– Ett år på skolebenken holder ikke

Skal vi ha en IKT-utdanning for fremtiden, må IKT-servicefag utvides til to år, skriver Amund Espelien.

I dag må de som skal gå IKT-servicefag velge mellom elektrofag, service og samferdsel, medier og kommunikasjon - eller noe enda mindre relevant - i sitt første år på videregående skole. Hvorfor har vi ikke et eget studietilbud på VG1 for IKT-fag?

I Hardware.no har vi hatt IKT-lærlinger siden høsten 2003. Åtte år senere er det mye som er forandret i IT-verdenen, men lite som er gjort med fagbrevet i IKT. Nå er det på høy tid å gjøre IKT-utdanningen i videregående skole til en fullverdig fagutdanning som kan friste både næringsliv og elever.

IKT-utdanningen består i dag av to år videregående skole og to år opplæring i bedrift (lærling), som gir eleven fagbrev i IKT-servicefag. Av de to årene på skole er det kun det andre året som er rettet mot IKT, og det er her hovedproblemet ligger. Med det behovet vi har for IKT-kompetanse i Norge, og den horden vi har av dataentusiaster blant norsk ungdom, burde vi for lengst hatt et studietilbud i den videregående skole som bygger opp om IKT-interessen fra første skoledag.

Det som startet som IKT-driftsfag byttet navn til IKT-servicefag i 2007. Faget fikk ny læreplan med noen mindre justeringer, men utdanningsløpet er det samme. Læreplanendringene innebærer at faget har større fokus på service og går mindre i dybden på maskinvare og nettverk. Etter min mening er det et steg i feil retning. For videregående-elever med stor interesse for data, fremstår den nå som en lite attraktiv fagutdanning .

Nå er det på tide å løfte IKT-utdanningen i videregående skole til et nytt nivå. Gi elevene et eget studievalg for IKT allerede i sitt første år på videregående!

Stor betydning for bedriftene

Gode lærlinger har alt å si for at bedrifter skal legge ned mer ressurser og utvide sine lærlingordninger. Bedriftene vil merke stor forskjell på om lærlingene har ettårig eller toårig IKT-utdannelse fra skolen. IKT er i dag så bredt og krevende fagområde at ett år relevant skole blir et absolutt minimum.

Samtidig kan bedriftene gjøre mye for å få IKT-faget mer attraktivt. Den viktigste faktoren er at IKT-elevene får en bra læreplass, og at færrest mulig må erstatte lærlingetiden med ett år ekstra på skolebenken. Om antallet IKT-elever økes må dette gjøres i takt med at bedriftene tar i mot flere lærlinger.

Med lite faglig og teoretisk innhold i IKT-servicefag, og en viss fare for å ende opp uten læreplass, tror jeg mange elever blir anbefalt, eller ser seg nødt til, å velge alternative utdanninger. Det nærmeste alternativet som finnes innenfor dette fagområdet er en høyskoleutdanning i IKT, en betraktelig mer teoretisk utdanningsvei. Når det er sagt, er det ikke slik at jeg er i mot høyere utdanning, heller tvert i mot. Jeg tror mange elever vil få en uslåelig og meget verdifull bakgrunn med et IKT-fagbrev (inkl. 2 år lærling) etterfulgt av en høyskoleutdanning. Lærlingtiden gir mye praktisk erfaring, som kommer godt med i høyskoleutdanningen.

Når lærlingkandidatene kan skilte med to års IKT-utdannelse fra videregående skole vil de være langt mer attraktive for næringslivet. Samtidig vil utdannelsen se langt mer interessant ut for datainteressert ungdom som skal søke seg fra ungdomsskole til videregående.

Vi ønsker oss en fullverdig IKT-utdannelse med to år skole og to år læretid. Det fortjener både næringslivet og elevene.

Kommentarer (92)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen