Akam tester MFT, NX og NEX

Fysisk

 

Kamerahus

550D:
E-PL1:
G2:
NX10:
NEX-5:

Canon 550D

Denne artikkelen handler først og fremst som speilløse systemkameraer og Canon 550D er med som eksempel på speilrefleks for sammenligning av størrelse, vekt og bildekvalitet. 550D er ikke det minste speilreflekskameraet, men er en populær modell og av de mer avanserte kameraene i "begynnerklassen". Akam har allerede publisert en test av 550D og den kan du lese her. Karakterene for 550D er hentet fra den artikkelen.

550D er laget vesentlig i plast og er relativt kompakt for et speilreflekskamera selv om det finnes flere mindre modeller - det minste speilreflekskameraet som er tilgjengelig i dag er Olympus E-450. En del synes størrelsen går ut over ergonomi og at grepet til 550D er for lite for folk med store hender. Det er flere faktorer enn størrelse som bestemmer om kameraet sitter godt i hånden, men de som synes 550D er for lite vil sannsynligvis også mislike de andre kameraene i denne testen siden de er ennå mindre.

Du kan finne en full gjennomgang av 550D på denne siden.

Olympus E-PL1

Olympus E-PL1 er det minste og enkleste MFT-kameraet til Olympus. Forskjellen i størrelse og vekt til toppmodellen E-P2 er ikke all verden, men det er brukt mer plast i E-PL1 og antall knapper er redusert slik at brukegrensesnittet krever mer bruk av menyer enn med E-P1/E-P2. E-PL1 med Olympus 14-42mm F3.5-F5.6 er den minste og letteste kombinasjonen av hus pluss standardzoom i MFT-klassen og det er denne kombinasjonen vi konsentrerer oss om i denne testen.

Sett forfra er det klart at Olympus til en viss grad har prioritert størrelse på E-PL1 og grepet er ganske lite. Kameraet er likevel stort nok til at det sitter ganske bra i hånden, men selv Sonys lille NEX 5 har vel så bra grep som E-PL1.

På toppen av E-PL1 sitter modusrattet, utløser og av/på-knapp. Olympus har fått plass til innebygd blits og det er en fordel i forhold til E-P2. Rett under blitsskoen sitter det en spesialkontakt (dekket av et plastlokk på bildet) og Olympus leverer en elektronisk søker som ekstrautstyr. Den monteres i blitsskoen og får videosignalet fra denne kontakten.


Som bildene viser leveres E-PL1 i flere farger og i tillegg til sort og sølv finnes det en rød og en hvit variant. E-PL1 virker ikke fullt så solid og forseggjort som E-P1 (som vi testet her) og E-P2, men byggekvaliteten er likevel helt OK.

Stativfestet er ikke i den optiske aksen og sitter kameraet på stativ sperres batteriluken. E-PL1 bruker SD og SDHC minnekort, men ikke SDXC. Batteriluken var litt kronglete og hengslet så nærme minnekortsloten at det var vanskelig å få ut kortet.


Panasonic G2

Panasonic G2 er et litt mer komplett MFT-kamera enn E-PL1. Innebygd søker og større grep gjør det større og tyngre og utseendemessig er det veldig like et speilreflekskamera. G2 er likevel en del mindre enn Canon 550D, og selv om Panasonics normalzoom er større enn Olympus sin er det mindre enn Canons 3x zoom.

G2 har andre finesser som vridbar skjerm og tilgang til mange flere funksjoner via egne knapper enn E-PL1. En mer grundigere gjennomgang av G2 finner du i denne testen. Panasonic har også en mindre modell (GF1) som ligner mer på E-PL1. Dette har vi testet her.

Samsung NX10

Samsung var andre produsent som lanserte et kamera i denne klassen. NX10 ble presentert i januar 2010 sammen med tre objektiv. I denne testen konsentrer vi oss om normalzoomen 18-55mm F3.5-5.6. Nx10 er altså ikke et MFT-kamera, men har en egen objektivfatning og bruker en litt større sensor - omtrent samme størrelse som de fleste speilreflekser i begynnerklassen fra Nikon, Pentax og Sony.

Designmessig ligner NX10 på Panasonics G/GH-serie med kameraer og har innebygd elektronisk søker og et grep på høyre side. Både G2 og G10 har spesifikasjoner omtrent på samme nivå som NX10, men G10 har som NX10 fast LCD-skjerm.

NX10 gir et godt inntrykk med et kamerahus i plast som virker like solid som G2-huset. Samsungen er litt høyere enn Panasonicen og det er dermed lettere å få plass til alle fingrene på grepet, men det er ikke fullt så dypt som grepet på G2.

På forsiden av NX10 sitter det en nedblendingsknapp på undersiden av objektivet og hjelpelys for fokusering mellom utløserknappen og objektivet.



Samsung har plassert menyknappen oppe til venstre for søkeren mens resten av knappene sitter til høyre for skjermen. NX10 har bra med knapper for direkte tilgang til viktige funksjoner som Iso-valg, eksponeringskompensasjon osv. Området der tommelen plasseres er belagt med et materiale med bra friksjon.

På toppen av NX10 er modusrattet, utløser og et kontrollhjul. NX10 har blitssko og en innebygd blits som slås opp med en knapp. På høyre side er luken for SD/SDHC minnekort. På venstre side er det en luke som er nesten like høy som kameraet og der er det USB-kontakt, A/V ut, HDMI-port og kontakter for batterieliminator og fjernkontroll.

Stativfestet sitter i den optiske aksen og det er plass til å åpne batteriluken selv med en liten hurtigkoblingsplate for stativ montert.

Det finnes en variant av NX10 som heter NX5. Akam har ikke sett på dette, men hovedforskjellen skal være dårligere skjerm.

Sony NEX 5

Sony NEX-3

Sony har lansert to modeller i sitt NEX-system foreløpig. Sony satser også på egen objektivfatning og de bruker samme sensorstørrelse som Samsung, det vil si litt større enn på MFT. De to Sony-kameraene er ganske like, men NEX3 er rimeligere og laget i plast. NEX5 er laget i metall og er marginalt mindre og lettere. Vi har sett på NEX5 i denne testen.

Sonys kameraer skiller seg ganske radikalt fra de andre i denne testen. Nærmest er Olympus E-PL1, men Sony har gått mye hardere til verks for å kutte kameraets størrelse. Objektivfatningen er faktisk er like høy som kamerahuset og objektivene stikker litt på oversiden av huset.

Også bakfra er NEX5-spesiell med et minimalistisk design. Det har kun en fireveiskontroller med en OK-knapp i midten pluss en knapp øverst og en nederst. Knappene endrer funksjon avhengig av hvilken oppgave som skal gjøres og funksjonen vises på LCD-skjermen. LCD-skjermen er vippbar og det er imponerende på et så lite kamerahus.

Byggekvaliteten er meget bra på NEX 5 med et metallhus som virker veldig solid. Skal vi trekke for noe må det være av/på-knappen som stikker litt langt ut på toppen av kameraet. Finishen på objektivene står forøvrig i stil til kameraet og standardzoomen er laget av metall, noe som er unikt i denne klassen.

Sony har fått stativfestet i den optiske aksen, og fordi objektivet sitter så langt ute til venstre på huset er det faktisk plass til en (liten) hurtigkoblingsplate for stativ uten at batteriluken sperres. Om det er tilfeldig eller ikke vet vi ikke, men resten av NEX 5 er definitivt ikke rettet mot stativbrukere. Bunnplate er ikke flat så et stativ får en liten anleggsflate.

Til tross for liten størrelse er grepet på NEX 5 rimelig stort og det er et belegg som gir bra friksjon både på grepet og der tommelen plasseres på baksiden av kameraet.

På toppen av kameraet er det stereo mikrofoner, avspillingsknapp og utløser. Sony har også kostet på en egen videoutløser som sitter øverst til høyre på kameraet.

NEX 5 har ikke innebygd blits, men en luke på toppen skjuler en kontakt som kan brukes til en knøttliten blits som følger med. Blitsen bruker kamerabatteriet, men må tas av og oppbevares i et lite plastetui når den ikke skal brukes. Luken er litt knotete å få åpnet så bruk av blits er ikke direkte kjapt i forhold til konkurrentene som har den innebygde blitsen tilgjengelig med et trykk på en knapp. NEX 5 mangler blitssko og man kan dermed ikke montere større eksterne blitser.

Kontakten på toppen kan også brukes til mikrofon og kanskje til andre ting også, en elektronisk søker slik Olympus tilbyr på E-P2 og E-PL1 ville vært nyttig, men foreløpig er det altså bare blits og mikrofon som er tilgjengelig. NEX5 har to luker på venstre siden, en for USB (øverst) og en for HDMI.

NEX 5 har en plass for minnekort ved siden av batteriet og både Sonys egne Memory Stick Duo og SD/SDHC/SDXC-kort kan brukes.

 

Størrelse og vekt

For å illustrere størrelsesforskjellen på kameraene viser vi to bilder med alle side ved side. Fra venstre er det Sony NEX-5, Samsung NX10, Canon 550D, Panasonic G2 og Olympus E-PL1. NEX5 er klar lavest og tynnest til tross for at sensoren i NEX-5 faktisk er litt større enn den i Canon 550D.

Med en 3x normalzoom montert blir E-PL1 konkurransedyktig på størrelse og vekt.

 

Tabellen under viser vekt for testkameraene med og uten optikk, og vekt med solblender. I tillegg har vi tatt med info om de tidligere testede kameraene Olympus E-P1, Panasonic G1 og Panasonic GF1. Merk at solblender er ekstrautstyr for Canons 18-55mm.

Modell
Kamerahus gram
Objektiv gram
Totalt gram
Med solblender
Objektiv
Canon 550D
580
212
792
801
18-55mm F3.5-5.6 IS
Olympus E-P1
571
-
14-42mm F3.5-5.6
Olympus E-PL1
376
139
515
-
14-42mm F3.5-5.6 L
Panasonic G1
454
203
657
673
14-45mm F3.5-5.6 OIS
Panasonic G2
454
173
627
645
14-42mm F3.5-5.6 OIS
Panasonic GF1
370
109
479
-
20mm F1.7
Samsung NX10
436
211
647
664
18-55mm F3.5-5.6 OIS
Sony NEX-5
311
205
516
525
18-55mm F3.5-5.6 OSS

Det interessante her er at NEX-5 med 1.5 crop sensor og vridbar skjerm er såpass mye lettere enn selv det letteste MFT-kameraet GF1. NEX-5 har riktignok ikke innebygd blits, men det er klart at både Olympus og Panasonic kan komme ned i vekt hvis de ønsker, og ergonomien til NEX5 er ikke verre enn på GF1 og E-PL1. Sony mister imidlertid forspranget når vi ser på vekt med standardzoom. Sony-zoomen er lettest av 1.5/1.6 crop zoomene, men forskjellene mellom disse er små. Den letteste kombinasjonen av hus pluss 3x zoom er GF1 med Olympus 14-42mm, eller E-PL1 med Olympus 14-42mm for en kombinasjon med stabilisator.

 

Optikk

Felles for alle kameraene vi ser på i denne testen er at objektivene kan byttes. Utvalget av objektiver varierer derimot mye, og ingen av de speilløse systemene er i nærheten av antall objektiver i Canon eller Nikons kamerasystemer.

I øyeblikket (oktober 2010) er MFT det overlegent best utbygde systemet med objektiv som dekker 7mm til 300mm. I tillegg kan MFT bruke nesten all FT-optikk med adapter og noe begrensede AF-muligheter (og hastighet), men ellers full funksjonalitet. En FT til MFT-adapter koster imidlertid opp mot 2000 kromer og øker størrelsen på objektivene i forhold til en ekte MFT-variant, spesielt for vidvinkel.

Fordi avstanden mellom sensor og objektivfatning er kort på alle speilløse system som er lansert hittil (og det noe av poenget med et slikt system) kan det lages adaptere fra så og si alle speilrefleksfatninger til de nye systemene. Dette gir mulighet for bruk av mye rimelig eldre optikk, og det er glimrende for den som synes manuell fokus og blenderstyring er greit. For den som ønsker mulighet for AF og full automatikk er det imidlertid kun FT til MFT-adapteren som gir det i øyeblikket. Selv Sonys adapter gir foreløpig ikke AF med gammel Sony optikk på NEX-kameraer, men en firmwareoppdatering skal gi autofokus for objektiv med innebygd foksumotor.

Det er et stort "hull" i adapterutvalget og det er fra Canon EF. Det finnes slike adaptere, men på EF-optikk styres blender fra kamerahuset og ingen av adapterene gir foreløpig kontroll over blenderen og det begrenser verdien ganske kraftig.

MFT

Som nevnt har MFT det beste utvalget av objektiver - i brennviddeområde og antall. Både Olympus og Panasonic lager denne typen objektiver og de kan brukes om hverandre. Olympus satser imidlertid på stabilisator i kamerahuset mens Panasonic har stabilisering i noen av objektivene. Normalzoom og teleområdet er "godt" dekket med stabiliserte objektiv, men for å få stabilisering med noen av Panasonics mest interessante objektiver som 7-14mm og 20mm F1.7 må de settes på et Olympus hus.

Det er fortsatt mange hull i MFT-utvalget som lyssterk normalzoom og foreløpig er lav størrelse og vekt priorietert fremfor lysstyrke også på teler og telezoomer. Vi oppfatter at MFTs styrke foreløpig ligger i vidvinkel til normalområdet. I teleområdet er seriebildefunksjonen og følgefokus egenskaper hvor MFT foreløpig ikke kan konkurrere med speilrefleksene.

Siden MFT-sensoren er litt mindre enn de som brukes av Sony NEX, Samsung NX og speilrefleksene fra Canon, Nikon og Pentax kan MFT-optikk lages noe mer kompakt enn hos konkurrentene. Det er Olympus som har kommet lengst på dette området, spesielt med to objektiver, en normalzoom og en vidvinkelzoom som begge kan "slås sammen" når de ikke er i bruk. Olympus har også lansert en relativt kompakt superzoom (14-150mm) og en kompakt (og lyssvak) telezoom på 75-300mm. Bildet under illustrer forskjellen på Olympus 14-42mm F3.5-F5.6 og Panasonics versjon med samme brennvidde og blender.

Olympus 14-42 mot Panasonic 14-42

Oppdatert informasjon om MFT-optikk finnes i produktguiden.

 

Samsung NX

Samsung har ikke hatt noe stort speilreflekssystem selv om de har solgt noen varianter av Pentax-kameraer med K-fatning. Det virker da heller ikke som Samsung har prioritert kompatibilitet med K-fatningen høyt da de designet NX-fatningen. Den er heldigital og selv om det finnes en adapter for K-fatning vil den ikke gi autofokus. Det finnes adaptere for de fleste andre fatninger også, men ingen gir noen form for automatikk.

Samsung NX-kunder som ønsker optikk med full funksjonalitet har derfor vært begrenset til Samsungs tre NX-objektiver. I tillegg til en 18-55mm F3.5-F5.6 standardzoom finnes det en 30mm F2.0 og en 50-200mm telezoom. Akam har brukt alle tre objektiver og spesielt sammen med 30-millimeteren blir NX10 ganske kompakt.

Samsung lanserte nylig den kompakte modellen NX100 sammen med en ny 20-50mm F3.5-5.6 normalzoom som takket være kortere zoomområde er en del mindre enn normalzoomen som kommer med NX10.

Samsung har valgt å gå for stabilisator i objektivene og det ser ut til å være en trend, Sony har gjort det samme selv om begge har brukt sensorbaserte stabilisering i speilrefleksene sine. Det kan være flere årsaker til dette, men med stadig større fokus på video vil stabilisatoren være på kontinuerlig over lengere perioder og det kan skape problemer med varmeutvikling i kamerahuset.

To av zoomene til Samsung har stabilisator mens den nye normalzoomen og 30-millimeteren mangler dette. Det skal også finnes en versjon av 18-55mm uten stabilisator. Vi forventer flere objektiver fra Samsung ganske raskt, og det er nok helt nødvendig for i øyeblikket har NX-systemet et ganske dårlig utvalg av optikk. Samsung har allerede presentert en roadmap som vi skrev om i denne artikkelen, men foreløpig er ingen av disse i butikkene.

Objektivene som har kommet har typisk begynnerklassekvalitet mekanisk. Det er ikke ment som kritikk for byggekvaliteten er helt OK for vanlig amatørbruk. Solblender følger med på de to zoomene. Prisguiden blir oppdatert med informasjon om NX-objektiv etter hvert som de blir lansert.

Sony NEX

Sony lanserte sitt system noen måneder etter Samsung, og har også greid å få ut tre objektiver, en 16mm F2.8, en 18-55mm normalzoom og en 18-200mm superzoom. De to siste har innebygd stabilisator. På mange måter er Sonys objektivutvalg særere enn Samsungs. Skulle vi valgt tre objektiver å starte med ville Samsungs kombinasjon av en lyssterk normal, en standardzoom og en telezoom definitivt kommet foran Sonys middels lyssterke vidvinkel og to zoomer som overlapper så mye.

NEX-3 med 18-200mm F3.5-6.3 OSS

Sonys har brutt totalt med Alpha-fatningen på NEX-kameraene som er utstyrt med den nye elektroniske E-fatningen. Sony lager riktignok en adapter slik at Alpha-optikk kan bruke på NEX med blenderkontroll, og autofokus vil komme på objektiver med fokusmotor. Det er imidlertid ingen som har fått til virkelig rask kontrastbasert autofokus på speilrefleksoptikk. Stabilisering mangler på Alpha-objektiv siden NEX-systemet ikke har stabilisator i huset.

Det er ingenting som hindrer Sony i å integrere stabilisator i kommende NEX-hus, men i øyeblikket er det strengt tatt få fordeler for Alpha-brukere å velge NEX speilløse kameraer fremfor et annet merke. Selv ikke blitsene kan brukes med nåværende NEX-kameraer. Det betyr ikke at NEX er et dårlig valg, men vi er overrasket over at Sony ikke prøver å holde på eksisterende kunder med bedre bakoverkompatibilitet.

Mens Sony har lagt stor vekt på å lage kameraene små ser det ikke ut til at de har gjort samme prioriteringer når det gjelder objektivene som er minst like store som konkurrentenes. Sonys normalzoom er for eksempel noen millimeter lenger enn Samsungs til tross for samme zoomområde.

Sonys objektiv skiller seg fra mengden med et helt spesielt design og utstrakt bruk av metall. Normalzoomen virker veldig solid i forhold til andre objektiv i denne klassen.

Sony NEX-5 med 18-55mm F3.5-F5.6 OSS

Mer informasjon om NEX-optikk finnes i prisguiden.

 

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

 

Skjerm og søker

550D:
E-PL1:
G2:
NX10:
NEX-5:

Canon 550D er eneste kamera i denne testen med optisk søker. Når det gjelder oppfriskningshastighet på søkerbildet er det foreløpig ingenting som kan måle seg med en optisk søker, men de elektroniske søkeren til Olympus og Panasonic er faktisk større og så bra at det først og fremst er en smakssak hva man foretrekker.

550D har en tretommers LCD-skjerm med 3:2-format og testens høyeste oppløsning, vel en million punkter. 3:2-formatet matcher Canons bildeformat eksakt slik at hele skjermen utnyttes til bilder i Live View modus og ved bildevisning. 550D har fått egen knapp som bytter mellom Live View og optisk søker, noe som har manglet på tidligere modeller fra Canon i denne klassen.

Olympus E-PL1 har i utgangspunktet den svakeste skjermløsningen av testkameraene med en 2.7 tommer skjerm med bare 230000 punkter. Det som til en viss grad veier opp for skjermens svakheter er muligheten for å montere en elektronisk søker (VF-2) i blitsskoen. Med denne på plass blir E-PL1 i en helt annen klasse.


Søkeren har relativt stor, har 1.4 millioner punkter og gjør manuell fokus og kontroll av autofokusen mye enklere. E-PL1 blir også bedre å bruke med lengre brennvidder med en søker på plass. Søkeren kan vris opp 90 grader, uten at vi ser det som noen stor fordel. Det er dessverre ulemper med søkeren også. Som bildet over viser blir E-PL1 mer klumpete med søkeren montert og den koster over 1500 kroner i billigste nettbutikk. Den kan heller ikke kombineres med ekstern blits eller ekstern mikrofon.

Panasonic G2 har en god elektronisk søker, stor og med 1.4 millioner punkter. Dette er samme søker som sitter i andre Panasonic-modeller som G1 og GH1, men G10 har en dårligere variant og GH2-søkeren har fått litt høyere oppløsning. LCD-skjermen har mer ordinære spesifikasjoner med tre tommer, 3:2-format og 460000 punkter. Skjermen er trykkfølsom og kameraet kan styres fra skjermen. Den største fordelen med G2-skjermen i forhold til de andre kameraene i denne testen er at den kan justeres i alle retninger.

Samsung NX10 har en tretommers skjerm med 3:2-format og 614000 punkter: Skjermen skiller seg fra de fleste andre kameraskjermer ved at den bruker AMOLED-teknologi som skal gi best innsynsvinkel, rask oppdatering og andre fordeler i forhold til LCD-skjermer. Den virket da også klar og skarp, mye bedre enn skjermen til E-PL1, og litt skarpere enn G2-skjermen. Skjermene til 550D og NEX-5 har ennå høyere oppløsning, men forskjellen til disse er ganske små når det gjelder skarphet. AMOLED-skjermen ga bedre innsynsvinkel enn vanlige LCD-skjermer, men konkurrentene er heller ikke dårlige.

NX10 har bra søker også, relativt stor og med 920000 punkter. Den kan imidlertid ikke konkurrere helt med G2-søkeren som er både større og har høyere oppløsning.

Sony NEX-5 har en vippbar skjerm, den er tre tommer diagonalt, har 16:9-format og 921000 punkter. Dette er ganske imponerende spesifikasjoner for et så lite kamera. Skjermen virker både skarp og lyssterk, men hele skjermflaten utnyttes ikke med "standard" 3:2-formats bilder. Søkerbildet matchet ikke det ferdige bildet helt, men forskjellene var så små at for vanlig bruk spiller det ingen rolle. NEX-5 mangler elektronisk søker.


Vi har brukt alle kameraene under varierende forhold og alle fungerer greit i de fleste situasjoner. I dårlig lys blir alle LCD-skjermer og elektroniske søkere dårligere, men ikke så dårlig at de ikke kan brukes.

Ute i sollys var det en del forskjeller på LCD-skjermene. Dårligst var Olympus-skjermen mens vi rangerer NX10 som best, men forskjellene til NEX-5 og 550D var små. G2-skjermen var også ganske bra, og mye nærmere de beste enn E-PL1. G2 og NEX-5 har dessuten den fordelen at skjermen kan vris til en vinkel som minimerer reflekser og 550D, G2 og NX10 har søkere som kan brukes hvis lysforholdene er vanskelige.

Totalt sett hvis vi ser på skjerm, søker og skjermens fleksibilitet rangerer vi G2 som best foran NX10, NEX-5 og med E-PL1 langt bak. Med ekstra søker kommer E-PL1 mye nærmere konkurrentene. Det er vanskelig å plassere 550D i forhold til de andre da optisk eller elektronisk søker i stor grad er en smakssak.

 

Batteri

Alle kameraene i denne artiklene bruker oppladbare Li-Ion batterier og tabellen under viser antall bilder som kan tas testet med CIPA-standarden.

Canon 550D har relativt dårlig batterikapasitet til å være speilrefleks, men slår likevel alle de speilløse systemkameraene. Årsaken er til dels speilrefleksens optiske søker som kan brukes med minimalt strømforbruk. Et speilreflekskamera i Live View modus får redusert batterilevetiden kraftig, Canon oppgir 180 bilder for 550D.

 

 

Modell

Kapasitet CIPA

  Karakter

  Canon 550D
440
  Olympus E-PL1
290
  Panasonic G2
360
  Samsung NX10
400
  Sony NEX-5
330

 

 

 

Sony NEX-5

Panasonic Lumix DMC-G2

Olympus PEN E-PL1

Canon EOS 550D

Samsung NX10

Panasonic Lumix DMC-G2

Olympus PEN E-PL1

Canon EOS 550D

Samsung NX10

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen