– Seriøse aktører vil betale E-moms

Statssekretær ved Finansdepartementet, Roger Schjerva. Foto: Esben Johansen

– Seriøse aktører vil betale E-moms

Finansdepartementet ser ingen grunn til E-moms-fritak for utenlandske tjenester.

Ove A. Vanebo, formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FPU), gikk i går ut med sterkt kritikk mot E-moms-loven.

– Det virker som om noen ikke har tenkt over den reelle konsekvensen av dette, sa han til Hardware.no.

Ove A. Vanebo, formann i FPU
Ove A. Vanebo, formann i FPU. Bilde: FPU.

Les hele intervjuet:
– Dette er en idiotisk skatteøkning

Den såkalte «E-moms-loven» tredde i kraft 1. juli. Dette er avgiftsbelegging av elektroniske tjenester fra utlandet, og innebærer at du nå må betale norsk moms på produkter slik som Spotify, spill fra Steam og e-bøker kjøpt via leverandører som Amazon.com.

Du kan selv sjekke

De utenlandske leverandørene av de digitale produktene eller tjenestene du kjøper skal nå betale 25 prosent av kjøpssummen i merverdiavgift (MVA) til Norge, via VOES Norway. Det betyr at flere utenlandske tjenester i verste fall nå kan bli 25 prosent dyrere.

– Ansvaret for beregning og betaling av norsk merverdiavgift skal ligge hos tilbyderen av elektroniske tjenester. Regelendringen fører derfor ikke til ekstra arbeid for kjøpere av tjenestene, forteller senior kommunikasjonsrådgiver ved Skatteetaten, Eva Karin Dahle Rabben, til Hardware.no.

Det er Skatteetaten som har ansvaret for det praktiske rundt ordningen, slik som registrering og kontroll av avgiften.

– Det virker som man tar det som en selvfølge at selskapene registrerer seg selv. Det er ganske naivt, uttalte Vanebo.

Statssekretær ved Finansdepartementet, Roger Schjerva, er uenig i dette.

– Ordningen har vist seg å fungere i andre land og er kjent for aktører utenfor Norge, forteller han til Hardware.no. Han understreker videre at de forventer at seriøse aktører vil innordne sin virksomhet i samsvar med regelverket.

– Tilbyderen fra utlandet har i motsetning til næringsdrivende i Norge ingen plikt til å utstede salgsdokument hvor merverdiavgiften skal spesifiseres. Norske borgere kan trygt handle med utenlandske tilbydere og trenger ikke å foreta noen undersøkelser av om tilbyder er registrert eller ikke, sier Schjerva.

Om du imidlertid vil kontrollere, finnes det muligheter.

– Ved henvendelse til Skatteetaten er det mulig for den enkelte å få vite om et firma har registrert seg eller ikke, forteller Dahle Rabben.

Senior kommunikasjonsrådgiver ved Skatteetaten, Eva Karin Dahle Rabben.
Eva Karin Dahle Rabben, Senior kommunikasjonsrådgiver ved Skatteetaten.

Skatteetaten presiserer samtidig at «en aktør kan overholde sine plikter etter merverdiavgiftsreglene, selv om han ikke har registrert seg etter den nye ordningen». Butikker kan alternativt være registrert via en representant i merverdiavgiftsregisteret, fremfor via VOES Norway.

Etaten trekker også frem at beløpsgrensen på 50 000 kroner for avgiftspliktig omsetting fortsatt gjelder. Omsetter den utenlandske butikken for mindre enn dette av avgiftspliktige varer til norske kunder, er det ikke nødvendig å tenke på loven.

Et avgiftshull

Både statssekretæren og Skatteetaten understreker at du som kjøper i utgangspunktet ikke har noen aktsomhetsplikt. Det er selgeren som skal ta seg av avgiften – så sant du ikke konsekvent prøver å forlede selgeren ved for eksempel å utgi deg for å bo et annet sted enn i Norge.

Hovedformålet med reglene skal være å gi like konkurransevilkår for norske og utenlandske tilbydere av elektroniske tjenester. Statssekretæren ser på dette som et tidligere avgiftshull som nå har blitt tettet.

– Det har aldri vært et ønskelig fritak, men en konsekvens av at man ikke har hatt oppkrevingsmekanismene på plass.

– E-bøker støttes på mange andre måter

Vanebo ser på E-momsen i sammenheng med E-bøker som «en brekkstang for å innføre videre avgifter på tradisjonelle bøker».

Med E-moms-loven har E-bøker blitt definert som en tjeneste, og er dermed ikke avgiftsfrie slik tradisjonelle bøker er. Schjerva peker til at internasjonale retningslinjer sier at digitale produkter skal anses som tjenester når det er snakk om «indirekte skatter».

Vanebo omtaler dette som en generelt merkelig situasjon, fordi Regjeringen tidligere har vært opptatt av å støtte kulturprosjekter.

– Hovedformålet med merverdiavgiften er å skaffe staten inntekter, sier Schjerva. Han mener det er problematisk å gi E-bøker momsfritak blant annet fordi E-bøker og E-aviser kan smelte sammen med andre produkter som film, musikk, bilder og spill, noe som i sin tur vil redusere momsinntektene.

Han påpeker videre at problemet ligger i at det er vanskelig å trekke grenser, selv om innholdet er det samme.

– Våre 40 år gamle fritak stammer fra en tid da det var enkelt å fastslå rekkevidden. Selv om det å definere en bok eller en avis har bydd på problemer, er nok mange enige i at det vil være betydelige vanskeligere å skille en E-bok eller en E-avis fra annet digitalt innhold. Et fritak må nødvendigvis avgrenses etter innhold.

Schjerva mener momsfritak for E-bøker er et spørsmål om indirekte statlig støtte og hvordan fellesskapets midler skal brukes. Han ønsker heller at diskusjonen skal gå på om E-bøker skal få støtte og eventuelt hvordan, noe som hører til ordinære budsjettforhandlinger. De digitale bøkene kan støttes på mange andre måter enn gjennom momssystemet, trekker han frem.

– De uttrykkelige fritakene for bøker og andre varer har ikke vært tema for arbeidet (med E-moms-loven, red. anm.) og Regjeringen har uttalt at de ønsker å opprettholde dagens støttenivå til litteratur, sier Schjerva.

Innkreving kan bli en utfordring

I debattene som har rast i begge retninger etter at loven tredde i kraft, har det en rekke ganger blitt stilt spørsmål ved hvordan loven skal kunne håndheves, når aktørene befinner seg utenfor Norge.

– Merverdiavgiftskravet kan innfordres med bistand fra andre land vi har skatte- eller bistandsavtaler med, og som har forpliktet seg til å innfordre merverdiavgiftskrav på anmodning fra norske myndigheter, kan Dahle Rabben fortelle.

Skatteetaten ser samtidig at det vil bli utfordringer med kontroll, sanksjoner og innfordring når selskapet befinner seg utenfor norsk tvangsjurisdiksjon.

– Avhengig av forholdene i den enkelte sak, vil det likevel være mulig å føre kontroll, ilegge sanksjoner og innfordre eventuell ikke betalt merverdiavgift også overfor utenlandske næringsdrivende uten tilknytning til Norge, avslutter Dahle Rabben.

En uholdbar situasjon

På spørsmål om Finansdepartementet er redde for at dette vil føre til økt ulovlig nedlasting, betegner Schjerva det som uholdbart at norske produkter skal ha dårligere konkurransevilkår enn utenlandske produkter.

– Det er ingen gode grunner for at utenlandske tjenester skal være unntatt moms i Norge. Og det er heller ingen god grunn til at store deler av denne næringen ikke skal betale moms, slik som alle andre næringer gjør, selv om dette vil øke prisen for forbrukerne.

– Frykt for ulovlig nedlasting kan ikke være årsaken til å opprettholde et uønsket momsfritak. Årsakene til at noen velger å laste ned ulovlig kan være mange, og ikke utelukkende pga prisen, mener Schjerva.

Disse tjenestene er rammet:
Se hva E-momsen betyr for deg

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen