Guide

Å fotografere i høyden – Del I

Jeg dro på denne turen, blant annet for å finne ut hvordan dette var. Før jeg dro, brukte jeg mye tid på å prøve å finne ut hva jeg skulle ta med av fotoutstyr, hva som var nok, og hva som var for lite.

For å dekke mange behov og undersøke ulike muligheter, hadde jeg med meg ikke mindre enn tre kameraer. Det var ett speilreflekskamera med 5 objektiver, et lite lommekamera og et ultrazoomkamera. På den måten regnet jeg med å kunne finne ut om noe var ideelt, hva som var for mye og hva som var for lite.

Svaret på dette er, ikke overraskende, at alt hadde sine fordeler og ulemper.

Her er oversikten over hva jeg hadde med meg:

Canon EOS 30D
Canon EF-S 10-22mm
Canon EF-S 17-85mm IS
Canon EF 50mm f/1.4
Canon EF 35mm f/2
Canon EF 70-300mm DO IS
Kenko 20mm mellomring
4 stk batterier til kameraet
2 x 2 GB CF-kort (+ mulighet for å laste bilder over til harddisk)
1 x 1 GB IBM Microdrive
Velbon ettbensstativ med kulehode
Panasonic Lumix DMC-FX01 lommekamera
Sony Cybershot DSC-H2 ultrazoomkamera

Vi hadde Yak-okser som bar det meste av tingene våre, men fotoutstyr, og det du trenger i løpet av dagen, slik som ekstra klær, vann, kikkert, gnagsårplaster og piller mot høydeskrekk, må man bære selv. Sammen med fotoutstyret, ble dette en vesentlig vekt.

Jeg hadde en kompakt kamerabag der jeg normalt hadde kamera og 4 objektiver. Så hadde jeg en objektivhylse festet på magebeltet til sekken. I bukse- eller jakkelomma puttet jeg panasonicen, mens Sony-kameraet ble henvist til sekken.

 

Alternativ tekst mangler
Canon EF-S 17-85mm @17mm 1/100s f/7.1 Klikk på bildet for å se større utgave

 

Så hva brukte jeg mest – og hvorfor?
Alle objektivene hadde sitt bruk. Normalzoomen var ikke den optisk beste, og det var derfor jeg hadde med to fastobjektiver. Men et zoomobjektiv har den fordelen at du kan (ja, nettopp) zoome. Det kan være vanskelig å bruke beina som zoom når du er i stupbratte fjell. Når du går sammen med andre mennesker, er det heller ikke alltid så gøy å måtte stoppe og bytte objektiv hele tiden. Dersom du skal fotografere reisefølget ditt, er det grenser for hvor lenge de gidder å stå oppmarsjert og vente på et objektivbytte. Derfor ble 17-85 IS mye brukt.

Men når jeg hadde tid til å bytte objektiv, var 35mm f/2 mye brukt, da det ga et bra utsnitt ofte. Når høyden blir stor, og været dårlig, og det blåser og ofte støver, er det verken lett eller fristende å bytte objektiv. Enhver ekstra ting man må gjøre på 5000 meter krever så mye energi og konsentrasjon, at du gjør det bare når du har ekstra overskudd og tid.

Det objektivet som virkelig gjorde det verdt å bære på et speilreflekskamera var 10-22mm. Dette objektivet ble mye brukt. Ofte gikk jeg med det på kameraet, for det meste kunne dekkes med opp til 22mm. De fantastiske fjellformasjonene og voldsomme dalene og landskapet generelt fortjente ordentlig vidvinkel. Hvis du reiser til et tilsvarende sted, så er en god vidvinkel et must. IKKE REIS UTEN!

Alternativ tekst mangler
Canon EF-S 10-22mm @14mm 1/125s f/8

 

50mm f/1.4 fikk også brukt seg litt, og er et fantastisk godt objektiv. Men det kan ofte bli litt langt, og var ikke så anvendelig som 35mm f/2. Unntaket var om kvelden, når jeg ville fange en stemning, enten inne eller ute. Da var lysstyrken veldig fin å ha. I tillegg var det godt å kunne skru opp ISO-verdien til langt over det noe kompaktkamera kan tåle.

Det objektivet som ble brukt minst, var antakelig 70-300DO. Årsaken var rett og slett at det ikke er velegnet til landskapsfotografering. Jeg tok noen nærbilder av fjelltopper, og det dukket opp en ørn en gang i blant, og da var det godt å ha. Dessuten var det tider du ville fotografere en situasjon som krevde at du holdt avstand, og da var den god å ha. Jeg angrer derfor ikke på at jeg bar på den, men hvis du må ofre vekt, er antakelig dette det objektivet jeg ville lagt igjen. Jeg vurderte lenge om jeg skulle ta med tele i det hele tatt, eller basere meg på ultrazoomkameraet for dette, men endte til slutt med å ta det med.

Om kvelden, etter at sola hadde gått ned, var det ofte et fantastisk lys, særlig på fjelltoppene. Jeg forsøkte å fange det lyset med lange lukkertider, men et ettbensstativ er ikke velegnet til 20-sekunders eksponeringer, så det ble ikke voldsomt skarpt. Men lyset ble fint, også på bildene. Disse kveldsbildene var det eneste jeg brukte stativet til, og neste gang jeg drar opp dit, lar jeg stativet ligge igjen hjemme. Når det var litt mer lys, klarte man seg med stor blender og høy ISO-verdi.

Jeg hadde også med meg en 25mm mellomring til makrofotografering. Den ble ikke så mye brukt, fordi det krevde litt mer rigging enn jeg vanligvis hadde energi til. Jeg følte meg også av og til som en skiskytter som kommer inn på standplass, og har gått litt for fort, og sliter med å sikte og holde ting i ro. Derfor var det vanskelig å fotografere små ting. Jeg kunne nok vært flinkere til å ta meg små turer om morgenen og om ettermiddagen, for å finne motiver når jeg hadde tid og ikke var sliten. Jeg gjorde det til en viss grad, men hadde også behov for å hvile meg, så det ble ikke så mye som jeg hadde ønsket.

Alternativ tekst mangler
Canon EF 35mm f/2 @ f/4 1/100s. Er dette Flåklypatoppen?

 

Jeg ble bedt om å ta med en Microdrive, for å se hvodan det fungerte i høyden. I dag har flash-baserte minnekort blitt så rimelig at markedet for Microdrive er i ferd med å forsvinne. Men en så liten enhet krevde ikke så mye, så jeg fikk til slutt tak i en 1 GB IBM-disk som jeg tok med. Den fungerte fint på alle høyder jeg testet den, opp til ca 4500m. Høyere enn det brukte jeg den ikke. Men betyr det at man kan stole på den? Jeg hadde også med meg en MP3-spiller med harddisk. Den skulle jeg bruke til musikk, samt overføre bilder når minnekortene ble fulle. Da jeg første gang skulle prøve den, på ca 3800m, kom det rare lyder fra harddisken, og det sto ”HDD Error” i displayet. Alle som har litt erfaring med defekte harddisker, vet hva slags lyder dette dreier seg om. Det som var rart, var at da jeg kom til Katmandu, så begynte den å fungere igjen. Problemet kan med andre ord ikke tilskrives annet enn høyden. Derfor ville jeg vært skeptisk til å basere fotograferingen min på harddisker under slike forhold. Jeg hadde også med meg en bærbar PC, som fungerte smertefritt hele veien, og jeg kunne laste bildene over på den. Men etter at MP3-spilleren sluttet å fungere, var jeg litt nervøs for PC-en også. Den innehold store mengder bilder, både mine og andres, og hvis den hadde tatt kvelden, hadde det bare blitt sorgen. Jeg hadde følt meg tryggere med bildene på to steder.

Denne artikkelen har tatt for seg speilrefleksutstyret. I neste artikkel vil jeg snakke litt om kameraet og selve fotograferingen, og hvilke utfordringer den bød på. Bilder fra turen vil bli tilgjengelige i galleriet snart. Vi utvikler for tiden et nytt galleri, og bildene vil bli tilgjengelige der når det er oppe å går, forhåpentligvis neste uke.

Takk til:

The Norwegian Lhotse Expedition 2006 - For å ville ha meg med på denne turen

Canon Norge - For å bidra med kameraer til klartrerne

Nye Expo Service - For raust å se til at klatrerne har nok minnekort.

Olympus Norge - For å sikre klatrerne backup med analoge kameraer

eFront.no - For å låne ut en Panasonic Toughbook til test og bruk underveis

Lonely Planet - For reiselitteratur, så redaktøren ikke går seg bort.

Panasonic Norge og Sony Norge - For velvillig utlån av kameraer de risikerte å ikke få tilbake

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen