– Har du gjort ditt digitale årsregnskap?

Det blir ikke ubetydelige summer, viser regnestykket til Johan Høgåsen-Hallesby.

I det 2011 ebber ut har jeg gjort opp regnskap for det private, digitalforbruket* i min husholdning.

Alle de små kjøpene gjennom året blir til en ikke ubetydelig sum totalt og kanskje mer interessant, det digitale medieforbruket mitt alene ser ut til å ha passert det som regnes som et gjennomsnittlig tradisjonelt mediekonsum.

Her er noen anslag skutt fra hofta…

Digitale produkter og tjenester

Av det totale forbruket på digitale tjenester kan man definere ca 80% som direkte medieforbruk. De resterende er støttetjenester (VPN/DNS) for å muliggjøre bruk av amerikanske innholdstjenester som f.eks. Netflix og Pandora og dels skytjenester for sikkerhet, lagring, synkronisering og mediedeling (Backblaze, Dropbox, iCloud).

Der 60% av utgiftene går over selvfornyende abonnementer jeg sjelden tenker på, er de resterende kjøpene enhetsbasert. Jeg har også inkludert digitale magasinabonnementer her i og med at de er utgavebaserte. Man kan selvfølgelig diskutere om apper kan regnes som media, men de sorterer hvertfall innenfor stykkjøp.

Det gamle vs. det nye regnestykket

I sum betyr dette at vår kostnad på digitale tjenester og innhold er (ouch!):

Ser vi derimot på de norske, gjennomsnittlige utgiftene til det tradisjonelle (ikke-digitale) mediekonsumet for en husholdning som min, ligger den på ca. 9.000 årlig, eller 750kr/mnd. (Aviser/magasiner 36%, TV/Film 28%, Bøker 22%, Musikk 14%).** For ca 5 år siden var dette nærmere sannheten for min del, med unntak av musikk som allerede da primært var digitalt. Deretter fulgte noen år der jeg brukte mindre penger totalt (sa opp avis/magasin-abonnementer, kjøpte mindre fysisk musikk etc), før det steg igjen rundt 2009-10 pga App Store, Spotify Premium, Netflix Streaming m.m.

Bevegelsen fra det tradisjonelle til det digitale skjer også på makronivå, særlig i underholdningssegmentet av mediekonsumet. Time melder om et billettsalg på kino som ikke har vært lavere siden 1995 og The Economist anslår at 30% av en global omsetning på $412bn vil være digitale i 2012. I dag er det vanskelig å gjøre nøyaktige sammenligninger i et norsk marked da SIFO har mediekonsum fordelt under flere kategorier som også inkluderer annet forbruk. Tilsvarende fokuserer SSB i sin forbruksundersøkelse (2007-2009) på ting som CD/Kassetter og tar i liten grad høyde for digitale tjenester og kjøp. Jeg håper vi i løpet av de neste årene vil se en justering av kategoriene som bedre reflekterer, og lar oss lese ut mer om digitaliseringen av medieforbruket.

Hva blir digitalforbruket i 2012?

I 2009 sluttet jeg å betale for bildetjenesten Flickr, i 2010 terminerte jeg abonnementet på tv-serieløsningen Hulu+ og i 2011 avslutter jeg abonnementet på lesetjenesten Readability. I 2012 håper jeg filmtjenester som f.eks. Netflix blir tilgjengelig i Europa så jeg slipper å kjøpe tjenester for å omgå dagens geo-sperrer. Av tradisjonelle medier kommer jeg til å si opp mitt siste avisabonnement i 2012, men regner med at TV-abonnementet i dagens form kommer til å leve videre minst et par år til.

Men hvilke nye tjenester kommer vi til å betale for i 2012? Den nye radioen vi fikk til jul integrerer med digitale tjenester, så en premium-subscription på Last.fm vil nok bli lagt til i folden. Bøker vil nok stort sett bli kjøpt på Kindle i 2012 også, men jeg regner med å bruke penger hos flere TV/Film-aktører i 2012. De utgavebaserte avis og magasinene kommer jeg nok til å kjøpe mindre av digitalt, men skulle det dukke opp premium modeller innen aggregator/kurator-tjenester som f.eks. Flipboard, Zite o.l. vil jeg være villig til å tegne et abonnement der.

Dette var mine tall – hvordan ser det ut for deg?

  • Hvilke digitale tjenester/produkter/innhold betaler du for i dag?
  • Hva er er størrelsen på det digitale forbruket ditt (ca)?
  • Hvor vil du legge igjen kroner i 2012?

* Digitale tjenester og innhold jeg betaler for. Inkluderer ikke hjemmets infrastruktur som telefon, bredbånd etc. eller tradisjonell kringkasting som kanalpakker fra kabel-tv selskaper.

** Ca.-tall basert på SSB, SIFO, mfl.

Denne saken har også blitt publisert på Making Waves' hjemmesider.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen