1984 ligger ikke langt i fremtiden


Simon Valvik, arrangør av møtet

PS: Overskriften refererer til romanen "1984" av George Orwell (publisert i 1949), der han beskriver et overvåkings- og politisamfunn. Romanen er relativt lettlest, og anbefales til alle som er interessert i denne problemstillingen.

Fredag 7. mars ble det arrangert et åpent informasjonsmøte om EUs direktiv 2006/24/EC, et direktiv som medfører logging av all elektronisk trafikkdata. Med andre ord vil hvem du kommuniserer med, på hvilket tidspunkt og hvor kommunikasjonen finner sted bli logget.

Informasjonsmøtet ble arrangert av de frivillige personene bak Datalagringsdirektivet.no. De fikk med seg Leif T. Aanensen fra Datatilsynet, Per Inge Østmoen fra Elektronisk Forpost Norge (EFN) og Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi.

Kripos skulle egentlig også delta på møtet, men trakk seg av prioriteringshensyn. De tok seg imidlertid tid til å delta på et møte med forskjellige myndigheter og EU-representanter dagen før, men å møte befolkningen er tydeligvis ikke deres største prioritet.

Private aktører med register over befolkningens kommunikasjon

Møtet startet med et lengre foredrag av Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet. Aansen pekte på at mye trafikkdata allerede lagres hos Internett- og teleleverandører, av hensyn til fakturering. Når en faktura er betalt, blir imidlertid denne informasjonen slettet.

Direktivet krever imidlertid at trafikkdata vil bli lagret i 6 - 24 måneder, altså fra et halvt til to år. Politiet har tidligere gått ut og sagt at de ønsker en lagring i 12 måneder.

Siden Politiet ikke hadde noen representant tilstede, forsøkte Aanensen å fremstille politiets side av saken. Lovendringene som direktivet medfører vil gjøre politiets arbeid i alvorlige saker enklere, for eksempel mot pedofile overgripere og organiserte kriminelle.


Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet

Det tok imidlertid ikke lang tid før Datatilsynets reprsentant kom inn på alle de negative momentene ved denne saken, noe som ikke er spesielt overraskende med tanke på hvilket organ han representerer. Datatilsynet er selvsagt svært skeptisk til direktivet.

Det de foreslåtte lovendringene medfører er at vi får en 360-graders overvåkning, hvor alle mennesker sees på som potensielle kriminelle. Dette i motsetning til tradisjonell overvåkning i form av telefonavlytting og liknende, der kun antatte kriminelle blir overvåket.

I dag trenger Politiet en rettslig godkjennelse for de fleste former for overvåkning, noe som er med på å ivareta vår rettssikkerhet og personvern - rettigheter befestet både i grunnloven og i internasjonale lover.

Med Datalagringsdirektivet blir det annerledes. Internett- og teletilbyderne vil selv stå for lagringen av trafikkdata. All slik informasjon er taushetsbelagt, en restriksjon kun Post- og Teletilsynet (PT) kan oppheve. For å oppheve taushetsplikten vil det imidlertid være nok at én enkelt politimann kontakter PT og ber om trafikkdata. Ingen rettslig godkjennelse trengs, kun en tillatelse fra PT.

At leverandørene av kommunikasjon står for lagringen, i motsetning til et strengt kontrollert offentlig organ, er et urovekkende moment. Det finnes utallige eksempler på at utro medarbeidere har gitt ut eller solgt taushetsbelagt informasjon, et eksempel som kom opp var da en bank ga ut transaksjonsdato om kronprinsparets kontoer til Se og Hør, slik at deres hemmelige reise til New York ikke var så hemmelig eller paparazzi-fri lenger.

Når alle firmaer som tilbyr Internett- eller telekommunikasjon vil bli pålagt å lagre trafikkdata, står vi ovenfor flere problemstillinger. Aanensen mente at bare innføringen av slik lagring ville totalt koste samfunnet rundt én milliard kroner.

Videre kommer flere problemstillinger. En lang rekke firmaer har ingen erfaring med lagring av trafikkdata, og trenger derfor å bygge opp gode rutiner rundt behandlingen av slik informasjon. Dette er dyrt, noe som i mange tilfeller vil føre til at behandlingen er utilstrekkelig og dermed åpner for misbruk.

At bedrifter slurver med sikringen av tasuhetsbelagt informasjon er velkjent for Datatilsynet. Skal vi tro Aanensen er det en utbredt ukultur rundt dette, både i Norge og resten av verden. Årsaken er enkel, det er ressurskrevende å behandle stadig større mengder sensitiv informasjon på en forskriftsmessig måte.

Potensialet til misbruk er svært stort med trafikkdata - hvem som kommuniserer med hvem er informasjon verdt gull i mange sammenhenger. En lang rekke bedrifter vil selvsagt være interessert i slik informasjon, noe som åpner for utbredt industrispionasje.

Det er her problemstillingen ligger - Datalagringsdirektivet tilrettelegger for misbruk. Det vil alltid være et marked for informasjon, og en større tilgang til informasjon av denne typen kan virke ødeleggende for det frie markedet.

- Ikke onde hensikter


Per Inge Østmoen

Nestemann til å snakke om direktivet var Per Inge Østmoen fra Elektronisk Forpost Norge (EFN). Østmoen pekte på at å kreve retten til privatliv ikke er det samme som å være kriminell. Retten til privatliv er befestet i Den europeiske menneskerettighetskonvesjonens artikkel 8.

Han mener myndighetenes hensikter med lagringen av trafikkdata er å beskytte borgerne og samfunnet, det er ingen onde hensikter.

Problemet ligger imidlertid ikke i at noen mistenker myndighetene for å ha onde hensikter, men at når slik informasjon om hele befolkningen finnes, vil det alltid være noen som er interessert i den. Østmoen mener en innføring av direktivet vil medføre at vårt tillitsforhold til myndighetene blir dårligere, en tillit som er svært viktig i et moderne demokrati.

Videre er det en lang rekke myndigheter som vil kunne få tilgang til trafikkdataene. Som nevnt er det PT som står ansvarlig for å gi lovlig tilgang til informasjonen teletilbyderne har lagret, og det kan tenkes at flere myndigheter enn politiet vil be om informasjonen.

Vi har dermed ingen kontroll på hvem som vet hva om oss, noe som ytterligere er med på å ødelegge befolkningens tillit til styresmaktene.

Et viktig spørsmål EFNs representant også tok opp, var spørsmålet om hva som egentlig er alvorlig kriminalitet. Terrorisme, pedofiliringer og mafia er selvsagt alvorlig kriminalitet, men hva med fildeling eller mindre lovbrudd?

Definisjonen på "alvorlig" i denne sammenhengen er det ingen som sitter med, og det er derfor en stor usikkerhet rundt hva den lagrede informasjonen vil kunne benyttes til. I realiteten er dette opptil PT, det er tross alt de som bestemmer i hvilke tilfeller trafikkdata kan utleveres.

- Et element i en generell trend


Thomas Mathiesen

En gammel traver de fleste av våre voksne lesere nok kjenner godt til, var også tilstede - Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi. Mathiesen var opptatt av at vi skulle se Datalagringsdirektivet i kontekst.

Han mener direktivet er et element i en generell overvåkings- og registreringstrend. Nasjonale og internasjonale registrer over fingeravtrykk og DNA, stadig mer TV/video-overvåkning, lister over potensielle terrorister - eksemplene på denne trenden er mange.

Ifølge Mathiesen har det historisk vært tre trinn i overvåkningen. Først skulle man få tak i de "farlige", altså de som var mistenkt for kriminelle handlinger. Det neste trinnet var en risikoanalyse, der bestemte grupper (religion, politisk eller geografisk) ble overvåket mer enn andre. Det tredje trinnet, som vi ifølge Mathiesen er på vei inn i, er en registrering av alt og alle.

Som en som levde under okkupasjonen under andre verdenskrig, synes Mathiesen denne overvåkningen er svært skummel. Ikke fordi han tror dagens myndigheter har noen interesse av å overvåke borgerne utover graden å finne kriminelle, men fordi vi ikke har noen garanti for hva fremtidigde styresett vil benytte informasjonen til.

Da tyskerne kom til Norge i 1940, lå muligheten for forfølgelse av jøder helt åpne. Det fantes flere nasjonale registre der det var en egen kolonne for jøder, blant annet ble man registrert som jøde eller ikke-jøde i Televerkets oversikt over radiolisenser.

Dette var medvirkende til at okkupasjonsmakten deporterte over 50 % av jødene i Norge, langt mer enn i for eksempel Danmark. Mathiesen peker på at et liknende scenario er svært lite tenkelig i dag, men hans poeng er at vi ikke har noen garanti for hva fremtiden vil bringe.

Mot slutten av møtet var det en liten diskusjonsrunde i salen. Spesielt opphetet diskusjon ble det imidlertid aldri, da stort sett alle tilstede hadde samme oppfatning om direktivet. Med tanke på dette er det ganske trist at Kripos, Politiet eller noen andre representanter for myndighetene ikke møtte opp for å gi en motvekt til den utbredte negativiteten.

Alt i alt var det et veldig interessant møte hvor mange gode poenger kom frem. Vi vil takke de frivillige arrangørene - Alf Harald Sælevik, Simon Eriksen Valvik og de andre, som av eget initativ har bestemt seg for at befolkningen trenger informasjon. Det er så altfor lett å lukke øynene, da er det bra å ha noen som får oss til å åpne de.

Unge Venstre demonstrerte


Unge Venstre demonstrerer mot direktivet

Foran Stortinget møtte vi på en gruppe på rundt 15 personer som demonstrerte mot Datalagringsdirektivet. Demoen var arrangert av Unge Venstre, som med plakater og løpesedler ga klart uttrykk for at de mente direktivet er en inngrepen i personvernet.

Vi vil fortsette å holde dere oppdaterte på utviklingen i denne saken i tiden fremover. Vi anbefaler alle til å ta en god titt på Datalagringsdirektivet.no og andre kilder til informasjon rundt direktivet og den generelle registrings- og overvåkingstrenden.

Kommentarer (45)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen