10 fremtidsteknologier som kan gjøre maskinen din bedre

Dette er teknologier du bør merke deg.

Over de siste årene har forskere verden over tatt teoretisk fremtidsforskning opp fra tegnebrettet, og vist oss at de hver for seg har har potensialet til å gjøre store ting for de elektroniske enhetene vi alle tar og kjenner på i dag.

Selv om utviklingen av dagens datakomponenter går raskt, og maskiner blir stadig raskere, mindre og lettere, nærmer vi oss et par teknologiske barrierer. Grunnmuren all elektronikk i dag er laget på, silisiumstransistorer, kan ikke presses stort lenger. Samtidig koster det mye krefter å presse mer nytte ut av andre teknologier, som kjøleren som holder maskinen din kald og stillegående, eller minnebrikker som i de fleste tilfeller yter godt nok.

I kulissene på forskningslaboratoriene verden over lurer teknologier som ikke bare kan gjøre fremtidens produkt marginalt bedre, men tilby et skikkelig sprang innenfor hvert sitt felt.

Her følger en oversikt over de 10 av de mest spennende teknologiene det forskes på i dag:

SSD-er med «evig» liv

Ved å behandle minnet med varme, kan SSD-er leve tilnærmet evig.
Ved å behandle minnet med varme, kan SSD-er leve tilnærmet evig.Foto: Montasje

SSD-er slo gjennom for få år siden, og gir PC-en din langt bedre ytelse enn hva en tradisjonell harddisk kan stille med. De har imidlertid en begrensning, og det er levetiden. Det har forskere i Taiwan nå trolig funnet en løsning på, i form av en selvlegende lagringscelle.

Ved å plassere ørsmå varmeovner rundt om kring i minnet til SSD-en, kan man varme opp den mest sårbare delen av minnet til 800°C i noen få millisekunder. Dette herder minnet, og gir det flere hundre tusen ganger bedre levetid.

Les mer om varmeteknologien »

Ny databrikke er tusen ganger raskere

IBM har utviklet en foto-elektrisk transistor.
IBM har utviklet en foto-elektrisk transistor.Foto: IBM

IBM har klart å lage en halvleder som består av både elektriske og optiske komponenter, produsert med tradisjonelt utstyr.

Resultatet er brikker med tusen ganger bedre ytelse enn før. Hver brikke har optiske sendere og mottakere, som kan sende og motta data med en overføringshastighet på 25 Gbit/s. IBM har laget blokker med 50 enheter i seg, og kobler du to sammen har du en båndbredde på hele 1,2 terabit per sekund. Dagens teknologi kan bare stille med noen gigabit per sekund.

Les mer om databrikken »

Ekstra tynn superkjøler

Denne tynne enheten kan kjøle varm maskinvare.
Denne tynne enheten kan kjøle varm maskinvare.Foto: General Electric

General Electric har utviklet en ekstremt tynn kjøler, med god ytelse og lavt effektforbruk. Som om det ikke var nok skal den også være tilnærmet støyfri.

Kjøleren er tidligere brukt i flymotorer, og funger nesten som en lunge – den trekker kald luft inn før den samme luften blir dyttet ut varm. Den er veldig liten, og kan plasseres akkurat der det blir varmt i maskinen. Da slipper man store viftehus og varmeledende materialer som tar mye plass, noe som kan lede til tynnere maskiner.

Les mer om superkjøleren »

Halvledere av grafén

Norge er ett av landene som har kommet langt i utviklingen av grafén.
Norge er ett av landene som har kommet langt i utviklingen av grafén.Foto: AlexanderAlUS

Dagens halvledere, en av hovedelementene i enhver datamaskin, blir laget på silisium. Hele industrier er bygget på basis av dette, og materialet er selve kjernen i den moderne teknologiverdenen. Men Silisium-æraen er i ferd med å gå mot sin slutt, siden det er begrenset hvor mye mer man får gjort med materialet.

En av de mest spennende arvtakerne er stoffet grafén, der norske forskere var de første til en fremstille en veldig viktig komponent. På NTNU har de nemlig klart å lage halvledere av grafén, en av de mest elementære komponentene i all elektronikk.

Les mer om fremtidsteknologien her »

Memristorer setter SSD-er på sidelinja

Memristoren kan sette dagens minne på sidelinja.
Memristoren kan sette dagens minne på sidelinja.Foto: Hynix/HP

I over 40 år har forskere pønsket på hva de kan gjøre med en «memristor», og først i fjor gjorde blant annet HP et spennende gjennombrudd. Resultatet er en prototype på en ny form for lagringsteknologi som kan utklassere mye av det vi i dag kjenner, både vanlige minnebrikker, SSD-er og harddisker.

En memristor skal nemlig bli raskere og mer kompakt enn vanlig minne, den skal ikke miste data når strømmen kuttes og ytelsen skal være like god både under lesing og skriving – i motsetting til SSD-ene. På toppen av dette kan masseproduksjonen senke prisene helt ned til det lave nivået harddisker befinner seg på.

Les mer om memristoren »

Bli med til neste side, og se ytterligere fem spennende teknologier »

Kommentarer (11)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen