Test

A Glimmer Of Hope

Oslo/Kristiansundsbandet El Cuero er intet mindre enn et viktig norsk rockeband. Ikke fordi de finner opp kruttet på nytt, men fordi de sitter på nøkkelen til et skattekammer fullt av førsteklasses eksplosiver. Det beviste de på sin selvtitulerte plate i 2007 med strålende låter, nydelig samspill og god produksjon. Etter 15 år på veien i forskjellige konstellasjoner hadde gjengen endelig kommet i mål. "A Glimmer of Hope" er den vanskelige andreplata og El Cuero har litt å leve opp til. Hva kan vi forvente oss ved denne korsveien?

Ærlig amerikana

El Cuero med de to brødrene Takle Ohr i spissen finkjemmer country og den klassisk rocken med den dypeste respekt for sjangerenes frontfigurer. Med låter som sitter som et skudd ved første lytt vil noen muligens avfeie denne musikken som tradisjonsbundet og enkel. Det er den ikke. Den er tidløs, vektløs og rører ved essensen i rocken. Førstplata fra i fjor var en aspirerende klassiker som overgikk det meste av norske rockeband og var, for å sette det litt på spissen, både mer engasjerende enn BigBang og mer autentisk enn The Moving Oos. Den satte rett og slett skapet på plass.

Tøff logo, tøft band.
Tøff logo, tøft band.

Fortsatt låter bandet seigt, sårt og rått, fullt av treffende roots og rock-pastisjer og med stor troverdighet. "A Glimmer of Hope" skriker om å bli satt på i bilen på en lengre kjøretur. Kanskje har dette å gjøre med at Hellbilliesgitarist Lars Helge Haugen står for produksjonen. I alle fall har El Cuero tilsynelatende beveget seg ut av byen rent musikalsk, samtidig som de har stjålet enda mer fra countryrocken. Det er også et mer lettbent El Cuero vi får høre med Haugen bak spakene.

Landstrykere på veien hjem

"A Glimmer of Hope" har et tett komp, bra vokal, strålende koring og velarrangerte låter med gitarharmonier som oser av California. Åpningslåta The Road Goes On skremmer meg riktignok litt med sin overdådige gitarlyd, men musikerne retter fort opp inntrykket igjen. Spesielt på countryballaden Dready Sundays og den tunge When The Lights Go Out. De lett eksistensialistiske tekstene her passer godt over El Cueros mange mollakkorder, selv om det kanskje er en eller to ballader for mye på "A Glimmer Of Hope".

En rutinert og bra gjeng med brødrene Takle Ohr i front.
En rutinert og bra gjeng med brødrene Takle Ohr i front.

Håndverket er det uansett ingenting å utsette på. Etter mange år innen norsk rock er det få, om noen, som gjør dette like overbevisende som El Cuero. Mange av refrengene er rett og slett gripende. Personlig likte jeg produksjonen på den første plata bedre, her er det countryen som har erobret lydbildet. Om du liker rocken litt røffere vil du antageligvis foretrekke den første plata, dersom du har sansen for litt snillere countryrock er "A Glimmer Of Hope" midt i blinken.

Konklusjon

El Cuero har fortsatt evnen til å utløse indre jubel. I all enkelhet er El Cuero et bra band, med gromme låter av typen god, gammeldags rock med country i bånn. "A Glimmer of Hope" er nesten like bra som forløperen og uansett en av årets beste norske rockeplater.

El Cuero A Glimmer of Hope   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen