- Du må betale for å overvåkes

Venstre, Teknologirådet og Datatilsynet hadde invitert til storstilt diskusjon i går.

Temaet var det mye omtalte Datalagringsdirektivet.

Les alt om Datalagringsdirektivet her.

Storstilt oppmøte
Det var ikke små aktører som var møtt opp for å redegjøre for sin holdning til det mye omtalte direktivet.

På plass var, foruten initiativtakerne, Kripos, Telenor, Justisdepartementet, Senter for europarett og Samferdselsdepartementet.

Formålet var å bringe frem de forskjellige aktørenes holdninger til direktivet. Temperaturen ble etter hvert høy.

Noen enighet ble det derimot ikke.


Georg Apenes og Erik Lanhstein fra Samferdselsdepartementet diskuterer før møtet starter.

"1984" kan bli realitet
- Da jeg i 1984, på ungdomsskolen, leste George Orwell sin bok "1984" ble det mye diskusjon i klassen. Min klasse konkluderte da med at et slikt marerittsamfunn som George Orwell tegner opp ikke går an. Grunnen var at vi klarer aldri samle så mye informasjon om et enkeltindivid som gjør slik overvåkning mulig, innledet Venstres Trine Skei Grande.

- Nå er det mulig, fortsatte hun.


Trine Skei Grande fra Venstre bekymrer seg for at Orwells "1984" kan bli en realitet.

Slik startet gårsdagens debatt om hvorvidt Datalagringsdirektivet er en nødvendighet eller et onde. På den ene siden stod Kripos og Politidirektoratet som påpeker at lagring av tele- og internettkommunikasjon er svært viktig for oppklaring av saker.

I hele 80 prosent av etterforskningene tar politiet i bruk slike data forklarte assisterende kripossjef, Kjetil Haukaas. Han mente en utvidelse av dagens system, hvor teletrafikk blir lagret for faktureringshensyn, er på høy tid.


Vidar Refvik fra politidirektoratet og Kjetil Haukaas fra Kripos mener direktivet er nødvendig for å bekjempe kriminalitet mer effektivt.

Ikke snakk om statlig overvåkning
På samme side stod Justis- og politidepartementet representert ved Gry Steen Hvidsteen. Hun og departementet mener overvåkningsperspektivet har blitt overdrevet i denne debatten.

- Personvernet vil bli ivaretatt. Eksempelet om at gjennomføringen av direktivet vil være som å utplassere politi ved alle landets postkontorer, som noterer navnet på den som sender brev til hverandre er, etter departementets syn, en lite treffende beskrivelse av situasjonen. Det er ikke politiet som skal samle inn og lagre data. Lagringen skal tvert imot foretas av tele- og nettleverandørene, påpekte hun.


Gry Steen Hvidsteen mener det ikke er snakk om noen form for overvåkning.

Om det beroliger skepsisen til direktivet at personer fra Telenor, Tele 2 eller Nextgentel blir utplassert ved postkontorene, unnlot hun derimot å kommentere.

Lett å komme unna
For det norske folket var det likevel Telenor som kanskje kom med den viktigste innlegget i debatten. Direktivet er nemlig basert på at publikum benytter seg av de nettlinjer og teletjenester de har blitt tildelt.

Om kriminelle benytter seg av ditt åpne nettverk eller for eksempel en maskin på et offentlig bibliotek vil hele systemet falle sammen.

Du må betale for "mappa di"
Direktivet kan dermed ende opp med å bli en kostbar affære, med liten reell effekt ovenfor de kriminelle den er ment å treffe. IKT-Norge har regnet ut at implementeringen av direktivet vil ha en prislapp på 250 millioner norske kroner. Dette er et svakt anslag, ifølge dem selv.

Den regningen er ikke Telenor interessert i å legge ut for.

- Det er klart at det er forbrukerne som vil få regningen. Konsekvensen blir at folk vil måtte betale for sin egen personlige mappe. Vi driver teletjenester kommersielt. Når vi blir pålagt den type lagring som dette, så er det klart at det vil føre til at kundene må betale, forklarte Svendsen.


Du må ta regningen sier Berit Svendsen fra Telenor.

I realiteten vil du da, selv om du er en lovlydig borger, måtte betale for din egen overvåkning.

- Lagrede data vil bli brukt
Datatilsynets direktør Georg Apenes var også behørig til stede. Han gjentok sitt klare ståsted om at datalagringsdirektivet er et svermeri med totalitære samfunn.

Han advarte også sterkt mot faren for at en utvidelse av lagring av trafikkdata vil også medføre et større press for tilgang fra både politi og andre aktører. Ikke minst påpekte han faren for at slike data vil kunne lekke ut ved uhell eller utro tjenere.

Et samfunn inspirert av Stasi?
Han slo fast at Datalagringsdirektivet utgjør en trussel for det demokratiet og borgernes rettigheter, og at disse rettighetene ikke kan krenkes i jakten på et lovlydig samfunn

- En viss Erik Mielke pleide å si "For å være sikker må man vite alt". Erik Mielke var ikke ansatt i justisdepartementets lovavdeling, men derimot var han sjef for Stasi fra 1957 til 1985, påpekte han til slutt i sitt innlegg.


Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, frykter for demokratiet om datalagringsdirektivet implementeres.

Justisdepartementet var neppe glade for denne sammenligningen.

Diskusjonen ikke over
Noen enighet kom altså ikke i denne omgang. Men det blir spennende å se hvordan Samferdselsdepartementet vil vektlegge de forskjellige argumentene i sin behandling av Datalagringsdirektivet.

Tidligere har de sagt at de vil forsøke å unngå en implementering. Hvordan EU vil reagere på dette er foreløpig uklart.

Les også:
Vil informere om overvåkning
.
Staten vil unngå overvåkning.

Maner til opprør
.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen