dette området, spesielt med to objektiver, en normalzoom og en vidvinkelzoom som begge kan "slås sammen" når de ikke er i bruk. Olympus har også lansert en relativt kompakt superzoom (14-150mm) og en kompakt (og lyssvak) telezoom på 75-300mm. Bildet under illustrer forskjellen på Olympus 14-42mm F3.5-F5.6 og Panasonics versjon med samme brennvidde og blender.

Olympus 14-42 mot Panasonic 14-42

Oppdatert informasjon om MFT-optikk finnes i produktguiden.

 

Samsung NX

Samsung har ikke hatt noe stort speilreflekssystem selv om de har solgt noen varianter av Pentax-kameraer med K-fatning. Det virker da heller ikke som Samsung har prioritert kompatibilitet med K-fatningen høyt da de designet NX-fatningen. Den er heldigital og selv om det finnes en adapter for K-fatning vil den ikke gi autofokus. Det finnes adaptere for de fleste andre fatninger også, men ingen gir noen form for automatikk.

Samsung NX-kunder som ønsker optikk med full funksjonalitet har derfor vært begrenset til Samsungs tre NX-objektiver. I tillegg til en 18-55mm F3.5-F5.6 standardzoom finnes det en 30mm F2.0 og en 50-200mm telezoom. Akam har brukt alle tre objektiver og spesielt sammen med 30-millimeteren blir NX10 ganske kompakt.

Samsung lanserte nylig den kompakte modellen NX100 sammen med en ny 20-50mm F3.5-5.6 normalzoom som takket være kortere zoomområde er en del mindre enn normalzoomen som kommer med NX10.

Samsung har valgt å gå for stabilisator i objektivene og det ser ut til å være en trend, Sony har gjort det samme selv om begge har brukt sensorbaserte stabilisering i speilrefleksene sine. Det kan være flere årsaker til dette, men med stadig større fokus på video vil stabilisatoren være på kontinuerlig over lengere perioder og det kan skape problemer med varmeutvikling i kamerahuset.

To av zoomene til Samsung har stabilisator mens den nye normalzoomen og 30-millimeteren mangler dette. Det skal også finnes en versjon av 18-55mm uten stabilisator. Vi forventer flere objektiver fra Samsung ganske raskt, og det er nok helt nødvendig for i øyeblikket har NX-systemet et ganske dårlig utvalg av optikk. Samsung har allerede presentert en roadmap som vi skrev om i denne artikkelen, men foreløpig er ingen av disse i butikkene.

Objektivene som har kommet har typisk begynnerklassekvalitet mekanisk. Det er ikke ment som kritikk for byggekvaliteten er helt OK for vanlig amatørbruk. Solblender følger med på de to zoomene. Prisguiden blir oppdatert med informasjon om NX-objektiv etter hvert som de blir lansert.

Sony NEX

Sony lanserte sitt system noen måneder etter Samsung, og har også greid å få ut tre objektiver, en 16mm F2.8, en 18-55mm normalzoom og en 18-200mm superzoom. De to siste har innebygd stabilisator. På mange måter er Sonys objektivutvalg særere enn Samsungs. Skulle vi valgt tre objektiver å starte med ville Samsungs kombinasjon av en lyssterk normal, en standardzoom og en telezoom definitivt kommet foran Sonys middels lyssterke vidvinkel og to zoomer som overlapper så mye.

NEX-3 med 18-200mm F3.5-6.3 OSS

Sonys har brutt totalt med Alpha-fatningen på NEX-kameraene som er utstyrt med den nye elektroniske E-fatningen. Sony lager riktignok en adapter slik at Alpha-optikk kan bruke på NEX med blenderkontroll, og autofokus vil komme på objektiver med fokusmotor. Det er imidlertid ingen som har fått til virkelig rask kontrastbasert autofokus på speilrefleksoptikk. Stabilisering mangler på Alpha-objektiv siden NEX-systemet ikke har stabilisator i huset.

Det er ingenting som hindrer Sony i å integrere stabilisator i kommende NEX-hus, men i øyeblikket er det strengt tatt få fordeler for Alpha-brukere å velge NEX speilløse kameraer fremfor et annet merke. Selv ikke blitsene kan brukes med nåværende NEX-kameraer. Det betyr ikke at NEX er et dårlig valg, men vi er overrasket over at Sony ikke prøver å holde på eksisterende kunder med bedre bakoverkompatibilitet.

Mens Sony har lagt stor vekt på å lage kameraene små ser det ikke ut til at de har gjort samme prioriteringer når det gjelder objektivene som er minst like store som konkurrentenes. Sonys normalzoom er for eksempel noen millimeter lenger enn Samsungs til tross for samme zoomområde.

Sonys objektiv skiller seg fra mengden med et helt spesielt design og utstrakt bruk av metall. Normalzoomen virker veldig solid i forhold til andre objektiv i denne klassen.

Sony NEX-5 med 18-55mm F3.5-F5.6 OSS

Mer informasjon om NEX-optikk finnes i prisguiden.

 

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

 

Skjerm og søker

550D:
E-PL1:
G2:
NX10:
NEX-5:

Canon 550D er eneste kamera i denne testen med optisk søker. Når det gjelder oppfriskningshastighet på søkerbildet er det foreløpig ingenting som kan måle seg med en optisk søker, men de elektroniske søkeren til Olympus og Panasonic er faktisk større og så bra at det først og fremst er en smakssak hva man foretrekker.

550D har en tretommers LCD-skjerm med 3:2-format og testens høyeste oppløsning, vel en million punkter. 3:2-formatet matcher Canons bildeformat eksakt slik at hele skjermen utnyttes til bilder i Live View modus og ved bildevisning. 550D har fått egen knapp som bytter mellom Live View og optisk søker, noe som har manglet på tidligere modeller fra Canon i denne klassen.

Olympus E-PL1 har i utgangspunktet den svakeste skjermløsningen av testkameraene med en 2.7 tommer skjerm med bare 230000 punkter. Det som til en viss grad veier opp for skjermens svakheter er muligheten for å montere en elektronisk søker (VF-2) i blitsskoen. Med denne på plass blir E-PL1 i en helt annen klasse.


Søkeren har relativt stor, har 1.4 millioner punkter og gjør manuell fokus og kontroll av autofokusen mye enklere. E-PL1 blir også bedre å bruke med lengre brennvidder med en søker på plass. Søkeren kan vris opp 90 grader, uten at vi ser det som noen stor fordel. Det er dessverre ulemper med søkeren også. Som bildet over viser blir E-PL1 mer klumpete med søkeren montert og den koster over 1500 kroner i billigste nettbutikk. Den kan heller ikke kombineres med ekstern blits eller ekstern mikrofon.

Panasonic G2 har en god elektronisk søker, stor og med 1.4 millioner punkter. Dette er samme søker som sitter i andre Panasonic-modeller som G1 og GH1, men G10 har en dårligere variant og GH2-søkeren har fått litt høyere oppløsning. LCD-skjermen har mer ordinære spesifikasjoner med tre tommer, 3:2-format og 460000 punkter. Skjermen er trykkfølsom og kameraet kan styres fra skjermen. Den største fordelen med G2-skjermen i forhold til de andre kameraene i denne testen er at den kan justeres i alle retninger.

Samsung NX10 har en tretommers skjerm med 3:2-format og 614000 punkter: Skjermen skiller seg fra de fleste andre kameraskjermer ved at den bruker AMOLED-teknologi som skal gi best innsynsvinkel, rask oppdatering og andre fordeler i forhold til LCD-skjermer. Den virket da også klar og skarp, mye bedre enn skjermen til E-PL1, og litt skarpere enn G2-skjermen. Skjermene til 550D og NEX-5 har ennå høyere oppløsning, men forskjellen til disse er ganske små når det gjelder skarphet. AMOLED-skjermen ga bedre innsynsvinkel enn vanlige LCD-skjermer, men konkurrentene er heller ikke dårlige.

NX10 har bra søker også, relativt stor og med 920000 punkter. Den kan imidlertid ikke konkurrere helt med G2-søkeren som er både større og har høyere oppløsning.

Sony NEX-5 har en vippbar skjerm, den er tre tommer diagonalt, har 16:9-format og 921000 punkter. Dette er ganske imponerende spesifikasjoner for et så lite kamera. Skjermen virker både skarp og lyssterk, men hele skjermflaten utnyttes ikke med "standard" 3:2-formats bilder. Søkerbildet matchet ikke det ferdige bildet helt, men forskjellene var så små at for vanlig bruk spiller det ingen rolle. NEX-5 mangler elektronisk søker.


Vi har brukt alle kameraene under varierende forhold og alle fungerer greit i de fleste situasjoner. I dårlig lys blir alle LCD-skjermer og elektroniske søkere dårligere, men ikke så dårlig at de ikke kan brukes.

Ute i sollys var det en del forskjeller på LCD-skjermene. Dårligst var Olympus-skjermen mens vi rangerer NX10 som best, men forskjellene til NEX-5 og 550D var små. G2-skjermen var også ganske bra, og mye nærmere de beste enn E-PL1. G2 og NEX-5 har dessuten den fordelen at skjermen kan vris til en vinkel som minimerer reflekser og 550D, G2 og NX10 har søkere som kan brukes hvis lysforholdene er vanskelige.

Totalt sett hvis vi ser på skjerm, søker og skjermens fleksibilitet rangerer vi G2 som best foran NX10, NEX-5 og med E-PL1 langt bak. Med ekstra søker kommer E-PL1 mye nærmere konkurrentene. Det er vanskelig å plassere 550D i forhold til de andre da optisk eller elektronisk søker i stor grad er en smakssak.

 

Batteri

Alle kameraene i denne artiklene bruker oppladbare Li-Ion batterier og tabellen under viser antall bilder som kan tas testet med CIPA-standarden.

Canon 550D har relativt dårlig batterikapasitet til å være speilrefleks, men slår likevel alle de speilløse systemkameraene. Årsaken er til dels speilrefleksens optiske søker som kan brukes med minimalt strømforbruk. Et speilreflekskamera i Live View modus får redusert batterilevetiden kraftig, Canon oppgir 180 bilder for 550D.

 

 

Modell

Kapasitet CIPA

  Karakter

  Canon 550D
440
  Olympus E-PL1
290
  Panasonic G2
360
  Samsung NX10
400
  Sony NEX-5
330

 

 

 

I bruk

Funksjoner

550D:
E-PL1:
G2:
NX10:
NEX-5:

Det er nødvendigvis ganske begrenset hvor nøye vi kan beskrive funksjonene til fem systemkameraer som alle er pakket med elektronikk, og vi fokuserer primært på spesielle funksjoner som gjør at kameraene skiller seg ut, positivt eller negativt. Canon 550D og Panasonic G2 er testet i egne artikler og der finnes det mer informasjon om disse.

Selv om designet til disse kameraene er ganske forskjellig er alle systemkameraer i begynnerklassen med omtrent samme funksjoner. Alle basisfunksjoner er på plass og den største forskjellen ligger mer i hvor enkelt det er å finne og endre innstillingene.

Tabellen under gir en oversikt over noen viktige egenskaper.

Kamera
Canon
550D
Olympus
E-PL1
Panasonic
G2
Samsung
NX10
Sony
NEX-5
Oppløsning (høyeste)
18MP
12MP
12MP
14MP
14MP
Piksler
5184 x 3456
4032 x 3024
4000 x 3000
4592 x 3056
4592 x 3056
Sensorformat
3:2
4:3
4:3
3:2
3:2
Iso
100-12800
100-3200
100-6400
100-3200
200-12800
Lukkertider
1/4000-30s
1/2000-60s
1/4000-60s
1/4000-30s
1/4000-30s
Bracketing
±2 EV
±2 EV
±2 EV
±3 EV
±2 EV
Fargerom
sRGB/aRGB
sRGB/aRGB
sRGB/aRGB
sRGB/aRGB
sRGB/aRGB
RAW
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja

Når det gjelder motivprogram og en del andre spesialfunksjoner varerier det en del. Olympus har for eksempel sine “Art filter” for å gi spesielle effekter på bildene, alle har funksjoner for å optimalisere kontrasten og bare Canon mangler et program som analyserer motivet og gjetter hvilket motivprogram som passer best. Sony har en Sweep Panaorama funksjon hvor kameraet tar en serie bilder mens det beveges horisontalt eller vertikalt. Disse bildene sys så automatisk sammen i kameraet til et panoramabilde. Felles for disse funksjonene er at de kan være nyttige for en nybegynner, men det er som regel mulig å oppnå bedre resultater i et bildebehandlingsprogram. Bildet under er tatt med NEX-5 og resultatet er brukbart, i hvert fall i lite format. Vi sjekket noen panoramabilder i full størrelse og det var alltid synlige feil på bildene.


Stabilisator

Hittil er det bare Olympus som har satset på stabilisering i kamerahuset på et speilløst systemkamera, selv Sony og Samsung som begge har laget speilreflekser med stabilisering i kamerahuset har valgt stabilisering i objektivet på sine modeller uten speil. Stabilisering i kamerahuset har den opplagte fordelen at man får stabilisering med alle objektiv, og objektivene blir enklere og potensielt mindre. Vi har testet kameraer med begge type stabilistatorer og kan ikke si at den ene typen er klart mer effektiv enn den andre.

Video

Frem til sommeren 2010 har ingen speilreflekser gitt kontinuerlig autofokus i videomodus, mens kompaktkameraer og flere av de speilløse systemkameraene har hatt denne muligheten. For de mer avanserte brukerne som uansett ønsker å bruke manuell fokus spiller det kanskje ingen rolle, men for mange andre som bare ønsker seg en videofunksjon som er enklest mulig i bruk er autofokus en mangel. Canon 550D og noen andre speilreflekser gir mulighet for autofokus under filming ved å trykke på ene knapp, men fokuseringen er så treg at det kan gå flere sekunder før bildet er i fokus igjen. Dette er i ferd med å endre seg, Nikon D3100 som nylig ble lansert er første speilrefleks med kontinuerlig autofokus i videomodus, men vi har ikke fått testet hvor bra det fungerer ennå.

Kontinuerlig fokus på de speilløse er heller ingen funksjon uten problemer. NX10 mangler dette og hastigheten varierer en del (Olympus har vært dårlig på dette området), og støy fra fokusmotoren kan forstyrre lydsporet, spesielt ved bruk av de innebygde mikrofonene.

Akam gjennomfører foreløpig ingen omfattende videotester i systemkameratestene så her presenterer vi kun en oversikt over videofunksjonen.

 

Kamera
Canon
550D
Olympus
E-PL1
Panasonic
G2
Samsung
NX10
Sony
NEX-5
Oppløsning (høyeste)
1080p
720p
720p
720p
1080i
Format
H.264/ MPEG4
Motion JPEG
AVCHD Lite
H.264/ MPEG4
AVCHD
Frekvens
24/25
30
25 (50)
30
50
Stereo Mikrofon
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Ekstern Mikrofon
Ja
Ja
Ja
Nei
Ja
Egen videoutløser
Nei
Ja
Ja
Nei
Ja
Kontinuerlig AF
Nei
Ja
Ja
Nei
Ja
Blender/lukker kontroll
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei

Noen kommentarer til tabellen:

  • 550D starter filming med egen knapp, men modusrattet må først stilles til video
  • 550D og NX10 kan bruke autofokus mens filming pågår, men kun ved å trykke på en egen knapp, og fokuseringen kan ta lang tid og virker forstyrrende.
  • NX10 har en irriterende lang pause fra utløseren trykkes til filming starter.
  • Sony lover bedre kontroll over video i en kommende firmwareoppdatering.
  • Vi har ikke oppgitt bitrate i tabellen da forskjellige format krever ulik bitrate for å gi tilsvarende resultat. Det er også andre faktorer som gjør at bitrate ikke sier så mye om videokvaliteten.

 

Makro/nærbilder

Mange kompaktkamerabrukere som oppgraderer til et systemkamera blir overrasket over at standardzoomene ikke gir samme makromuligheter med som de er vant til fra sitt gamle og gjerne vesentlig billigere kompaktkamera. Standardzoomen vi har fokusert på i denne testen er ganske typiske med oppgitt næregrense i området 25-30cm. På systemkameraer oppgis nærgrensen fra sensorplanet, mens på kompaktkameraer oppgis avstand fra frontlinsen til motivet. Forskjellene er derfor ikke like store som typisk næregrense på 0 til 5 cm på et kompaktkamera skulle tilsi, men skal du ha ekte makro på et systemkamera krever det uansett et eget objektiv. Er man derimot fornøyd med nærbilder av ting som blomster og er villig til å beskjære litt kan standardzoomene gjøre jobben. Bildene under er tatt på nærgrensen (det vil si så nærme som kameraet ga fokusbekreftelse) med standardzoomen på lengste brennvidde. Blomsten var vel 3 cm i diameter.

Olympus E-PL1
Panasonic G2
Samsung NX10
Sony NEX-5
Canon 550D

 


Blits

Sony NEX-5 har hverken standard blitssko eller innebygd blits. Det følger derimot med en liten ekstern blits som knapt nok er større enn de innebygde blitsene i de andre kameraene. Denne monteres i en spesialkontakt på toppen av kameraet og lades av kamerabatteriet. Dette er den dårligste biltsløsningen vi har sett på noe systemkamera så langt. De andre har både innbygd blits og blitssko for ekstern blits.

 

Autofokus

Nesten alle moderne systemkameraer er laget primært for bruk med autofokus, mens manuell fokus er vanskelig å få like nøyaktig uten å bruke Live View med forstørret søkerbilde. Rask og nøyaktig autofokus er derfor en av de viktigste egenskapene med et kamera. Tradisjonelt har speilreflekser vært klart best på hurtighet, men de speilløse systemkameraene som bruker samme teknologi for fokusering som kompaktkameraer har nærmet seg de siste årene. Panasonic G1 som kom for tre år siden ga fokushastighet på høyde med mange rimelige speilreflekser, og G2 som vi omtaler her har omtrent identisk ytelse – og er en av de aller beste speilløse systemkameraene. På autofokussiden kom det flere nyheter mens vi jobbet med testen. Panasonics nye GH2 skal gi bedre fokushastighet enn G2 og Sony lanserte nylig to modeller A33/A55 som kan være ennå bedre enn GH2, i hvert fall på seriebilde med følgefokus. Akam har ikke testet noen av disse ennå og her konsentrerer vi oss om testkameraene.

Autofokus avhenger av mange faktorer, både kamerahuset, objektivet og ikke minst motivet og situasjonen. Dette gjør det ekstremt vanskelig å tallfeste ytelsen til et kamera, og selv ytelse med et kamera pluss et spesifikt objektiv vil variere kraftig med motiv, lysforhold, brennvidde osv. I tabellen under har vi testet med normalzoomene, et statisk motiv, godt innelys og målt tiden kameraet bruker på å fokusere når det er prefokusert på nærgrensen og motivet er en meter unna. Tallen vi viser er et snitt av flere målinger.

 

Kamera Objektiv
Brennvidde
Tid (sek)
Kommentar
Canon 550D Canon 18-55 IS
18mm
0,34
 
55mm
0,31
 
Olymus E-PL1 Olympus 14-42mm
14mm
0,90
Firmware 1.0
42mm
0,96
Panasonic 14-42mm
14mm
0,50
42mm
0,71
Olympus 14-42mm
14mm
0,81
Firmware 1.1
42mm
0,79
Panasonic 14-42mm
14mm
0,48
42mm
0,59
Panasonic G2 Olympus 14-42mm
14mm
0,77
 
42mm
0,76
 
Panasonic 14-42mm
14mm
0,38
 
42mm
0,44
 
Samsung NX10 Samsung 18-55
18mm
0,55
 
55mm
0,99
 
Sony NEX-5 Sony 18-55
18mm
0,78
 
55mm
1,03
 

 

Det er såpass mange usikkerhetsmomenter knyttet til en slik test av vi har vanligvis ikke publiserer resultatene, men med fem kameraer målt samtidig med samme type objektiv synes vi det er en interessant tabell. Vi skal ikke trekke for bastante konklusjoner fra testen, men synes resultatet stemte rimelig bra med opplevelsen av kameraene i vanlig bruk. Her er noen poeng det er verdt å få med seg:

  • Siste firmware-versjon forbedrer autofokusytelsen til Olympus E-PL1.
  • Noe av Olympus sitt dårlige rykte på fokushastighet skyldes standardzoomen. Med Panasonics standardzoom ble fokuseringen klart raskere, og E-PL1 ble da bare slått av G2 og 550D.
  • Panasonic var raskest av de speilløse i denne testen mens det var ganske jevnt mellom Olympus, Samsung og Sony - med Sony noe tregere.
  • Samsung lanserte ny firmware i oktober 2010 med flere forbedringer, blant annet raskere autofokus på NX10 og NX5. Akam har kun testet med gammel firmware.

I praktisk bruk så vi mye av det samme, i litt “vanskelige” lys/motivforhold virket G2 et hakk raskere, mens i typisk godt lys ute hvor objektivet allerede var omtrent riktig fokusert fungerte alle kameraene veldig raskt. I slike situasjoner er det i dag lite å hente på å bruke et speilrefleks, men seriebilder med følgefokus fikser speilrefleksene fortsatt best.

I forbindelse med testingen brukte vi manuell fokus på kameraene. Det er enklest å få presis manuell fokusering med kameraene på stativ og søkerbildet forstørret. Med 550D (i Live View modus), G2 og NEX-5 var det uproblematisk å få minst like nøyaktig fokus som autofokusen ga, mens NX10 var litt vanskeligere til tross for en skjerm med like høy oppløsning som på G2. Skjermen til E-PL1 har lavere oppløsning og det gjorde det vanskeligere å bedømme fokus.

Håndholdt var manuell fokus enklest på kameraer med søker, og spesielt G2-søkeren fungerte bra. Det gjorde forøvrig også søkeren til E-PL1, men den er ekstrautstyr. 550D med optisk søker er raskere å justere grovt, men siden bildet ikke kan forstørres på samme måte som på en elektronisk søker er det vanskelig å få like stor nøyaktighet.

 

Hurtighet

En oppstartstid på rundt et sekund er sjelden et problem, nærmere to blir litt tregt. Raskest var 550D. Merk at vi måler oppstartstid til første bilde er tatt så autofokushastigheten påvirker tiden.

 

Modell

Oppstartstid sekunder

 

  Canon 550D
0,4
 
  Olympus E-PL1
1,7
 
  Panasonic G2
1,1
 
  Samsung NX10
1,0
 
  Sony NEX-5
1,9
 

Vi har ikke noe komplett sett av hurtighetsmålinger i denne artikkelen og vi gir derfor heller ingen karakter. Alle testkameraene tillater seriebilder med både JPG og RAW, men vi synes seriebildefunksjonen ikke er spesielt viktig for systemkameraer uten speil da søkeren ikke oppfriskes rakst nok og følgefokus heller ikke funger godt nok for lange serier med actionbilder.

I enkeltbildemodus opplevde jeg sjelden kameraene som trege. Så og si alle bilder ble tatt i RAW+JPG modus og selv da var kameraet stort sett klart for nytt bilde rimelig kjapt. NX10 ga litt venting i noen tilfeller når jeg tok flere bilder i rask rekkefølge.

 

Betjening / Brukervennlighet

550D:
E-PL1:
G2:
NX10:
NEX-5:

Det er vanskelig å vurdere disse kameraene opp mot hverandre fordi de er designet for forskjellige brukergrupper. Olympus og spesielt Sony har valgt å lage brukergrensesnitt med få knapper og kontrollhjul, mens Panasonic og Samsung (og Canon) har valgt typisk systemkameradesign med ganske mange funksjoner på egne knapper.

De som ofte endrer på innstillingene kan helt klart jobbe raskere med G2, NX10 og 550D enn NEX-5, men de som stort sett bruker kameraet sitt på full auto vil sannsynligvis bli godt fornøyd med brukegrensesnittet til Sony. Sony annonserte på Photokina at det kommer en oppdatering av programvaren på NEX-kameraene hvor brukergrensesnittet vil bli mer konfigurerbart.

Slik NEX-5 er i øyeblikket kan vi imidlertid ikke anbefale det til folk som ønsker å gjøre mange manuelle justeringer. Bildet til venstre viser NEX-5 i vanlig opptaksmodus og en stripe til høyre på skjermen brukes for å vise funksjonen til de tre knappene og kontrollhjulet. Knappene får ulike funksjoner avhengig av modus. Det hele er ekstremt enkelt i bruk, men krever alt for mange trykk for å endre innstillinger.

E-PL1 er Olympus rimeligste Pen-modell og krever mer bruk av menyer enn E-P1 og E-P2. Vi mener likevel at forskjellene i brukergrensesnitt mellom E-PL1 og de andre kameraene i testen er mye mindre enn forskjellen fra E-PL1 til NEX-5.

550D, G2 og NX10 har mange likheter med innebygd søker, bedre grep enn E-PL1 og NEX-5 og mindre behov for å gå inn i menyer for å endre innstillinger. Både menyer og knappenes plassering varierer selvsagt siden det er kameraer fra tre forskjellige produsenter, men det er stort sett en tilvenningssak. Menyene til Canon og Panasonic virker litt mer gjennomarbeidet enn Samsungs, men forskjellen er ikke store nok til at vi ville la det på virke valg av kamera.

Vi har basert karakterene på at kameraene skal kunne brukes i både pek-og-klikk modus med full auto på alt og at det skal være enkelt å utnytte mer avanserte muligheter. NEX-5 scorer greit nok full auto funksjonalitet, men det gjør de andre modellene også. Dessverre faller NEX-5 helt gjennom når det gjelder mer avansert bruk og det gjenspeiles også i karkakteren.

Bildekvalitet del en

Se bilder i full størrelse i galleriene til Canon 550D, Olympus E-PL1, Panasonic G2, Samsung NX10 og Sony NEX-5.

God bildekvalitet kombinert med et relativt lite kamera er et av de viktigste argumentene for de ny speilløse systemkameraene. I denne testen har vi lagt hovedvekt på normalzoomene i bildekvalitetsomtalen. Det er flere årsaker til det. For mange er normalzoomen det første og ofte eneste objektiv, og 3x normalzoom var eneste objektiv som var tilgjengelig fra alle produsenter.

Kamera
Oppløsning
Format
Optikk
Canon 550D
18MP/5184x3456
3:2
Canon 18-55 F3.5-5.6 IS
Olympus E-PL1
12MP/4032x3024
4:3
Olympus 14-42mm F3.5-5.6 L
Panasonic G2
12MP/4000x3000
4:3
Panasonic G2 14-42mm F3.5-5.6
Samsung NX10
14MP/4592x3056
3:2
Samsung 18-55 F3.5-5.6 OIS
Sony NEX-5
14MP/4592x3056
3:2
Sony 18-55 F3.5-5.6 OSS

Normalzoomer har sjelden topp optisk kvalitet og kan derfor ikke brukes for å evaluere egenskaper som kameraet oppløsningsevne. Vi har heller ikke hatt mulighet for å kjøre alle Akams standardtester for alle kameraene, og Sony NEX-5 hadde vi tilgang til kun i en begrenset periode i sommer. Vi gir derfor ikke karakter for bildekvalitet denne gangen.

Ønsker du mer informasjon om bildekvalitet enn det vi presenterer her kan du lese full test av både Canon 550D og Panasonic G2. Olympus E-PL1 har samme sensor og elektronikk som E-P1 og testen av dette finner du her.

Oppløsning

Alle bilder er tatt med normalzoomer og F5.6, beste JPG-format og standardinnstillinger for kontrast, fargemetning, oppskarping og støyfjerning. Laveste Iso er brukt som betyr 200 for NEX-5 og 100 for de andre kameraene.

Siden de to 14MP kameraene har 3:2-format og de to 12MP modellene har 4:3 blir vertikalt antall piksler ganske likt for alle disse på dette bildet. Det er kun 550D med 18MP som har merkbar flere piksler vertikalt. 550D-bildet virker forøvrig mye softere enn de andre. Til en viss grad skyldes det noe lavere oppskarping, men objektivet må også ta en god del av skylden. Vi testet med vanlig fasedetect fokus, kontrastbasert fokusering og manuell fokus på 550D og resultatet var uansett det samme og skyldes ikke fokusfeil. Bildekvaliteten er noe dårligere enn vi "forventer" fra et Canon 18-55 IS, men det er alltid variasjoner fra objektiv til objektiv, spesielt i denne prisklassen og vi valgte å ta med 550D-bildene. I 550D-testen viser vi eksempler tatt med bedre optikk.

550D, 18-55 IS, F5.6
E-PL1, 14-42 L, F5.6
G2, 14-42, F5.6
GF1, 20mm F5.6
NX10, 18-55mm, F5.6
NEX-5, 18-55mm F5.6

Med Iso 1600 synker oppløsningsevnen. Igjen er Canon-bildet overraskende dårlig i forhold til konkurrentene med lavere antall piksler. Alle disse kameraene greier imidlertid Iso 1600 ganske bra, og det er en av de store fordelene i forhold til kompaktkameraer.

550D, 18-55 IS, F5.6
E-PL1, 14-42 L, F5.6
G2, F5.6
GF1, 35mm F5.6
NX10, 30mm, F5.6
NEX-5, 18-55mm F5.6

Hovedkort

Neste serie bilder er av hovedkortet som er utsnitt fra senter og hjørne fra samme bilde som oppløsningskartet (hele bildet er vist til høyre). Det er vanskelig å sammenligne hjørnene når kameraene har forskjellig format. Problemet ligger at 3:2-kameraene får med mer i bredden enn 4:3-modellene når høyden er den samme. Vi har i denne testen valgt å vise en tabell der utsnittene er hentet fra “4:3-hjørnet”, det vil si at 3:2-utsnittene ikke er helt ute i hjørnene. Først viser vi imidlertid et utsnitt fra 3:2-bildene som viser hva som kuttes vekk fra hjørneutsnittene.

Canon 550D, 18-55mm, F5.6
Samsung NX10, 18-55mm, F5.6
Sony NEX-5, 18-55mm, F5.6

 

E-PL1 og NX10 gjør det best i hjørnet fulgt av 550D og med G2 og NEX-5 på sisteplass. I senter er det mye jevnere og vanskelig å kåre noen klar vinner, eller taper. På disse utsnittene gjør 550D det litt bedre i forhold til de andre enn på oppløsningsbildet - til tross for at det er utsnitt fra samme bilde. Det ser altså ut som vårt testeksemplar av Canon 18-55 IS har litt ujevn skarphet.

 

Canon 550D, 18-55mm, F5.6

 

Olympus E-PL1, 12-42mm, F5.6

 

Panasonic G2, 14-42mm, F5.6

 

Samsung NX10, 18-55mm, F5.6

 

Sony NEX-5, 18-55mm, F5.6

Panasonic GF1, 20mm, F5.6

 

 

RAW-format

Bildene i denne testen er stort sett tatt med beste JPG-kvalitet, men kameraer i denne klassen støtter selvsagt også RAW-format. I dette avsnittet viser vi et eksempel på RAW-konvertering og vi har brukt Photoshop CS5 (ACR) for konverteringen. Det er en mange parametre som kan justeres, men i dette tilfellet har kun justert hvitbalansen. Objektivkorreksjon var skrudd av og støyfjerning stod også på standardinnstilling, noe som gir litt mer støy i bildene enn JPG-versjonene. Bildene er oppskarpet med USM i Photoshop.

Alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet + RAW slik at JPG-versjonen som vises for sammenligning er samme eksponering som RAW-filen. Det er samme bilde som er brukt lenger oppe på siden - hovedkort/oppløsningskartet tatt på laveste Iso.

Først viser vi et utsnitt fra oppløsningskartet, alle bilder i 100%. Venstre kolonne er JPG med standardinnstillinger, midterste kolonne er RAW-versjonen og der vi har tilsvarende bilde med et (bedre) fastobjektiv er det vist i RAW-versjon i høyre kolonne (Canon 60mm makro for 550D, Olympus 35mm makro for E-PL1 og G2, Samsung 30mm F2.0 for NX10).

Det er ingen automatikk i at RAW gir bedre oppløsning enn JPG, det avhenger av hvor bra JPGer kameraene klarer å lage, og selvsagt av RAW-konverteringsprogrammet. I dette tilfellet utmerker E-PL1 seg med bra oppløsning fra JPG-filen samtidig som det er mindre moire enn i CS5-konverteringen, et meget bra resultat fra Olympus! NEX-5 gjør det også bra og det er lite ekstra oppløsning å hente med RAW, og mer artefakter. Med de andre kameraene gir RAW litt større fordel, men det blir mer moire i mange av bildene og det er litt skuffende av CS5.

Canon 550D, 18-55, JPG
Canon 550D, 18-55, RAW
Canon 550D, 60mm, RAW
E-PL1, 14-42mm, JPG
E-PL1, 14-42mm, RAW
E-PL1, 35mm, RAW
G2, 14-42mm, JPG
G2, 14-42mm, RAW
G2, 35mm, RAW
NX10, 18-55, JPG
NX10, 18-55, RAW
NX10, 30mm, RAW
 
NEX-5, 18-55, JPG
NEX-5, 18-55, RAW
 

 

Neste utsnitt er fra hovedkortet. Det inneholder også mye detaljer, men er mye mer variert enn de svarte regulære linjene i oppløsningskartet. Faren for moire er mye mindre samtidig med at kontrasten er lavere, noe som gir RAW-konverteringsalgoritmene litt andre utfordringer. Bildene fra Canon 550D er skalert ned til samme størrelse som de andre kameraene i Photoshop, bildene er så gitt en svak oppskarping.

Igjen er det tydelig at JPGene som genereres av E-PL1 er veldig bra mens CS5 har hentet frem litt ekstra detaljer fra de andre bildene. NEX-5 bildet har fått et merkelig mønster i de horisontale lederne litt under og til høyre for senter av RAW-versjonen.

Canon 550D JPG
Canon 550D RAW
E-PL1 - JPG
E-PL1 - RAW
G2 - JPG
G2 - RAW
NX10 - JPG
NX10 - RAW
NEX-5 - JPG
NEX-5 - RAW

 

 

 

Standardbilde - Rådhuset

Testbildene av Rådhuset er tatt med alle fem kameraer omtrent samtidig, objektivene var standardzoomene på full vidvinkel. Kameraene var innstilt på sRGB fargerom, beste JPG-kvalitet, laveste Iso, matrisemåling, blenderprioritert automatikk, og standardinnstillinger for alle bildeparametre. Vi viser to bilder fra hvert kamera, et med F3.5 (største blender) og et med F5.6. Største vidvinkel er 27-28mm (ekvivalent) for alle, men det er noen små variasjoner og ulikt sensorformat bidrar også til at bildene ikke blir eksakt like.
Med største blender er det noe synlig vignettering på himmelen, men den er ikke kraftig nok til at den synes på hjørnene i forgrunnen. På F5.6 er det mindre vignettering. Alle bildene ligger i de respektive galleriene i full størrelse.

I tabellen under viser vi tre utsnitt fra bildene over for hver kombinasjon av kamera/objektiv og blender. Alle objektivene blir bedre nedblendet, særlig i utsnittene ut mot kantene. Canons 18-55 IS skuffer litt, mens E-PL1 med 14-42 blir vinneren her fulgt av NX10.

Canon 18-55mm, 18mm F3.5
Canon 18-55mm, 18mm F5.6
Olympus E-PL1, 14mm, F3.5
Olympus E-PL1, 14mm, F5.6
Panasonic G2, 14mm F3.5
Panasonic G2, 14mm F5.6
Samsung NX10, 18mm F3.5
Samsung NX10, 18mm F5.6
Sony NEX-5, 18mm, F3.5
Sony NEX-5, 18mm, F5.6

 

Standardbilde - Akershus

Akershusbildene er tatt med samme innstillinger som Rådhusbildene, med unntak av at objektivet er zoomet til lengste brennvidde og blenderen er henholdsvis F5.6 og F8.0. F5.6 er største blender på full tele.

I tabellen under viser vi tre utsnitt fra bildene over for hver kombinasjon av kamera/objektiv og blender. Igjen ser vi at nedblending er en fordel og det er som forventet på rimelige normalzoomer. E-PL1 gjør det veldig bra på skarphet også på full tele, men har også mest utbrente høylys. G2 og NX10 er også bra mens 550D sliter med dårligere skarphet enn ønskelig og NEX-5 er vel soft ut mot kantene av bildet.

Canon 18-55mm, 18mm F5.6
Canon 18-55mm, 18mm F8.0
Olympus E-PL1, 14mm, F5.6
Olympus E-PL1, 14mm, F8.0
Panasonic G2, 14mm F5.6
Panasonic G2, 14mm F8.0
Samsung NX10, 18mm F5.6
Samsung NX10, 18mm F8.0
Sony NEX-5, 18mm, F5.6
Sony NEX-5, 18mm, F8.0

 

Feilbrytning

Bildene av Stortinget er tatt med omtrent 35mm ekvivalent brennvidde og lyktestolpen til venstre i bilde er brukt i utsnittene lenger nede på siden. Bildene er tatt med blenderprioritet og matrisemåling.

Panasonic og Samsung har minst feilbrytning på disse bildene. Canon, Olympus og Sony har alle litt problemer som er synlig i 100% utsnitt, men som ikke vil være plagsomt på kopier i normal størrelse.

550D E-PL1 G2
 
NX10 NEX-5  

 

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet del to

 

Bildekvalitet ved høy ISO

3200 er høyeste Iso som finnes i alle testkameraene, men både 550D og NEX-5 går helt til 12800. Serien under viser utsnitt fra senter av hovedkortet ved Iso 800, 1600 og 3200. Bildene er tatt i JPG-format med standardinnstillinger. Etter hvert som Iso økes går det ut over farger, detaljer forsvinner og i støy blir mer synlig. Sony og Canon har best kontroll over støyen, Olympus dårligst og G2 og NX10 ligger mellom. Hvor høy Iso som kan brukes avhenger av kvalitetskrav og hvor stort bildet skal bli. Til bruk på nettet og små kopier vil alle disse gi grei kvalitet helt opp til 3200, men her er det viktig å eksperimentere litt for å finne ut av egne behov. Iso 800 som maks og 1600 eller høyere i nødsfall kan være et greit utgangspunkt for E-PL1, G2 og NX10 mens 550D og NEX-5 tåler rundt et trinn til.

Iso 800
Iso 1600
Iso 3200
Canon 550D, 18-55IS, F5.6
Olympus E-PL1, 14-42 L, F5.6
Panasonic G2, Olympus 35mm makro, F5.6
Samsung NX10, 30mm F2.0, F5.6
Sony NEX-5, 18-55mm, F5.6
Panasonic GF1, 35mm F3.5 makro, F5.6

 

Dette bildet er tatt for å få et eksempel med høy Iso og mer kontrast/mørke områder i bildet enn det hovedkortbildet har. Bildet ble tatt med alle Iso-verdier og her viser vi laveste Iso pluss 800 og 3200. Det er brukt normalzoomer, beste JPG-kvalitet og standardinnstillinger.

Det første utsnittet viser et område med en del skygger og som på hovedkortbildet over er det klart at 550D og NEX-5 gir best resultat på Iso 3200. NEX-5 bildet ser muligens litt bedre ut enn Canon-bildet, men det skyldes (til dels) at 550D har valgt en noe mørkere eksponering. NX10 gjør det ikke bedre enn MFT-kameraene til tross for større sensor, og på NX10-bildet har blomstene nederst til høyre har mistet nesten all farge på Iso 3200.

 

Iso 100
Iso 800
Iso 3200
Canon 550D, 18-55IS, F5.6
Olympus E-PL1, 14-42 L, F5.6
Panasonic G2, 14-42mm, F5.6
Samsung NX10, 30mm F2.0, F5.6
Sony NEX-5, 18-55mm, F5.6

Neste tabell viser Iso 6400 fra de kameraene som har det. Panasonic-bildet er ikke mye å skryte av, men bildene fra Canon og Sony har både detaljer og farger i behold og er brukbare i små format.

550D - Iso 6400
G2 - Iso 6400
NEX-5 Iso 6400

I det andre utsnittet er det planter og farger, begge deler er ofte problemområder for kameraenes støyfjerningsalgoritmer. Igjen har vi to grupper med E-PL1, G2 og NX10 i en og 550D og NEX-5 i den andre som tåler Iso 3200 vesentlig bedre.

Iso 100 (200)
Iso 800
Iso 3200
Canon 550D, 18-55IS, F5.6
Olympus E-PL1, 14-42 L, F5.6
Panasonic G2, 14-42mm, F5.6
Samsung NX10, 30mm F2.0, F5.6
Sony NEX-5, 18-55mm, F5.6

 

Iso 6400, ingen store overraskelser her. G2-bildet er rett og slett dårlig mens 550D og NEX-5 har beholdt mye mer detaljer og farger.

550D - Iso 6400
G2 - Iso 6400
NEX-5 Iso 6400

 

Eksemplet under er fra Frognerparken i Oslo og er tatt ute i pent vær med ganske høy kontrast i bildet. Forgrunnen er helt i skygge mens det er sollys lenger bak og nesten helt hvite skyer. Bildene er tatt med blenderprioritert auto og matrisemåling for å se hva kameraene ville gjøre. Ulempen med et slikt eksempel er at det representerer et enkelt motiv og det er ingen garanti for at kameraenes logikk vil behandle et annet tilsvarende motiv eksakt likt.

 

Vi har valgt ut to utsnitt, et fra blomstene i forgrunnen og et som viser bakgrunn med både solbelyst områder, skyggeområder og litt av himmelen. Utnittene er skalert i Photoshop CS5 til samme størrelse med Bicubic Sharper. Dette er altså ikke 100%, men ganske nærme.

E-PL1 representerer det ene ytterpunktet med mørkest eksponering. Det ble jo fine skyer, men forgrunnen er veldig mørk og fargene virker nesten grå. NEX-5 tok det lyseste bildet, men har likevel ikke så mye utbrente høylys i skyene. De tre andre lå mellom i eksponering og NX10 er muligens det beste kompromisset, men skyene har dessverre ganske mye utbrente områder. Det var ikke mulig å få noe særlig mer tegning der selv fra RAW-versjonen av bildet.

Canon 550D
Olympus E-PL1
Panasonic G2
Samsung NX10
Sony NEX-5

 

Oppsummering bildekvalitet

Vi har først og fremst sett på kameraene med JPG-format og standardzoom i denne testen og heller ikke kjørt komplett testoppsett for alle kameraene. Vi har imidlertid kjørt full test på 550D og G2 tidligere, og E-PL1 er nesten identisk E-P1 (også testet tidligere) i bildekvalitet. NX10 har vært med en del som referansekamera, blant annet i G2-testen mens NEX-5 er det kameraet vi har hatt minst tid med.

Det er likevel ingen tvil om at Sony har fått til mye bra med NEX-5 når det gjelder bildekvalitet og for den som er opptatt av egenskaper ved høy Iso er NEX-5 best av de speilløse systemkameraene til nå. Problemet med NEX-5 er i øyeblikket dårlig utvalg av objektiv. Standardzoomen vi har testet var over snittet mekanisk, men skarpheten ut mot kantene er dårlig og det finnes ikke noe opplagt alternativ.

Samsung NX10 sliter litt med motsatt problem. Standardzoomen hadde jevnt bra skarphet selv om den også ble bedre med nedblending, men egenskaper ved høy Iso var knapt nok bedre enn på MFT-kameranene med mindre sensor. Bildekvaliteten ellers var bra, både eksponering og autohvitbalanse fungerte godt. Vi har også brukt Samsungs 30mm F2.0 en del og den er et bra alternativ til normalzoomen. Skarpere, mer lyssterk og mindre.

Panasonic G2 er testet her, men vi skal si litt om standardzoomen 14-42mm som kom i ny og forenklet (billigere) versjon på G2. Optisk er den OK, men Olympus sin 14-42mm virket noe skarpere i vidvinkelområdet. I teleenden var det jevnere, og nedblending ga bedre resultat gjennom hele zoomområdet. En fordel med MFT-kameraer er at objektivutvalget er større enn for NX og NEX, men en mer lyssterk og bedre normalzoom mangler fortsatt. På høy Iso var G2 på høyde med E-PL1 og NX10.

E-PL1 gir i likhet med de andre kameraene her meget bra bildekvalitet og standardzoomen hadde bra oppløsningsevne og skarphet. Svakheten til E-PL1 i forhold til NEX-5 og 550D er noe dårligere egenskaper ved høy Iso, men det er likevel mye bedre enn kompaktkameraer med liten sensor.

Canon 550D var med her først og fremst som sammenligningskamera og en full test finner du her. 550D var sammen med NEX-5 best på høy Iso, men Canons 18-55 IS normalzoom var vel soft i forhold til konkurrentene.

Oppsummering og Konklusjon

 

Systemkameraer uten speil kan være bra alternativ til både speilreflekser og avanserte kompaktkameraer. I denne artikkelen har vi sett på fire modeller og to av dem - Panasonic G2 og Samsung NX10 - oppfatter vi som alternativ til speilreflekser i begynnerklassen. De to siste, Olympus E-PL1 og Sony NEX-5 representerer den andre enden av skalaen hvor minst mulig kamerahus har vært prioritet.

G2 og NX10 er begge til forveksling like et speilreflekskamera og det er først nå man ser i søkeren og den er elektronisk istedenfor optisk at forskjellen blir synlig. Bruk av elektronisk søker gir både fordeler og ulemper i forhold til speilrefleks. Ulempen er først og fremst dårligere ytelse på følgefokus og seriebilder som er en følge av at disse kameraene har en annen type fokusering som igjen skyldes designforskjellene. Optisk søker fungerer også foreløpig best i slike situasjoner på grunn av raskere oppfriskningshastighet. Det jobbes med løsninger på disse problemene og både Sony (A33/A55) og Fujifilm (F300 EXR) har nye interessante modeller på markedet som vi vil komme tilbake til i senere tester.

Fordelene med elektronisk søker ligger i at speilet kan fjernes og det sparer både plass og gir færre bevegelige deler. En elektronisk søker viser dessuten nesten eksakt hva som kommer med på bildet, noe som bare enkelte dyre speilreflekser klarer. Det er også lett å vise tilleggsinformasjon som histogram i en elektronisk søker.

Panasonic G2 og Samsung NX10

Valget mellom G2 eller NX10 avhenger også av prioriteringer. NX10 har litt større sensor og er marginalt bedre enn G2 på høy Iso, men NX10 klarer ikke å utnytte fordelen større sensor gir til generelt bedre bildekvalitet enn G2. Tvert i mot synes vi G2 matcher NX10 godt på oppløsning og er minst like bra på lave og middels Iso-verdier. Videofunksjonen var bedre på G2.

Kamerahusene er ganske like og begge har grei byggekvalitet og ergonomi. Forskjellene er der uten at vi vil karakterisere G2 som bedre enn NX10 eller motsatt. NX10 virker en anelse faster i fisken enn G2, mens plassering av knapper og menyer er vel så bra på G2.

Skjerm og søker er klart bedre hos Panasonic. NX10-skjermen er riktignok litt bedre i kraftig sollys og har vel så høy oppløsning, men G2s vridbare skjerm og klassens beste elektroniske søker gir G2 et klart forsprang.

Mens kamerahusene er ganske like i størrelse vil MFT-optikk alltid kunne lages mindre og lettere enn tilsvarende Samsungs optikk fordi MFT-sensoren er mindre. I denne testen konsentrerte vi oss om normalzoomene som begge var OK pris tatt i betraktning, men ingen av dem gir optimale resultat med hensyn til oppløsning og skarphet sammenlignet med god optikk med fast brennvidde. Utvalget av optikk er mye større for MFT-kameraer enn for Samsung.

Ytelsesmessig har G2 et overtak med noe raskere fokusering og med RAW + JPG opplevde vi ofte noe ventetid (i enkeltbildemodus) mellom bilder mens NX10 lagret. G2 holdt stort sett unna så lenge vi ikke brukte seriebildefunksjonen, men forskjellene i hastighet var små.

Totalt sett virker G2 som et bedre valg enn NX10 med unntak av ytelse på høy Iso, men det er viktig å huske at man kjøper seg inn i et system og Samsung vil alltid ha en liten fordel når det gjelder sensorstørrelse, mens MFT vil ha en fordel når det gjelder størrelse og vekt - forutsatt at man ønsker et minst mulig system. Prismessig var NX10 med 18-55 standardzoom rundt 10% billigere enn G2 med 14-42mm da vi sjekket i oktober 2010.

Det finnes en rekke alternativ til G2 og NX10. Hvis liten størrelse ikke er så viktig er speilreflekser i begynnerklassen meget konkurransedyktige både på bildekvalitet, pris og funksjonalitet. Sjekk prisguiden for en oppdatert oversikt. I klassen uten speil begynner også utvalget å bli bedre. Panasonic G10 er en litt enklere versjon av G2 mens GH2 er et mer avansert kamera. Sony A33 og A55 kombinerer et semitransparent speil med elektronisk søker for å kunne bruke speilrefleksteknologi for autofokus mens resten av systemet fungerer som et speilløst kamera. Olympus som var tidlig ute med speilløse systemkameraer har foreløpig ikke noe helt i denne klassen, men E-P2 med ekstra søker kan være et alternativ.

Olympus E-PL1 og Sony NEX-5

Disse kameraene konkurrer om å være de minste systemkameraene på markedet og ser vi på kamerahuset vinner NEX-5 klart, men med et 3x standardzoom blir det omtrent dødt løp. Årsaken er at NEX-systemet er basert på en større sensor enn MFT-sensoren i Olympus E-PL1 og selv om det er mulig å krympe kamerahuset mer enn Olympus har gjort gir større sensor alltid større objektiv. Olympus har dessuten lagt ekstra arbeid i å få sin 14-42mm zoom så liten som mulig og kunne sikkert også laget et kamera med størrelse som NEX-5 hvis de ønsket.

NEX-5 er et imponerende kamera hvor Sony virkelig viser hva de kan om miniatyrisering. Sony har riktignok kuttet ut innebygd blits, men bortsett fra det er spesifikasjonene bra med tretommers vridbar skjerm, solid kamerahus i metall og like bra batterikapasitet som konkurrentene. Et grep har Sony også fått plass til, men på grunn av at huset er så lavt er det ikke plass till alle fingrene i høyden. Objektivfatningen virker diger og er nesten høyere enn kamerahuset, men det skyldes også at huset er så lavt. Fatningen sitter helt til venstre på kameraet og selv standardzoomen virker diger i forhold til huset. Totalt sett et meget spesielt design og vi mistenker at F505-designeren har sluppet til igjen.

E-PL1 er et mye mer tradisjonelt kompaktkameralignende design og er både høyere og litt tykkere enn Sony-kameraet. Til gjengjeld har Olympus fått plass til blitssko, innebygd blits og stabilisator i kamerahuset. En elektronisk søker kan monteres i blitsskoen til E-PL1 mens NEX-5 ikke har mulighet for søker. Skjermen til NEX-5 er imidlertid mye bedre enn Olympus-skjermen og E-PL1 virker litt plastikkaktig og ikke like solid som NEX-5.

Bildekvaliteten er bedre på NEX-5 enn på E-PL1, spesielt ved høy Iso og mens Samsung ikke så ut til å ha noen særlig fordel av større sensor enn G2 er NEX-5 (med samme sensorstørrelse som NX10) et hakk bedre enn de andre speilløse selv om standardzoomen ikke er bra nok til å utnytte egenskapene til sensoren fullt ut. Det er bare Canon 550D av kameraene i denne testen som har bildekvalitet på høyde med NEX-5. Videofunksjonen er bra kvalitetsmessig, men hemmes litt av manglende mulighet for manuell kontroll. Sony har imidlertid lansert en firmwareoppdatering som vil gi bedre kontroll over video.

NEX-5 har fått mye kritikk av brukergrensenittet. Det er helt OK for en som vil bruke full auto, men håpløst for mer avansert bruk. Også dette vil bli forbedret med ny firmwareversjon, men med kun tre knapper og en fireveiswkontroller til rådighet er det begrenset hvor mye Sony kan få til. Akam har kun testet NEX-5 med opprinnelig firmware.

Olympus og Sony har gjort så mange forskjellige valg at det er vanskelig å peke ut en vinner av de to. Ønsker du fancy design og spesielle løsninger, ikke trenger blits og bruker full auto er NEX-5 et bra alternativ og ikke minst et morsomt kamera i bruk. E-PL1 er den enkle og rimelige modellen til Olympus, men er likevel mye bedre å jobbe med for en som ønsker å stille Iso, bruke manuelle funksjoner eller vil ha tilleggsutstyr som søker og ekstern blits. I øyeblikket er det også et mye bedre utvalg av objektiver til Olympus enn til Sony. Prismessig ligger E-PL1 lavest med rundt 4200 for kamera og 14-42mm zoom. NEX-5 var en tusenlapp dyrere med 18-55mm da vi sjekket, og det er omtrent samme pris som Panasonic G2.

Det finnes flere alternativ til E-PL1 og NEX-5. Olympus E-P2 er en litt større og mer avansert versjon av E-PL1 med bedre byggekvalitet og brukergrensesnitt mens Sony NEX-3 er en litt enklere versjon av NEX-5. GF1 er Panasonics kompakte MFT-kamera, NX100 er Samsungs nye kompakte kamera i NX-serien og Ricoh har sitt GXR-system med utbyttbare objektivmoduler.

Modeller med fast optikk som bruker APS-C sensor kan også være bra alternativ hvis utskiftbar optikk ikke er viktig og brennvidden passer. Mest interessant er kanskje Fujifilms nye X100 (som ikke kommer i butikkene før i 2011). Hvis prisen ikke er noen hindring har Leica modellen X1, og Sigma har to kameraer med Faveon-sesnor, DP1x og DP2s. Ønsker man ennå mindre modeller og/eller mer zoom kan et avansert kompaktkamera være bedre. Aktuelle modeller er Canon S95 og G12, Nikon P7000, Panasonic LX5 og Samsung EX1.

Vi kårer ingen vinner i denne testen for Olympus E-PL1, Panasonic G2, Samsung NX10 og Sony NEX-5 er alle gode modeller og valget mellom disse vil først og fremst avgjøres av personlige preferanser. For de som vil ha en speilreflekserstatning holder vi G2 som en liten favoritt mens Olympus og Sony har gått så forskjellige veier for å lage et virkelig kompakt systemkamera at vi ikke vil skille mellom disse.

Sony NEX-5

Panasonic Lumix DMC-G2

Olympus PEN E-PL1

Canon EOS 550D

Samsung NX10

Panasonic Lumix DMC-G2

Olympus PEN E-PL1

Canon EOS 550D

Samsung NX10

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen