– Mobilen ''koker'' ikke hjernen din

Verdens helseorganisasjon, WHO, har nylig funnet ut at de ikke lenger kan si at strålingen fra en mobiltelefon med sikkerhet er ufarlig, og dermed har de plassert mobilstråling i båsen som sier at mer forskning trengs for å klargjøre dette.

Det gjør at mobiltelefonen er kategorisert som mulig kreftfremkallende sammen med en rekke stoffer som virker fryktinngytende på de fleste. Da er det ikke rart mange blir skeptiske.

Det hjalp nok heller ikke at medier i titler og ingresser både beskrev mobilstråling som like farlig som bly, eksos og kloroform og skrev at mobilstråling får hjernen til å koke.

La oss først og fremst bringe problemstillingen ned på bakkenivå:

Kloroform er noe vi vet er farlig. WHO har aldri sagt at mobilen er like farlig.
Kloroform er noe vi vet er farlig. WHO har aldri sagt at mobilen er like farlig.

Nei, det er ikke like farlig som å spise bly

Bly er et tungmetall som lett fører til blyforgiftning ved inntak. Eksos har mange negative virkninger som lungene misliker sterkt, og man dør av å få i seg noe særlig over 15 gram kloroform. Å sette mobiltelefonen i samme bås høres fatalt ut.

WHO har satt mobiltelefonen i båsen "mulig kreftfremkallende". Man vet heller ikke om bly, kloroform eller eksos fører til kreft - man vet bare at de er livsfarlig på andre måter. Disse er også i båsen "mulig kreftfremkallende".

WHO sier altså ikke at mobilen kan være like farlig som kloroform, men at man ikke kan se bort ifra at noen av disse kan være kreftfremkallende. Sammenligningen mot de farlige stoffene er altså bare et virkemiddel for å få deg til å klikke på saken.

Det skal mer varme til for å koke hjernen.
Det skal mer varme til for å koke hjernen.

Nei, hjernen din koker ikke

En mobiltelefon som stråler så mye som det maksimalt lovlige, slik at hodet ditt absorberer 2 watt per kilogram vev, kan varme opp hodet ditt med 0,1 grader celcius i umiddelbar nærhet av antennen. Hjernen din koker ikke med mindre du varmer den opp med mer enn 50 grader over vanlig kroppstemperatur, avhengig av lufttrykket. På toppen av det hele har kroppen en tendens til å tåle oppvarming, og regulerer temperaturen helt selv.

Riktignok varmer det også opp hodet å holde en gjenstand, enten det er en mobiltelefon eller en trekloss, mot øret. Men nok til at hjernen koker er det altså ikke.

Nokia Mobira Talkman fra 1985 stråler mer enn mobilen din.
Nokia Mobira Talkman fra 1985 stråler mer enn mobilen din.

Mobilen er ikke lenger ny

Vi har levd med mobiltelefonen i mange år. Den har nærmest vært allemannseie i de siste femten årene, mens mange har brukt mobilen siden 80-tallet - da mobilstrålingen var svært mye høyere.

Hadde mobilen kokt hjernen og kastet rundt seg med kreftsvulster burde vi sett en klar økning av disse problemene. Det gjør vi altså ikke.

Nå som vi har tonet ned de verste overskriftene i mediebildet begynner det å bli på tide å se på de faktiske problemstillingene.

  • Ifølge noen forskere kan mobilstråling føre til kreftsvulster av typen gliomer
  • El-overfølsomme i Norge beskriver en rekke symptomer når de utsettes for elektromagnetisk stråling

Kreftsvulsten

Den siste nyheten innen mobilstråling var at en gruppe på 31 forskere har konkludert om at man ikke kan se helt bort ifra fare for at mobilstråling har en sammenheng med utvikling av kreft. WHO har skrevet at det fins en begrenset risiko for gliomer, men tilfeldigheter kan være årsaken til resultatene i studien som viste dette.

Kun løsrevne tall

Studien stammer fra Interphone, som skriver at det ikke er noen økning i risiko basert på deres studier totalt, men at enkelte løsrevne tall kan tyde på det. Dermed kan man ikke se bort ifra det.

At mobilstråling øker sjansen for å få gliomersvulst er altså kun en hypotese, og hverken Interphone eller WHO har sagt noe annet. Ingen har klart å bevise at mobilstråling øker sjansen for å få kreftsvulst.

El-overfølsomme sliter med elektromagnetisme.
El-overfølsomme sliter med elektromagnetisme.

El-overfølsomhet

– Jeg blir brennende varm i ansiktet når jeg setter neg ved PC-en. Andre får hodepine, muskelkramper, hjerteflimmer eller lignende, og symptomene er lett identifisertbart for oss, forklarte Solveig Glomsrød, leder i Foreningen for el-overfølsomme, i forbindelse med et seminar om mobilstråling i 2008.

Dette er faktiske symptomer mange opplever i forbindelse med elektromagnetiske felt - både høyfrekvente, for eksempel mobilstråling, og lavfrekvente, for eksempel strømnettet, lysrør og lignende.

– Ikke direkte årsak

Lavfrekvente el-felt kan ikke være årsaken til symptomene, ifølge Statens strålevern. Vitenskapen er ikke i stand til å forklare hvordan elektromagnetiske felt skal kunne påvirke organismer slik at det resulteter i symptomene som oppleves, og man anser det som bevist at de elektromagnetiske feltene fra strømnettet ikke er en årsak eller en medvirkende årsak til symptomene.

Blant annet har man brukt en rekke blindtester med mange el-overfølsomme for å komme til konklusjonen.

Når det gjelder høyfrekvente elektromagnetiske felt som mobilstråling har imidlertid ikke Statens strålevern konkludert. De fleste av studiene har ikke påvist noen effekt, men fordi resultatene ikke er entydige sier ikke det statlige organet noe håndfast.

Det er altså vanskelig å forstå hvorfor el-overfølsomme opplever disse symptomene. Ofte er årsakene forskjellige fra person til person. Mens noen har sykdommer som kan føre til lignende plager er det tegn til at andre opplever symptomene på bakgrunn av fysiske og psykososiale miljøfaktorer, ifølge Statens strålevern.

En fellesnevner hos mange el-overfølsomme er at det ofte er en ubalanse i den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt, men forskerne har ikke funnet ut om dette er en årsak eller konsekvens.

Om mobilstråling

Radiobølger og elektromagnetiske felter er overalt rundt oss. TV-antenner, radioantenner, transformatorkiosker, høyspentlinjer, lystoffrør, komfyren, PC-en og bilen er eksempler på dagligdagse ting som avgir elektromagnetisk stråling.

Den desidert sterkeste strålingen vi utsetter oss for er sola, som er så kraftig at den varmer opp huden betydelig med sin energi på over 1000 watt per kvadratmeter når den når jorda. Imidlertid er strålingen så høyfrekvent at det bare er huden som opplever den direkte oppvarmingen.

En basestasjon som for GSM stråler 250 watt per kvadratmeter akkurat i området rundt selve basestasjonen, men dersom du står ti meter unna er strålingen redusert til bare én prosent av denne verdien.

En Wi-Fi-basestasjon stråler omtrent 0,1 watt per kvadratmeter, eller 0,001 watt per kvadratmeter dersom du står 2,5 meter unna antenna.

Det er når du snakker i mobilen langt fra mobilmastene at du utsetter deg for mest stråling.
Det er når du snakker i mobilen langt fra mobilmastene at du utsetter deg for mest stråling.

Aktivt bruk

Det er når du bruker utstyr som stråler aktivt at du utsetter deg for sterkest stråling til daglig, med unntak av sola, siden du gjerne befinner deg et stykke unna de store basestasjonene. En bærbar PC som står en halv meter unna deg avgir 0,03 watt per kvadratmeter.

Mobilen din stråler mellom 0,1 og 1 watt per kvadratmeter, og er dermed den kraftigste kunstige mobilstrålinga vi utsetter oss for. Den stråler mest når dekningen er svak og minst når dekningen er best. Jo flere basestasjoner, jo mindre stråling utsettes du for når du snakker i mobilen.

Ikke-ioniserende

All denne strålingen er ikke-ioniserende. Det vil si at strålingen ikke har energi nok til å ioniserer materie. Ioniserende stråling kan virke inn på DNA-et, og det er en klar sammenheng mellom effektiv dose ioniserende stråling og risiko for å utvikle kreft.

Man har ikke funnet sammenheng mellom ikke-ioniserende stråling og utvikling av kreft.

Usikkerheten råder.
Usikkerheten råder.

Konklusjon?

Hypotesen om at mobilstråling muligens er kreftfremkallende har stått på stedet hvil i mange år, og lite tyder på at det blir bevist noe som helst. De fleste studier har ikke funnet noen sammenheng mellom mobilbruk og kreft, men det er ikke godt nok til å kalles motbevis. Dermed skal det godt gjøres å motbevise hypotesene.

Samtidig er det lite som tyder på at man kan bevise hypotesene. De mulige sammenhengene i enkelte forskningsresultater er innenfor det som kan være feilmarginer og tilfeldigheter. Resultatene er altså ikke tydelige nok til å konkludere. Bak hver skremmende overskrift i tabloidavisene er det dette som har vært tilfelle.

At de mystiske hypotesene og usikkerhetene blir stående gjør at emnet fortsetter å være interessant i all overskuelig fremtid. Dermed er det stor sjans for at du kommer til å klikke på en av de følgende lenkene:



Einar Eriksen
Journalist, Amobil og Mobilen

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen