Åpenhet rundt velgerguider

Du finner dem overalt på nettet. Tjenester som på grunnlag av dine svar på en rekke spørsmål forteller deg hvilke partier du bør stemme på til stortingsvalget. Noen er lange, og andre korte. Noen er godt laget, mens andre spør deg spørsmål som helt klart er ledende. Men felles for dem alle sammen er at de er upresise og ikke informerer deg om hva tjenesten egentlig gjør.

Selv om de fleste av oss nok har god innsikt til å forstå problemet med slike guider og neppe følger dem blindt, er det naivt å tro at det ikke finnes mennesker som faktisk lar slike guider danne grunnlag for hva de stemmer i høst. Dessuten vil nok de aller fleste av oss bli ubevisst påvirket til en viss grad når vi tar en slik test.

Det er rimelig enkelt å oppdage ledende spørsmål og kvaliteten på enkelte av de ulike tjenestene. Ledende spørsmål oppdager man lett, og det er heller ikke her problematikken ligger. Problemet er ganske enkelt at vi ikke har noen som helst innsikt i hva resultatet egentlig sier. Hva er grunnlaget? Hvilke spørsmål legges det vekt på? Hvordan vektes de ulike svarene? Ligger det en algoritme i grunnen, og i tilfelle hva er egentlig denne algoritmen?

Men det verste er at man ikke har noen som helst garanti for objektiviteten til slike velgerguider. Hvordan vet man at guiden ikke vrider mot et bestemt politisk standpunkt? Den store andelen av disse guidene er levert av avisene, og det er ikke til å stikke under en stol at aviser flest har en politisk agenda, eller i det minste en politisk vridning.

Slike velgerguider burde i utgangspunktet være et flott verktøy for de av oss som ikke har tid eller ønsker å studere alle partiprogrammene ned til minste deltalj. Men slik de fremtstår i dag er de ikke noe annet enn en kuriositet, et leketøy, og svært mulig noe samfunnet burde sett på som en uting. Men hva kan gjøres?

Løsningen er like enkel som den er elegant. Vi trenger enkelt og greit åpenhet. Guidene må bli transparente. Vi trenger innsyn.

Man kan se for seg en rekke ulike måter å sørge for gjennomsiktighet. En mulighet er ganske enkelt å la en nøytral tredjepart gå god for kvaliteten til tjenesten. Altså en slags sertifiseringstjeneste. Den største ulempen med en slik løsning vil nok helt klart være prisen. Denne løsningen vil dessuten bare gå god for kvaliteten og objektiviteten til tjenesten og kan på ingen som helst måte gi grunnlag for å vite om tjenesten passer for ens egne politiske behov.

En annen mulighet er åpenhet rundt kriteriene som danner grunnlag for resultatet, altså mulighet til innsyn i algoritmene og utregningene som ligger til grunn for resultatet. Selv om ikke alle og enhver nødvendigvis kan konkludere på et slikt grunnlag finnes det mennesker som har både tid, kunnskaper og ønske om å gå nøye over algoritmene, og man kan forvente at noen fort sier fra dersom testen ikke er bra.

Siste alternativet er rett og slett å gi ut hele testen som åpen kildekode. Forskjellen fra å bare gi ut algoritmer og utregninger ligger først og fremst i at det for leverandøren krever mindre arbeid, ellers er det ikke stor forskjell.

Selv om disse tre alternativene er de som virker mest innlysende, finnes det alltid andre alternativer, og det er heller ingen grunn for at ulike leverandører ikke kan velge alternative metoder. Det finnes ingen fasit, og hvordan det gjøres er heller ikke viktig. Det som er viktig er at vi får åpenhet rundt slike tjenester. Gi oss gode verktøy for demokratiet i stedet for leketøy!

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen