Test

ABIT AN7

K7-serien har utviklet seg enormt siden den første Athlon-prosessoren for første gang så dagens lys, og seilte opp som en real konkurrent til Intels totale dominans i prosessormarkedet. Prosessorene har vært elsket og hatet, og vært gjenstand for omfattende diskusjoner.

AMD har i langt tid utvilsomt hatt et langt mer frynsete rykte enn sin hovedkonkurrent Intel. Mange vil trolig huske problemer med JPEG-algoritmen mange år tilbake - som forøvrig raskt ble ordnet med en oppdatering til Windows. Hovedproblemet har likevel vært at AMD-systemer i lang tid rett og slett ikke var stabile nok. Mye av skylden for dette må nok VIA ta på sin kappe, som rett og slett hadde store problemer med å lage stabile minnekontrollere. Som kjent var VIA lenge praktisk talt eneste leverandør av brikkesett for AMD-prosessorer.

Jeg husker godt hvordan jeg lo godt av folk som kjøpte seg Athlon-maskiner som var særdeles ustabile. Selv satt jeg med mitt i440BX-kort med Pentium III og storkoste meg. 440BX anses enda av mange som et av de beste brikkesettene som har blitt laget, ut i fra forutsetningene man har hatt til enhver tid.

Etter at AMD forlot SDRAM til fordel for DDR-SDRAM, har situasjonen for selskapet forbedret seg betraktelig. VIA hadde endelig klart å få relativt godt tak på minnekontrolleren sin, i sitt siste brikkesett for SDRAM, KT133A. I tillegg meldte overraskende nok NVIDIA seg på kampen om AMD-kundene. NVIDIA introduserte et brikkesett med det den gang banebrytende raske integrerte grafikkbrikken GeForce2 MX, og ikke minst doble minnekanaler. Brikkesettet fikk det klingende navnet nForce (1), og ved lansering viste det en betydelig bedre ytelse enn brikkesettene fra både VIA og AMD, henholdsvis VIA KT266 og AMD 760.

VIA svarte raskt på lanseringen fra NVIDIA, og laserte en oppdatering til KT266, som ble kalt KT266A. Dette brikkesettet hadde omtrent samme ytelse som nForce, og satte en effektiv stopper for at nForce skulle bli en kjempesuksess. Hovedproblemet med nForce var nemlig at NVIDIA tok en langt høyere pris for brikkesettene sine enn det VIA gjorde, og når ytelsen ikke var ekstraordinær var det ingen grunn til å betale mer for nForce.

Etter hvert ble DDR266-minne "gammeldags", og VIA lanserte sin neste løsning for Athlon, kalt KT333. Hovedpoenget med dette brikkesetttet fremfor forgjengeren KT266A, var at det hadde støtte for DDR333-minne. Problemet til VIA var at AMD ikke emigrerte til 333FSB (166 MHz DDR) på sine prosessorer. Forbrukerne fant fort ut at å kjøre minnefrekvensen høyere enn FSB-frekvensen medførte et ytelsestap, fordi man får best ytelse ved å kjøre minnet synkront med FSB. Årsaken til dette kan enkelt illustreres med at man har to tannhjul som skal gå sammen, hvor det ene hjulet går fortere enn det andre. Dette fører til at samarbeidet mellom de to enhetene ikke blir særlig godt.

Omtrent samtidig papirlanserer NVIDIA etterfølgeren til nForce, som enkelt og greit ble kalt nForce2. Dette ble et brikkesett som det gikk svært lang tid fra ble lansert, til det faktisk ble tilgjengelig. Innen nForce2 faktisk kom på markedet, klarte VIA å lansere en ny oppdatering av sitt brikkesett, kalt KT400. Dette var en løsning som fra første øyeblikk ble slaktet av datapublikasjoner verden over, rett og slett fordi det hadde svakere ytelse enn forgjengeren KT333.

NForce2 ble omsider tilgjengelig på det store markedet, og ble umiddelbart en enorm suksess. nForce2 gav en betydelig ytelsesøkning i forhold til VIAs brikkesett. NVIDIA kunne blant annet skryte av doble minnekanaler og AGP/PCI-lås. Sistnevnte sikret at man kunne overklokke uten behov for å være redd for at harddisker og PCI-kort "tok kvelden", grunnet for høy PCI-frekvens. Og sist og ikke minst, muligheten for å stille multiplikator på Athlon XP-serien fra og med "T-bred". Etter at nForce2 ble lansert hadde mange hovedkortprodusenter lansert nye BIOS-versjoner til KT400-kortene som forbedret ytelsen en god del, men kom ikke i nærheten av det nForce2 kunne vise til.

VIA forsøkte seg siden med to oppgraderinger av sine brikkesett, henholdsvis KT400A og KT600, uten at noen av disse ble noen stor suksess. Brikkesettene hadde rett og slett ikke den samme ytelsen og egenskapene som nForce2.

NForce2 har siden blitt oppgradert til med en ny versjon kalt nForce2 Ultra 400, og billigversjonen nForce2 400. Forskjellen mellom vanlig nForce2 og Ultra 400 er rett og slett at sistnevnte har offisiell støtte for 400FSB (200 MHz DDR), mens billigutgaven nForce2 400 kun har enkle minnekanaler.

Det skulle bringe oss frem til dagens situasjon hvor AMD er i ferd med den enorme jobben å flytte markedet over på 64-bit maskin- og programvare.

ABIT AN7 blir etter all sannsynlighet det siste Socket A-baserte hovedkortet som vi kommer til å ta en nærmere titt på.

Takk til ABIT som sendte oss kortet til test.



Abit AN7   Les mer »

Kommentarer (39)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen