Test

Adam Green - Sixes and Sevens

Adam Green viser seg fra en moden og myndig musikalsk side.
Adam Green viser seg fra en moden og myndig musikalsk side.

Den produktive snaut 27 år gamle New Yorkeren har gitt ut fem soloalbum de siste seks årene. Debutplaten "Garfield" hadde fjorten sanger å by på, de tre neste hadde femten hver. På den nye CD-en slår Green til og dekker opp til langbord: Hele tyve låter har blitt med på "Sixes and Sevens", og heldigvis, får man si, rundes de fleste av etter omtrent to minutter.

Modent og karikert

Adam Green minner om Frank Zappa hva angår både tonal fremtoning og den absurde humoren. Stemmen minner dessuten sterkt om vokalist Niclas Frisk i det svenske popbandet Atomic Swing. Det fristes med en dæsj langhåret sekstitallsrock og en aldri så liten countryvri – omtrent som Johnny Cash paret med The Zombies. Utover dette høres han mest ut som moderbandet The Moldy Peaches, bare en smule mer givende og i soloversjon.

Greens stemme er dyp og moden, faktisk i nokså overraskende grad, alder tatt i betraktning. Det samme kan man si om sjangervalg – her styres det noenlunde elegant utenom de mest tidsriktige vendingene, og som resultat har "Sixes and Sevens" blitt en pen samling viser som på sitt beste høres ut som de ble komponert på den tiden svigerfar gikk på epleslang. På den andre siden kan det bli for mye av det gode, slik at helhetsinntrykket bikker over i noe ironisk, tilgjort og overlesset. Dette må man ganske enkelt velge å akseptere. I gjengjeld får man en sjarmfull dose karikert pophistorie.

Variert og referanserikt

Twee Twee Dee er i utgangspunktet beriket med et suverent irriterende og disco-tapetsert refreng, komplett med monoton trommemaskin og juksestrykere, men legger man godviljen til kan man få en svingende gladlåt ut av det hele. Tropical Island kan minne om et Elvis-soundtrack, det er femtitallseksotisk og hyggelig, og anses som et av platens beste spor blant de som har fulgt Green i årevis og vet hva han er god for. Morning After Midnight har en dansebandaktig boogiefølelse ved seg, kraftig forsterket av feit saksofonlyd, som kan virke frastøtende på enkelte og komisk på andre.

Green flørter med de fleste sjangre, med stort hell.
Green flørter med de fleste sjangre, med stort hell.

I You Get So Lucky leker Green med cowboy og indianer-detaljer, ispedd vage assosiasjoner til såpass varierte elementer som folkemusikk, Simon & Garfunkel, panfløytebasert heismusikk og Fiona Apple-jazz. Getting Led er en typisk ballade fra omtrent midt på nittenhundretallet, og søte, enkle Drowning Head First er en duett med Greens kjæreste, og har enkelte likheter med nevnte ballade, selv om den lyder noe mer moderne i formen og domineres av en insisterende tuba og dovent, tregreps gitarspill.

Den swingende Broadcast Beach nærmer seg det lykkelige syttitallet, og er frisk og ren i formen. Dernest følger de enkle, melankolske It´s a Fine og Homelife, sistnevnte med steelgitar som effektiv stilskaper. Med Be My Man er vi langt inne i countryverden, og Green leker Alan Jackson. Grandma Shirley and Papa er kanskje "Sixes and Sevens" søteste sang. Den åpner med en ensom bluesgitar, og tar en herlig sekstitalls popvending. Mer blues får vi i Exp. 1, og påfølgende Leaky Flask, og spesielt i Cannot Get Sicker, hvor navn som B.B. King klinger resonnerende i ørene. Avslutningsvis finner vi den sirkus-dissonerende pianosketsjen Sticky Ricki og den nydelige singer/songwriter-låten Rich Kids.

Konklusjon

Adam Green er en sjarmerende artist med inspirasjonskilder spredd utover femti- seksti og syttitallet, og dette påvirker hans musikk i stor grad. "Sixes and Sevens" er en samling korte, enkle låter, hvor de aller fleste er svært melodiøse og lette å like. I tillegg har Green en god og behagelig stemme, og en vittig humor. Ettersom komposisjonene er så tallrike er det lett å glemme hver enkelt av dem, men alt tatt i betraktning er dette en hyggelig og morsom plate som tåler å spilles i både stue og heis.

Adam Green Sixes & Sevens   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen