Test

28 uker senere

Men selvfølgelig, rabiate monstre er definitivt en del av moroa. Regissør Fresnadillo har forstått hva som gjorde ”28 dager senere” så spesiell. Zombiene var raske som faen og ble du bitt tok det bare sekunder før kjæresten din tok hagla i egne hender og satte en kule i panna di. I ”28 uker senere” har tempoet og blodmengden økt enda et hakk siden sist, og det er et pluss i margen.

Lykken varer som regel ikke lenge i zombiefilmer.
Lykken varer som regel ikke lenge i zombiefilmer.

Ikke se deg tilbake

Denne gangen har det gått 28 uker siden utbruddet og England er for lengst sperret av. De britiske øyene kontrolleres nå av myndighetene og militæret. I løpet av disse ukene har zombiene sultet i hjel og områdene har blitt sterilisert og ryddet for døde. Befolkningen som velger å vende tilbake til sitt hjemland innlosjeres i en sikkerhetssone rett i utkanten av London. To av disse er søsknene Andy og Tammy, som ble sendt av gårde på sommerleir av foreldrene sine i forkant av utbruddet. Faren Donald Harris (Robert Carlyle - "Trainspotting") har som en av få mirakuløst overlevd kannibalkrigen.

Til tross for strenge sikkerhetstiltak klarer Andy og Tammy å rømme fra sikkerhetssonen. På en gammel moped durer de av gårde hjem til huset der de pleide å bo. Hva som venter dem der er ikke blodtørstige zombier, men noe helt annet.

Nett av troverdighet

Det er nettopp sistnevnte hendelse som er filmens eneste logiske brist. Hvorfor er barna så utålmodige på å komme seg hjem? Hvordan klarer de å bryte et sikkerhetstiltak som skal hindre den største trusselen mot menneskeheten noensinne? Filmen er på alle punkter unntatt dette polstret med troverdighet. Dette er en kompromissløs verden uten snarveier. Kommer det en zombie i din retning er det bare å løpe for livet. Ingen Romeo-triks funker denne gangen.

Et vakkert syn.
Et vakkert syn.

Hovedpersonene er hele tiden under press og må fortløpende (bokstavelig talt) ta moralske valg. Valgene er igjen med på å bestemme skjebnen til menneskene det gjelder. Det er både hjerteskjærende og sympativekkende. For undertegnede er dette nettopp noe av det som kjennetegner gode filmer. At det skjer i en bloddryppende zombiefilm er selvfølgelig bare et pluss.

Lydene, tempoet, bevegelsene, valgene. Dette er en film for magen og hjertet. I det ene øyeblikket mennesker som må ta sine livs valg, i det andre øyeblikket glefsende, rabiate og gale menneskeetere med en ting på hjernen – nemlig hjernen. Det veksler i rasende tempo. Det eneste aberet er at man kan bli litt nummen, men det ville vært for strengt å trekke frem det som en negativ side ved filmen.

Se trailer til "28 uker senere"

Konklusjon

Det hekles en nett av troverdighet rundt ”28 uker senere”. Troverdigheten gir filmen flere dimensjoner og alt som skjer forsterkes. Som sin forgjenger er ikke dette en ”zombiefilm” slik du kanskje husker dem fra 70 og 80-tallet. Viruset gjør menneskene gale – vi tror på det og vi bryr oss. Hvorfor det skjer får vi ingen forklaring på. Er det en guddommelig straff - En slags Noas Ark på en bølge av blod? Eller en meningsløs nihilistisk trussel mot menneskeheten? Uansett, når du sitter i mørket og ser zombiene løpe som gale over britiske gressenger - da vet du at du har kommet hjem.

28 uker senere   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen