Test

Across the Universe

Beatles og det glade 60-tall. Det kan vel ikke være så ille? Jo, det kan tydeligvis det. Hvilket univers ”Across the Universe” beveger seg igjennom er ikke lett å gjette seg til. Er det verden sett igjennom en eller annen virkelighetsfjern koreograf som tror at kunst handler om synkroniserte dansebevegelser i vann, eller er det kanskje en verden definert av stylister med sans for dramatisk ansiktssminke? Uansett, slipp meg ut!

Det eneste sanne 60-tall

Lucy og Jude spiller hovedrollene i en film som prøver å si noe sant om 60-tallet, og mislykkes så til de grader.
Lucy og Jude spiller hovedrollene i en film som prøver å si noe sant om 60-tallet, og mislykkes så til de grader.

Den eventyrlystne Jude (Jim Sturgess) forlater den kjipe fabrikkjobben sin i England og reiser til Amerika for å finne faren som han aldri har sett. Vel fremme finner han ikke bare sin far, men også kjærligheten i den unge studinen Lucy (Evan Rachel Wood). Sammen med Lucy og hennes venner opplever Jude både sann kjærlighet og ekte vennskap. Men da Lucys bror Max blir nødt til å reise for å kjempe i Vietnamkrigen, begynner problemene.

Imellom danses og synges det til stadighet. Istedenfor et godt knippe musikalscener har filmen godt og vel tretti scener med dans, sang og musikk. Det kjøres på og som tilskuer er man rett som det er nede for telling. Musikken er en radbrekking av nærmest samtlige kjente Beatles-låter. Fansen vil bli skuffet over de vulgariserte Ewan McGregor-utgavene og over at unødvendig stemmeronking tar vekk all den sjarmen og særegenheten som The Beatles er kjent for.

Fryseboks

Er du ikke en sarkastisk kyniker fra før, så blir du det av denne filmen. ”Across the Universe” er så pompøs og innbilsk at varme hjerter umiddelbart fryser til is. Filmen forsøker å si noe om 60-tallet, om atmosfæren og den politiske stemningen. Istedenfor romantiserer den 60-tallets hippiekultur. Filmen er druknet i banaliteter og skreddersydd for de som ønsker å fryde seg over flotte kostymer og pen musikk. Merk nevnte sarkasme.

Det som kunne vært en smart og stilig hyllest til Beatles drukner i overdådig koreografert kunst og radbrekking av kjent låtmaterialet.
Det som kunne vært en smart og stilig hyllest til Beatles drukner i overdådig koreografert kunst og radbrekking av kjent låtmaterialet.

Til og med de potensielt dramatiske scenene, som et av krigens mange dødsfall eller fabrikkjobben til Jude, føles filtrert. Alt er så til de grader sminket og dollet opp at alt filmen forsøker å si noe om mister mening. Det er monotont og uten kontrast. Og oppe i det hele har Bono en birolle. Får du klaus, forlat kinosalen snarest.

Det er helt i orden å lage en lett romantisk musikalkomedie a lá ”Moulin Rogue”. Men forsøker du, som ”Across the Universe”, å si noe mer om den verden vi lever i, om krig og fred, politikk og hva det måtte være, så bør du helst ha noe mer på hjertet enn den jevne Miss Univers-kandidat.

Se trailer til filmen her.

Konklusjon

Dessverre er filmen for godt produsert og for lite ufrivillig morsom til at anmelder kan dele ut laveste karakter. En ganske glup kamerat fortalte meg engang at de kjedeligste filmene er de med nest lavest karakter, fordi kalkuner ofte har god underholdningsfaktor. Han hadde helt rett. Lei heller ”Plan 9 from Outer Space”.

Across the Universe   Les mer »

Kommentarer (9)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen